Startside > Bilder > Medisinplanter > Kermesbær  

Kermesbær er en illeluktende flerårig urt som kan nå en høyde på 3 m, og som er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Av planten benyttes primært røttene som medisin, men også bærene blir anvendt. Røttene brukes friske eller tørket i avkok, flytende ekstrakter, pulver, oljeuttrekk, grøtomslag og tinktur. Unge blad og skudd har blitt brukt som mat, men de må tilberedes rett for ikke å være giftige. Et rødt fargestoff utvinnes fra fruktene og brukes som konditorfarge. Det homeopatiske middelet Phytolacca blir laget av planten.

Kermesbær var mye brukt av indianere og europeiske bosettere som grøtomslag på hudsykdommer, sår og svulster. Planten ble også brukt innvortes mot smerter, som et antirevmatisk middel. Indianerne brukte roten for å fremkalle brekninger, og som hjertestimulerende middel og avføringsmiddel. Urten er en kraftig medisin som er giftig i store doser. Fruktene har en lignende, men mildere virkning enn røttene.

På luftveissystemet virker urten styrkende på immuniteten og bekjemper akutte og kroniske infeksjoner, og den kan brukes mot sår hals, halsinfeksjoner, forkjølelse og influensavirus. Kermesbær inneholder fytolaccosider som har kraftig avgiftende og betennelsesdempende virkning og kan brukes ved kroniske revmatiske lidelser som artritt. Urten virker immunstyrkende og rensende ved at den støtter lymfesystemet i dets avgiftende virkning. Den kan brukes ved opphovnede lymfekjertler, betente mandler, kusma og opphovnede og betente bryst. Utvortes har urten sopphemmende, antiseptisk og betennelseshemmende virkning og har vært brukt i form av vask, grøtomslag eller salve ved hudplager som fotsopp, hemoroider, åreknuter, hevelser, forstuinger og strekkskader.

De unge bladene og stilker av kermesbær blir spist som en vårgrønnsak i deler av det østlige og sørlige USA, men de må kokes i 30 minutter i minst to forskjellige vann og kokevannet må helles bort for å minimere muligheten for forgiftning. Selv om bærene også er giftige, har de blitt brukt til å lage saft og gelé.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad