Hvitkløver er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men siden rødkløver er klassifisert som ikke legemiddel, er det naturlig at også hvitkløver plasseres i samme kategori.

Medisinsk virkning av hvitkløver

Hvitkløver har ikke på langt nær så stor anvendelse i urtemedisinen som rødkløver (Trifolium pratense). Blomsterhodene er den delen av urten som brukes medisinsk. Når de er tørre har de en honningaktig duft. Hovedinnholdsstoffene er garvestoff, sukker, slim og organiske syrer, og disse innholdsstoffene gir hvitkløver astringerende, betennelseshemmende og antiseptiske egenskaper. Et varmtvannsuttrekk kan drikkes som behandling av magekatarr, tarmkatarr, alvorlig diaré, gikt og revmatiske smerter. Et uttrekk er også blitt brukt i behandling av hoste, forkjølelse, feber og utflod fra skjeden. Urtete av blomstene, eller en tinktur laget av bladene, kan også anvendes i oppmyknende omslag som vil kunne virke lindrende på gikt og revmatiske smerter. I folkemedisinen har et uttrekk av blomstene blitt brukt til øyenvask.

Hvitkløver som mat

Kløverblader kan spises som salat og kokes med i supper og sauser. De kan også brukes som en grønnsak, og kokes da på samme måte som spinat. Unge blomster kan også anvendes i salater, og tørkede blomsterhoder kan brukes som en velsmakende te-erstatning.

Hvitkløveren er meget næringsrik og mange steder blir den regnet som en av de beste beiteplantene. Bladene til noen dyrkede sorter av hvitkløver inneholder imidlertid cyanogene glykosider som frigjør blåsyre når de kommer i kontakt med enzymet linamarase. Hvis hvitkløver spises i store mengder av husdyr kan det føre til forgiftning.

Overtro

Det er som magisk urt at hvitkløver har hatt størst betydning i folketroen. I de aller fleste land kjenner en til troen at det er lykkebringende å finne firkløver, altså kløverblad med fire i stedet for tre småblad. La man en firkløver under hodeputen ville man bli sanndrømt, dessuten virket firkløveren som beskytelse mot tusser og troll. I Irland er de vanlige trekoblete kløverbladene brukt som et symbol på Den hellige treenighet, og denne forbindelsen kan være noe av forklaringen på at kløverbladene skulle kunne virke beskyttende. Et gammelt husråd sier at hvis man spiser årets første hvitkløver, får man ikke vondt i halsen resten av året. Det skulle også gi god hukommelse.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.