Planteslekta Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske arter som alle vokser i Amerika, og planteslekta ble gitt navn etter P. J. Esteve, en botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay, som var den første som ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av stoffene i urten, rebaudiosid, er også oppkalt etter Rebaudi. 

Tradisjonell bruk av stevia

Bladene på stevia har vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som et middel som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt "sugar grass". Det sies at blad av stevia smaker 35-45 ganger søtere enn sukker, mens en ekstrakt av selve søtstoffet (steviosid) skal virke inntil 300 ganger søtere enn sukrose. Den tradisjonelle måten å anvende stevia på er å la et par blad få trekke sammen med andre urter i en urtete, og bare ett til to blad er nok til at teen blir søt nok for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og så kan vannet brukes som et søtningsmiddel.

En urt med utrolig søtsmak

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av kunstige søtningsstoffer. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker. Noe av det som gjør stevia så interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt uten kalorier og derfor ikke medfører økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.

Stevia ved ubalanser i blodsukkeret

For personer som lider av diabetes, for høyt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til kunstig fremstilte søtningsmidler, men ingen av de negative. Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke bukspyttkjertelen og binyrene. Det kan hjelpe med å stille søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Sliter man med diabetes kan man tilføre mat og drikke søtsmak med et uttrekk eller avkok av stevia. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for høyt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukosetoleransen, samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på steviaterapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Stevia gir ikke tannråte

Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at stevia med fordel kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.

Dyrking av stevia

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Columbus fant Amerika. Steviaplanten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Innholdsstoffet steviosid i stevia kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig trygt å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.