Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ASHWAGANDHA   

ASHWAGANDHA
Withania somnifera
 
ANDRE NORSKE NAVN
Denne planten har ikke fått noe godt norsk navn, derfor brukes det indiske navnet Ashwagandha og det vitenskapelige slektsnavnet Withaina som norske navn. Et annet norsk navn på planten er indisk ginseng, men dette navnet bør ikke anvendes, da betegnelsen ginseng bare skal brukes på arter tilhørende planteslekta Panax.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Withania somnifera (L.) Dunal.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Withania.
DANSK:  Withania / Blærebæger.
ENGELSK:  Ashwagandha / Winter cherry / Clustered wintercherry / Indian ginseng / Withania.
TYSK:  Ashvaganda / Schlafbeere / Indischer Ginseng.
SPANSK:  Oroval.
HINDI:  Ashwagandha.
 
FAMILIE
Søtvierfamilien (Solanaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av ashwagandha

BOTANISK BESKRIVELSE
Ashwagandha er en eviggrønn busk som blir opptil to meter høy. Den har ovale, saftfulle blad og små grønne eller gulaktige blomster som etterfølges av røde bær med gule frø. Bærene er innkapslet i et papiraktig beger.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i India, middelhavsområdet og Vest-Asia. Planten dyrkes til medisinske formål, særlig i Australia, Øst-Asia og Afrika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Withaniae somniferae radix: Ashwagandha-rot. Den tørkede roten pulveriseres og det kan lages standardiserte ekstrakter og tinkturer av den. Av bladene lages et pulver som brukes ved anemi. Bærene tygges i India under rekonvalesens.
 
INNHOLDSSTOFFER
Steroidale forbindelser, inkl. laktoner (withaferin A, sitoindosid IX, X) og acylsteryl-glykosider (sitoindosidene VII, VIII). Dessuten alkaloider av tropan-type (tropin, pseudotropin) og andre alkaloider (inkl. isopelletierin, anaferin). Det sies at planten er rik på jern.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt / Varm og fuktig.
Adaptogen, immunstyrkende, generelt styrkende, yang-tonikum, nerveberoligende, appetittstimulerende, avførende,  urindrivende, astringerende, vevsoppbyggende, afrodisiakum, bedrer fertiliteten, betennelseshemmende, krampeløsende, antibiotisk, antioksidant og blodtrykksenkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Stress, søvnløshet, tretthet, nervøs utmattelse, overarbeid, blodmangel, hukommelsessvikt, ufruktbarhet, impotens, nervøsitet, multippel sklerose, psoriasis, betennelser, revmatisme, betente ledd, leddgikt, sår, byller, hevelser, høyt blodtrykk, astma, bronkitt, innvollsorm, kreft og grått hår.
 
 
ASHWAGANDHA

Ashwagandha blir ofte kalt "indisk ginseng", da planten i ayurvedisk (indisk) medisin brukes på omtrent samme måte som ginseng (Panax ginseng) anvendes i tradisjonell kinesisk medisin. Planten har vært brukt i mer enn 2500 år som et vitaliserende middel, og i våre dager blir urten plassert i kategorien adaptogener. Den virker foryngende, balanserende, styrkende og beroligende på nervesystemet. Planten kan brukes til å motvirke tretthet, nervøs utmattelse og hukommelsessvikt. Urten har også ry som et afrodisiakum for både menn og kvinner, og antas å kunne beskytte mot sterilitet hos menn. 

Plantens indiske navn ashwagandha blir sagt å skulle bety "lukten og styrken til en hest" og henspeiler på plantens bruk som et afrodisiakum. Den er også et mildt beroligende middel som kan fremme en rolig søvn. Den søvnfremmende effekten gjenspeiles i det vitenskapelige artsnavnet somnifera (= søvndyssende). Urten er utmerket å bruke ved kroppsbygging og ved alle former for utholdenhetsidretter, da den gir styrke og et energitilskudd som varer lenge. For unge mennesker passer ashwagandha bedre enn ginseng, som kan virke altfor stimulerende.

