|
BLOMKARSE |
|
Tropaeolum majus |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Tropaeolum majus
L. |
| Nasturtium indicum |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Trädgårdskrasse,
Indiankrasse, Buskkrasse, Slingerkrasse. |
| DANSK: Blomsterkarse, Bærkarse, Landløber, Tallerkensmækker, Nasturtie. |
|
FINSK:
Köynnöskrassi,
Koristekrassi, Kukkakrassi, Pensaskrassi. |
| ENGELSK: Nasturtium, Common
nasturtium, Climbing nasturtium, Garden nasturtium, Indian cress. |
| TYSK: Kapuzinerkresse. |
|
FRANSK: Capucine grande. |
| |
| FAMILIE |
| Blomkarsefamilien (Tropaeoleaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En ettårig urt som dyrkes mye som prydplante. Blir ca. 20 cm høy, men
sprer seg vidt utover med krypende stengler som er sprø og saftige. Bladene er mer
eller mindre runde og med tydelige bladnerver. Bladstilken er festet midt
under bladet. Blomstene er store og hjelmformede med en lang nektarspore.
Blomsterfargen er gul, oransje eller rød. Plantes i veldrenert jord i sol
eller halvskygge. Hvis jorda er for næringsrik, vil det bli for mye
bladverk og lite blomster. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Naturlig
hjemmehørende i Sør-Amerika, særlig i Peru og Bolivia. Dyrkes nå over hele verden som prydplante. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Tropaeoli herba: Blomkarseurt. Drogen består av friske eller tørkede blad, blomster og/eller
frøkapsler.
Blomkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens
legemiddelverk, og er således å regne som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Glykosid
(glukotropaeolin, som spaltes til bakteriedrepende svovelforbindelser),
spilantol, myrosin (et enzym), oxalsyre og vitamin C. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Antibiotisk,
desinfiserende, antibakteriell, sopphemmende, sårhelende, slimløsende, gallestimulerende, avførende,
urindrivende og menstruasjonsfremmende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Luftveisinfeksjoner,
forkjølelse, dårlig hals, urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner som candida,
skjørbuk, håravfall, skader,
utslett og muskelsmerter. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Blomkarse ble innført
fra Peru til Europa for første gang på 1600-tallet. Urten har en del
interessante egenskaper som gjør den aktuell både som mat og medisin.
Bladene, blomstene,
blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå.
De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater
og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på
kremoster og eggretter. Fruktene kan også hakkes og brukes i stedet for
pepperrot i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som
en peppererstatning. De grønne fruktene har en kraftigere smak enn blader
og blomster, og når de sursyltes kan de være en fin erstatning for
kapers. På grunn av den kraftige smaken må urten imidlertid brukes med
forsiktighet i matlaging. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.
I Sør-Amerika har
blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante mens urten i Vesten har
hatt relativt liten anvendelse. Blomkarse kan fungerer som en
desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha
antibiotisk virkning og urten brukes først og fremst som middel mot
urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan
brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å
fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både
ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan
hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende
virkning.
Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler skader ikke
blomkarse tarmfloraen.
Ved urinveisinfeksjoner
er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres
med lakmuspapir. Hvis urinen er for sur (under pH 7,0) kan man øke
inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalk og magnesium.
Blomkarse har ellers ry
for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold
av C-vitamin, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og
dårlig hals. Blomkarse er brukt i folkemedisinen som middel mot skjørbuk.
Ved utvortes bruk er
blomkarse effektivt som desinfiserende middel og urten har vært brukt
ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel
mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker
urten også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på
muskelsmerter. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Ikke
innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
| Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
| McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo,
N.W.
Damm & Søn AS 2003. |
| Olesen,
Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.
København,
Politikens Forlag 1998. |
| Stevenson,
Violet:
Hageselskapets store urtebok. Oslo,
Gyldendal
Norsk Forlag A/S og Det norske hageselskap 1978. |
| van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 08.08.2009 |
|
|
|
|
|