Vassarve er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Virker, eller virker ikke?

Dette forhatte ugraset har skapt ganske mye uenighet blant urtekyndige. Det hele dreier seg om hvorvidt vassarve har en medisinsk virkning eller ikke. Noen sverger til denne urten som et godt middel ved mange plager, både for utvortes og innvortes bruk. Vassarve skal i følge tilhengerne kunne brukes bl.a. ved betennelser, kløe av ulik årsak, forkjølelse, hoste, svulster, hemoroider, såre øyne og revmatisme. I den andre leiren, bl.a. representert ved den kjente urtelegen Varro Tyler, finner vi de som anser vassarve som nærmest verdiløs i urtemedisinsk sammenheng.

Selv i dyreriket synes det å være ulike oppfatninger om verdien av vassarve. Kyllinger, griser og kaniner elsker de lysegrønne bladene og de små frøene, mens det ser ut som om sauer forsmår dem og geitene vil ikke røre planten i det hele tatt.

Bruk av vassarve i tidligere tider

Verken antikkens eller middelalderens leger synes å ha tillagt denne planten noen stor vekt, men danske urtebokforfattere fra 1500- og 1600-tallet nevner den. Et vannuttrekk ble brukt som et kjølende og helbredende middel. Fordi planten er rik på kobber, jern og andre mineraler, ble vassarve også brukt som et styrkemiddel, og som en medisin som kunne kurere hoste, sår hals, betennelser og katarrer. Som urtete ble den dessuten brukt som et svakt avføringsmiddel, og til å skylle såre øyne med. Et grøtomslag skulle være bra mot byller og hevelser. Dette omslaget ble laget av friske, knuste blad, eller ved å koke finhakket vassarve med spekk. Planten ble ellers brukt til å behandle feber, bronkialastma, forstoppelse og lungesykdommer, og dessuten som et blodrensende middel. En annen tradisjonell bruk av vassarve har vært som slankemiddel. Om dette i det hele tatt har noe for seg, og hvilke virkningsmekanismer det måtte bygge på, er ennå ikke vitenskapelig klarlagt.

Vassarve mot irritert hud

I våre dagers urtemedisin blir vassarve hovedsakelig brukt i form av saft, omslag, salve eller krem til behandling av irritert hud. Vassarve kan i visse tilfeller lindre alvorlige irritasjoner der andre midler ikke har hatt noen effekt. Planten kan brukes ved eksem, psoriasis, neslefeber (utricaria), kløe etter vannkopper, byller, svulster, sår og åreknuter. Dette svært vanlige ugraset er faktisk en av de beste urtene til å stoppe ulike former for kløe, som kan være forårsaket av myggstikk, eksem, flass i hodebunnen, elveblest, seborré, hemoroider eller andre hudproblemer. Saften som presses ut fra frisk vassarve skal være spesielt effektiv til å lindre plager i hodebunnen.

Når et sterkt vannuttrekk av den friske eller tørkede planten tilsettes badevannet, vil plantens bløtgjørende egenskaper bidra til å hemme infeksjoner og fremme heling av skadet vev. Den mest vanlige bruken av vassarve er imidlertid som en salve eller olje som smøres direkte på huden. Til slik bruk blir hele den friske eller tørkede urten knust og lagt i olivenolje i fire dager. Så presses oljen gjennom et klede for å rense den for alle plantedeler, og er etter det klar til bruk.

Innvortes bruk av vassarve

Brukt innvortes har urten størst ry som et middel ved revmatisme. Vassarvens bløtgjørende virkning kan dessuten lindre sår hals og stimulere helingen av sår i magen og tolvfingertarmen. I Japan er saften av vassarve et folkemedisinsk råd mot magesår. Videre vil planten kunne fremme utskillelsen av slim fra lungene, og derfor kunne brukes ved luftveisplager. Vassarve er fint å kombinere med legestokkrose (Althaea officinalis).

I små doser vil inntak av vassarve kunne forbedre fordøyelsen, og gjennom hundrevis av år har folk gledet seg over å kunne bruke vassarve som en ingrediens i salater, eller rett og slett som grønnsak. Vassarve har en smak som kan minne litt om spinat, og særlig om våren kan den være et både velsmakende og nærende innslag i kosten.

Dosering

Ved bruk i form av uttrekk (urtete) er daglig dose avgitt til å kunne være alt fra 3 til 15 g tørket urt. Av en 1:5 tinktur er daglig dose angitt til å kunne ligge mellom 6 og 30 ml.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.