Kan være nyttig ved kreftbehandling

Det er utført omfattende forskning på ashwagandha-planten i India. Undersøkelser fra 1965 viser at alkaloidene i planten virker beroligende, senker blodtrykket og nedsetter hjerterytmen. Forskning har vist at withanolider, som minner om kroppens egne steroidhormoner, er betennelseshemmende og begrenser veksten av kreftceller. Ekstrakter av ashwagandha kan også øke kreftcellenes følsomheten overfor stråleterapi. Den spesielle egenskapen å kunne beskytte friske celler samtidig som den gjør kreftceller mer mottagelig for behandling, gjør at ashwagandha kan komme til å spille en sentral rolle ved kreftterapier. Det trengs imidlertid flere studier for å kunne fastslå om disse gunstige egenskapene lar seg utnytte i praktisk terapi.

En kraftig antioksidant

Planten kan vise seg nyttig ved kroniske betennelsessykdommer som lupus og kronisk leddgikt. Forsøk fra 1980-årene viste at planten øker hemoglobinnivået, hemmer utviklingen av grått hår og hjelper pasienter til å komme seg etter langvarig sykdom. Dyrestudier har vist at ashwagandha kan begrense skadene av frie radikaler gjennom sin virkning som en antioksidant.

Bruk av ashwagandha i ayurvedisk medisin

Ashwagandha brukes i ayurvedisk medisin på grunn av sine styrkende egenskaper, og da særlig for dens evne til å gjenopprette vitaliteten ved lidelser som har oppstått på grunn av overarbeid eller nervøs utmattelse. Urten er anvendbar ved vata- og kapha-tilstander, og ved betennelser, psoriasis, bronkitt, astma, sår, høyt blodtrykk og innvollsorm. I ayurvedisk medisin brukes den ofte i et avkok med melk, gjerne sammen med råsukker, honning eller ris.

Bladene brukes utvortes

Selv om det er roten som regnes som den viktigste delen av planten med tanke på medisinsk virkning, blir bladene brukt utvortes som et grøtomslag på hevelser, skader, forbrenninger, stikk og bitt av slanger og skorpioner. Planten har tidligere vært opptatt i den offisielle indiske farmakopéen. Urten regnes ikke som giftig, men inntak av større mengder bær kan føre til mageproblemer.

Bruk av ashwagandha i vestlig urtemedisin

I Vesten brukes ashwagandha i våre dager hovedsakelig til restitusjon av eldre og kronisk syke. Plantens høye jerninnhold gjør at den kan være nyttig ved blodmangel.

Anvendelse og dosering

Anbefalt dosering av ashwagandha er 1-2 g daglig som kapsler. Alternativt kan man innta 450 mg to ganger daglig av en standardisert ekstrakt. Har man tilgang på tinktur, er anbefalt dosering 30-60 dråper tre ganger daglig.

Dyrking av ashwagandha

Ashwagandha formeres med frø som spirer lett. Arten er ikke hardfør nok til å overvintre utendørs i Norge, men den kan dyrkes som potteplante eller som ettårig utplantingsplante.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ashwagandha regnes ikke som særlig giftig, men hvis den (særlig bærene) spises i større mengder, kan det føre til mageproblemer. Brukt medisinsk i foreskrevne doser regnes planten for trygg. Du bør imidlertid unngå denne urten hvis du bruker reseptbelagte medisiner mot angst eller søvnløshet, f.eks. barbituater. Urten er vist å kunne øke dødeligheten av amfetamin. Ashwagandha er ikke anbefalt brukt under graviditet (kan virke abortfremkallende) og amming.

 

Flere bilder av ashwagandha
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Chopra, Deepak & David Simon: The Chopra Center Herbal Handbook.  New York, Three Rivers Press 2000.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Sturdivant, Lee & Tim Blakley: The Bootstrap Guide to Medicinal Herbs in the Garden, Field & Marketplace.  Friday Harbour, San Juan Naturals 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 11.11.2017
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn