Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLOMKARSE   

BLOMKARSE
Tropaeolum majus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Tropaeolum majus L.
Nasturtium indicum
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Trädgårdskrasse, Indiankrasse, Buskkrasse, Slingerkrasse.
DANSK:  Blomsterkarse, Bærkarse, Landløber, Tallerkensmækker, Nasturtie.
FINSK:  Köynnöskrassi, Koristekrassi, Kukkakrassi, Pensaskrassi.
ENGELSK:  Nasturtium, Common nasturtium, Climbing nasturtium, Garden nasturtium, Indian cress.
TYSK:  Kapuzinerkresse.
FRANSK:  Capucine grande.
 
FAMILIE
Blomkarsefamilien (Tropaeoleaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere biler av blomkarse
Blomkarse avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Blomkarse er en ettårig urt som dyrkes mye som prydplante. Planten blir ca. 20 cm høy, men sprer seg vidt utover med krypende stengler som er sprø og saftige. Bladene er mer eller mindre runde og med tydelige bladnerver. Den lange bladstilken er festet midt under bladet, noe som forekommer sjelden i planteriket. Blomstene er store og hjelmformede med en lang nektarspore. Blomsterfargen er gul, oransje eller rød, og en del sorter av blomkarse har fylte blomster. Blomkarse plantes helst i en veldrenert jord i sol eller halvskygge. Hvis jorda er for næringsrik, vil det bli for mye bladverk og lite blomster.
 
UTBREDELSE
Naturlig hjemmehørende i Sør-Amerika, særlig i Peru og Bolivia. Dyrkes nå over hele verden som prydplante.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tropaeoli herba: Blomkarseurt. Drogen består av friske eller tørkede blad, blomster og/eller frøkapsler.

Blomkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å regne som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Glykosid (glukotropaeolin, som spaltes til bakteriedrepende svovelforbindelser, bl.a. sennepsolje), spilantol, myrosin (et enzym), oxalsyre, jern og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Antibiotisk, desinfiserende, antibakteriell, sopphemmende, sårhelende, slimløsende, gallestimulerende, avførende, urindrivende og menstruasjonsfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Luftveisinfeksjoner, forkjølelse, dårlig hals, urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner som candida, skjørbuk, håravfall, skader, utslett og muskelsmerter.
 
OMTALE AV BLOMKARSE

Litt om blomkarsens kulturhistorie

Det var i 1580 at blomkarse for første gang ble innført fra Peru til Europa. Til å begynne med ble blomkarse dyrket utelukkende som prydplante. Siden plantenyheter spredte seg langsomt i eldre tider, kom ikke blomkarsen til Nederland før drøyt 100 år seinere, i 1684. Planten har gjerne blitt kalt kapucinerkarse, fordi blomsten med den store honningsporen ligner en hette, en såkalt kapusjong som hørte til kapusinermunkenes klesdrakt. Siden planten kom så seint til Norden, er det få opplysninger å finne om den i gamle urtebøker. Urten har imidlertid en del interessante egenskaper som gjør den aktuell både som medisin og mat.

Medisinsk bruk av blomkarse

I Sør-Amerika har blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante, mens urten i Vesten har hatt relativt liten anvendelse som medisin. Blomkarse kan fungerer som en desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha antibiotisk virkning, og urten brukes først og fremst som middel mot urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende virkning. Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler, skader ikke blomkarse tarmfloraen.

Ved urinveisinfeksjoner er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres med pH-papir. Hvis urinen er for sur (under pH 7,0) kan man øke inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalk og magnesium.

Blomkarse har ellers ry for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold av jern og vitamin C, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og dårlig hals. Blomkarse ble brukt i folkemedisinen som middel mot skjørbuk.

Utvortes bruk av blomkarse

Ved utvortes bruk er blomkarse effektivt som desinfiserende middel og urten har vært brukt ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker blomkarse også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på muskelsmerter.

Blomkarse kan spises

Bladene, blomstene, blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå. De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på kremoster og eggretter.

Fruktene kan hakkes og brukes i stedet for pepperrot (Armoracia rusticana) i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som en peppererstatning. De umodne og ikke helt utvokste, grønne fruktene har en kraftigere smak enn blad og blomster. De kan sursyltes og være en fin erstatning for kapers. Vanligvis sitter to-tre frø sammen, og de deles fra hverandre, skylles og legges i saltvann over natten. Deretter fylles frøene på flasker med vineddik, og ifølge gamle oppskrifter bør flaskene stå et år før frøene er blitt nesten like gode som ekte kapers. På grunn av den kraftige smaken, må blomkarse brukes med forsiktighet i matlagingen. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ikke innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig. 

 

Flere biler av blomkarse
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Green, Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.  Oslo, Landbruksforlaget 1976.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Olesen, Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.  København, Politikens Forlag 1998.
Stevenson, Violet: Hageselskapets store urtebok.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S og Det norske hageselskap 1978.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 09.12.2016