Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HVITKLØVER   

HVITKLØVER
Trifolium repens
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kvitkløver, småkløver, smære, okseblom og mange flere [se Høeg 1974].
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Trifolium repens L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vitklöver, Krypklöver, Vitväppling.
DANSK:  Hvidkløver.
ISLANDSK:  Hvítsmári.
FINSK:  Valkoapila.
ENGELSK:  White clover, Dutch clover.
TYSK:  Weissklee, Kriechender klee, Lämmer-klee.
FRANSK:  Trèfle blanc.
SPANSK:  Trébol blanco.
 
FAMILIE
Ertefamilien (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hvitkløver
Hvitkløver avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Hvitkløver er en flerårig plante med krypende stengel. Planten har langstilkede blad med tre ovale småblad, fint sagtannete og med en hvitfarget V på oversiden. De hvite eller rosa blomstene sitter i tette, kuleformede hoder med lang stilk. De er en viktig kilde for nektar. Som andre kløverarter er hvitkløver en viktig nitrogenfikserende plante og dyrkes ofte for jordforbedring eller som fôrplante. Med sine krypende stengler kan hvitkløver bli et ugras i hagen.
 
UTBREDELSE
Man mener at hvitkløver opprinnelig var viltvoksende i Europa, fra Norge og sørover til Nord-Afrika, i tillegg til i nordlige og vestlige Asia. Arten er nå spredt av mennesker over nesten hele verden.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært blomstene, friske eller tørket, som brukes medisinsk, helst i form av et varmtvannsuttrekk. Blomster og blad kan også spises.

Hvitkløver er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men siden rødkløver er klassifisert som ikke legemiddel er det naturlig at også hvitkløver plasseres i samme kategori.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hovedinnholdsstoffene er garvestoff, sukker, slim og organiske syrer. Hvitkløver har ellers et stort innhold av proteiner og mineralsalter som kalsium, kalium og magnesium.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Oppmyknende, astringerende, betennelseshemmende, antiseptisk, febersenkende, hostestillende og blodrensende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Magekatarr, tarmkatarr, diaré, gikt, revmatiske smerter, hoste, forkjølelse, utflod fra skjeden og feber.
 
OMTALE AV HVITKLØVER

Overtro og kjerringråd knyttet til hvitkløver

Det er som magisk urt at hvitkløver har hatt størst betydning i folketroen. I de fleste land hvor det vokser hvitkløver kjenner man til troen at det er lykkebringende å finne firkløver, altså kløverblad med fire i stedet for tre småblad (det samme som for rødkløver). La man en firkløver under hodeputen, ville man bli sanndrømt. Dessuten virket firkløveren som beskyttelse mot tusser og troll.

I Irland er de vanlige trekoblede kløverbladene brukt som et symbol på Den hellige treenighet, og denne forbindelsen kan være noe av forklaringen på at kløverbladene skulle virke beskyttende. Et gammelt husråd sier at hvis man spiser årets første hvitkløver, får man ikke vondt i halsen resten av året. Det skulle også gi god hukommelse.

Medisinsk virkning av hvitkløver

Hvitkløver har ikke på langt nær så stor anvendelse i urtemedisinen som rødkløver Trifolium pratense. Blomsterhodene er den delen av urten som brukes medisinsk, og disse har de en honningaktig duft når de er tørre. Innholdsstoffene i blomstene gjør at hvitkløver har astringerende, betennelseshemmende og antiseptiske egenskaper. Et varmtvannsuttrekk kan drikkes som behandling av magekatarr, tarmkatarr, alvorlig diaré, gikt og revmatiske smerter. En slik urtete er også blitt brukt til behandling av hoste, forkjølelse, feber og utflod fra skjeden. Urtete av blomstene, eller en tinktur laget av bladene, kan også anvendes i oppmykende omslag som vil kunne virke lindrende på gikt og revmatiske smerter. I folkemedisinen har et uttrekk av blomstene blitt brukt til øyevask.

Hvitkløver som mat

Kløverblad kan spises som salat og kokes med i supper og sauser. De kan også brukes som en grønnsak og kokes da på samme måte som spinat. Unge blomster kan også anvendes i salater, og tørkede blomsterhoder kan brukes som en velsmakende te-erstatning.

Hvitkløver er svært næringsrik og mange steder blir den regnet som en av de beste beiteplantene. Bladene til noen dyrkede sorter av hvitkløver inneholder imidlertid cyanogene glykosider som frigjør blåsyre når de kommer i kontakt med enzymet linamarase. Hvis husdyr spiser store mengder hvitkløver, kan det føre til forgiftning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Jeg har ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av hvitkløver i moderate mengder.

 

Flere bilder av hvitkløver
LITTERATUR
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Olesen, Anemette: Blomster på menyen.  Oslo, Kirja Forlag 1996.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Østen, Sverre: Kjerringråd og overtro.  Oslo, Orion Forlag A/S 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.05.2015