Tyttebær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Det vitenskapelige artsnavnet på tyttebær, vitis-idaea, bringer tankene hen på vinranken. Direkte oversatt betyr navnet "vin fra Ida-berget". Ida kan stå for fjell i sin alminnelighet og dermed kan man oversette navnet med ”fjelldrue”. Av tyttebærplanten har både bærene og bladene medisinsk virkning og begge deler kan anvendes i urtemedisinen.

Tyttebær kan spises friske eller tørket. De er blitt brukt til behandling av diaré, sår hals, hoste og forkjølelse. Når forkjølelsen melder sin ankomst er et kjerringråd å spise 1-2 dl frosne tyttebær. De frosne bærene virker også lindrende hvis halsen er sår. Tyttebærsaft kan også brukes som gurglemiddel ved sår hals, og varm tyttebærsaft har vært brukt mot febersykdommer. Saften er også blitt brukt mot trøske (angrep av soppen Candida albicans) i munnen hos barn. I tillegg mente man at tyttebærsaft kunne virke mot meslinger, nyresykdommer og skjørbuk. Siden tyttebær er røde, trodde folk i eldre tider at de kunne virke helbredende på ulike blodsykdommer. De ble for eksempel brukt for å stoppe blødning ved fødsel.

Det er innholdet av salicylsyre, sammen med C-vitaminene, som sannsynligvis er forklaringen på at tyttebær har en viss virkning ved forkjølelse og febersykdommer. I tillegg inneholder tyttebær vitamin A, og har derfor blitt brukt ved øyesykdommer. Tyttebærsaft ble drukket gjennom hele vinteren for å skjerpe synet. Personer med nyrebetennelse eller nyrestein bør være forsiktig med å spise tyttebær i medisinske doser på grunn av innholdet av oksalsyre i bærene.

Tyttebærblader har, i alle fall i Nord-Norge, vært brukt til te i relativt stor utstrekning. Teen var vanlig drikke ved måltidene, men ble også regnet som medisin. Bladene ble forsiktig brent i en panne eller gryte før de ble brukt til te. I slik te kunne også tørkede blomster inngå. Teen var medisin mot forkjølelse, astma, slim på lungene og lungehinnebetennelse (pleuritt). I folkemedisinen var avkok av bladene også brukt mot revmatiske smerter. Man antar at det er inneholdt av glykosidet arbutin i bladene som gjør dem effektive ved urinveisbetennelser og gikt.

I nyere urtemedisin har tyttebærblad en beskjeden plass, men de kan brukes på tilsvarende måte som melbærblader. Bladene av tyttebær inneholder glykosider, garvestoffer, organiske syrer, sukkerstoffer og vitamin C. Disse innholdsstoffene gir tyttebærblad astringerende, antiseptiske, urindrivende og blodsukkersenkende egenskaper. Egenskapene tilsvarer de vi finner hos melbær (Arctostaphylos uva-ursi) og bladene brukes som uttrekk for å behandle infeksjoner i urinveiene og gallegangene, nyrestein, revmatisme og diaré. Da tyttebærblader inneholder mindre garvestoff enn melbærblader, regnes melbær for et mer effektivt desinfiserende middel på urinveiene enn tyttebær. Men da store mengder garvestoffer virker mageirriterende og kan være skadelig for leveren, kan tyttebærblader være å foretrekke ved urinveissykdommer. Særlig kvinner med tilbakevendende blærekatarr kan ha nytte av en urtete av tyttebærblader. Det er garvestoffenes stoppende virkning som utnyttes når man bruker tyttebærblad ved diaré.

Tyttebær er forholdsvis fattig på næringsstoffer. Et unntak er vitamin C, som forekommer i brukbare mengder. Bærene inneholder ellers organiske syrer, bl.a. benzosyre og salicylsyre. Benzosyre brukes mye som konserveringsmiddel og den konserverende virkningen forklarer hvorfor tyttebærsyltetøy og saft holder seg godt uten andre konserveringsmidler. Man kan utnytte den konserverende virkning i tyttebær med å legge et lag med knuste tyttebær oppå andre bærslag som har lett for å mugne. I friske tyttebær som ikke har vært frosne finnes benzosyre både som fri syre og delvis bundet til glukose. Ved frysing blir den bundne benzosyra frigjort og bærene får en skarpere smak. Fryses tyttebær med sukker blir de mindre skarpe i smaken. Tyttebær inneholder også mye pektin, noe som gjør at tyttebærsyltetøy lett blir stivt. Epler, pærer eller plommer sammen med tyttebær gir et ekstra godt syltetøy. Trollkrem og tyttebær med ris er tradisjonsrike desserter som mange bruker også i våre dager.

Tidligere lagret man tyttebær på tønner og tømte på kokt, men kaldt vann til det sto over bærene. Denne metoden ble ei tid også brukt for tyttebær som ble eksportert. Metoden er ikke lenger tilrådelig, bl.a. på grunn av tap av vitamin C, farge og smak.

Tyttebæret kunne fungere som kalendermerke for skuronna. Når tyttebærene var modne var det på tide å skjære havren. Ellers het det at mye tyttebærblomst om våren ville gi stor kornavling om høsten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.