Stevia

Stevia rebaudiana

Stevia inneholder et søtstoff som mer enn hundre ganger søtere enn sukker. Planten kan neppe dyrkes utendørs med særlig hell i Norge, men søtstoffet bør være et naturlig valg fremfor kunstige søtningsmidler.

Startside > Urtemedisin > Artikler > STEVIA

 

Stevia, det ideelle søtningsmiddelet

I våre dager snakkes det mye om at vi spiser alt for mye sukker. Det har gjort at det er utviklet en rekke erstatningsprodukter som er mye søtere enn sukker og som ikke har det høye innholdet av kalorier som sukker har. Du har sikkert hørt om aspartam og andre kunstig fremstilte søtningsstoffer. Dette er stoffer som inneholder forbindelser vi normalt ikke finner i naturen, og etter at disse stoffene nå har vært i bruk i lengre tid har det dukket opp meldinger som tyder på at de kan gi betydelige helseskader. Likevel brukes de i stadig større omfang.

Vet du at det finnes et alternativt søtningsmiddel som er naturlig, og som er mye tryggere å bruke? Det heter stevia, og kommer fra en plante som opprinnelig vokser vilt i Paraguay, men som nå dyrkes mange steder i verden. Alle som lider av blodsukkerforstyrrelser eller som ønsker å begrense sitt kaloriinntak, burde kjenne til de bemerkelsesverdige egenskapene til stevia. Det søte innholdsstoffet i planten er et ideelt alternativ til sukker eller kunstige sukkererstatninger. I tillegg har urten flere terapeutiske egenskaper, og har gjennom bruk i hundrevis av år av de innfødte indianerne i Sør-Amerika vist at det er en trygg plante å bruke.

Litt om planten Stevia rebaudiana

Vitenskapen ble kjent med den søte urten i 1887 gjennom Moiss Santiago Bertoni fra Paraguay. Han publiserte planten som en art i slekta Eupatorium, ei planteslekt som den står svært nær Stevia. Slekta Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske arter i Amerika, og ble gitt navn etter P. J. Esteve, en botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay som var den første som ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av disse stoffene som er årsak til plantens søthet, er rebaudiosid, som også er oppkalt etter Rebaudi.

Et fantastisk søtstoff

I en studie utført i 1982 ble mer enn 110 Stevia-arter testet for sin søthet. Stevia rebaudiana ble funnet å være den søteste, selv om 18 andre arter også ble funnet å framvise en søt smak. Det er imidlertid godt mulig at det finnes andre Stevia-arter som er like søte som Stevia rebaudiana.

Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”. Den tradisjonelle måten å bruke stevia på er å la et par blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et hvitt pulver som kan brukes på samme måte som sukker.

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være mellom 70 og 400 ganger høyere enn for hvitt sukker. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av kunstige søtningsstoffer. Noe av det som gjør stevia så interessant er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt uten kalorier og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet. En halv til en teskje av flytende stevia gir samme søthet som en kopp med hvitt sukker. Men merk at stevia ikke vil fungere som næring for gjæren i gjærbakst. Stevia kan, i motsetning til aspartam, imidlertid brukes til annet bakverk da de søte glykosidene i stevia ikke brytes ned ved oppvarming.

Stevia som medisin

For personer som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative. Det kan hjelpe med å stille søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Trygt å bruke

Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer. Steviosid kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig trygt å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid bør du kanskje ikke bruke stevia.

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den kommersielt i Paraguay, Brasil, Uruguay, Sentral-Amerika, Israel, Kina, Thailand, Japan og Korea. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

Kan man dyrke stevia i Norge?

Siden steviaplanten kommer for et subtropisk område er den ikke hardfør nok til å kunne overvintre utendørs i Norge. Jeg har imidlertid dyrket den som en ettårig plante som fikk forkultur i veksthus, og plantet en del planter på friland (på Nordmøre) om sommeren. De plantene som fikk stå inne hele tiden utviklet seg imidlertid best. De ble i løpet av sommerhalvåret nesten en halv meter høye, og hadde da rikelig med svært søte blad. Stevia er derfor en plante som nok ikke kan oppnå særlig popularitet som hageplante her i landet, men som en kulinarisk potteplante er det verdt å gjøre et forsøk. Hittil har det aller største problemet vært å få tak i plantemateriale. Jeg har kjøpt frø fra Richters i Canada, men det viste seg å være vanskelig å få frøene til å spire. Har man først fått tak i planten, er imidlertid stiklingsformering den sikreste måten å skaffe seg flere planter på.

Stevia vokser i naturen på litt fuktige plasser, og man bør derfor huske på å gi plantene nok vann. Bladene høstes på en solvarm dag og tørkes raskt ved en varme på opptil +70° C. Størst kommersiell dyrking foregår i dag i landene Japan, Sør-Korea og Taiwan, hvor det også selges mange forskjellig produkter laget av planten. Hadde vi kunnet dyrke stevia i Norge, kunne det blitt bra butikk. Et enkelt regnestykke er gjort i Canada. I et dyrkingsforsøk ble stevia dyrket med en planteavstand på 30 cm, noe som ga en avling på 300 kg blad pr. dekar. Med et steviosidinnhold i bladene på 10,5%, og hvis vi regner steviosid for å være 210 ganger søtere enn sukker, ville det ha gitt en produksjon av søtstoff som tilsvarer 6,6 tonn sukker pr. dekar!

Stevia (Stevia rebaudiana)


For mer informasjon og henvisninger til litteratur og internettsider, se faktaside om stevia.
© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad