Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VASSARVE   

VASSARVE
Stellaria media
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vassarv, svinarve, grisegras, hønsegras, fuglegras, gørrarve, dritarve, surpegras, mittinggras (mitting = gjødselhaug).
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Stellaria media (L.) Will.
Alsine media L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Hilskku.
SVENSK:  Våtarv, Natagräs, Nate, Våtnarv.
DANSK:  Almindelig fuglegræs.
ISLANDSK:  Haugarfi.
FINSK:  Pihatähtimö, Vesiheinä.
ENGELSK:  Chickweed, Starweed, Stitchwort, Mouse-ear, Satinflower, Tounge grass, White bird's-eye, Winterweed, Adder's mouth, Chick wittles.
TYSK:  Vogelmiere, Sternmiere, Vogel-Sternmiere, Hühnerdarm.
FRANSK:  Herbe à l'oiseau, Stellaire intermédiaire, Mouron des oiseaux, Langue d'oiseau.
SPANSK:  Pamplina.
 
FAMILIE
Nellikfamilien (Caryophyllaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vassarve

BOTANISK BESKRIVELSE
Dette plagsomme ugraset skulle være velkjent for de fleste, men her er en kort beskrivelse: Vassarve er en ettårig plante som vanligvis blir 5-40 cm høy. Det er en lysegrønn urt med myke, sprø stengler som legger seg ned og slår røtter slik at det ofte dannes store matter av planten. Stengelen er håret på én side, og bærer ved hvert ledd motsatte egg- eller hjerteformede blad, de nedre med tydelig stilk. Vassarve har små hvite blomster som kan forekomme gjennom hele sommeren. Frukten er en kapsel som sprekker opp med 6 tenner. Frøene modner raskt og vassarve kan rekke å danne flere generasjoner med planter i løpet av en sommer.
 
UTBREDELSE
Vassarve stammer visstnok fra Europa, men er nå et ugras som finnes over store deler av verdens tempererte landområder. I Norge kan vi finne vassarve gjennom hele landet, og planten kan også forekomme på kulturforstyrret mark i fjellet. Vanligvis finner vi vassarve på dyrket og bar jord, i blomsterbed, plener og verandakasser. Vassarve er en pionerplante som raskt etablerer seg på steder hvor vi har fjernet det naturlige vegetasjonsdekket. Den er konkurransesvak og forsvinner vanligvis når andre plantearter etablerer seg på stedet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Man anvender de overjordiske delene av planten, frisk eller tørket. Vassarve samles helst i mai-juni før plantene kommer i blomst.

Vassarve er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpensaponiner, kumariner, flavonoider (rutin), kiselsyre, vitamin A, B og C, samt rikelig med andre næringssalter og sporstoffer. Saponinene har en lignende betennelseshemmende effekt som kortison, men virker mye mildere og uten skadelige bivirkninger.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende, svakt avførende, fordøyelsesbefordrende, avkjølende, bløtgjørende, irritasjonsdempende, kløelindrende,  vevshelende, infeksjonshemmende, blodrensende, slimløsende, hostedempende, febernedsettende, sårhelende og antirevmatisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, sår hals, betennelser, byller, hevelser, saktegroende sår, eksem, psoriasis, neslefeber, åreknuter, overanstrengte øyne, revmatisme, irriterte slimhinner, hudirritasjoner og alle former for kløe.
 
OMTALE AV VASSARVE

Virker, eller virker ikke?

Dette forhatte ugraset har skapt ganske mye uenighet blant urtekyndige. Det hele dreier seg om hvorvidt vassarve har en medisinsk virkning, eller ikke. Noen sverger til denne urten som et godt middel ved mange plager, både for utvortes og innvortes bruk. Vassarve skal i følge tilhengerne kunne brukes bl.a. ved betennelser, kløe av ulik årsak, forkjølelse, hoste, svulster, hemoroider, såre øyne og revmatisme. I den andre leiren, bl.a. representert ved den kjente og nå avdøde urtelegen Varro E. Tyler, finner vi de som anser vassarve som nærmest verdiløs i urtemedisinsk sammenheng.

Selv i dyreriket synes det å være ulike oppfatninger om verdien av vassarve. Kyllinger, griser og kaniner elsker de lysegrønne bladene og de små frøene, mens det ser ut som om sauer forsmår dem og geitene vil ikke røre planten i det hele tatt.

Bruk av vassarve i tidligere tider

Verken antikkens eller middelalderens leger synes å ha tillagt denne planten noen stor vekt, men danske urtebokforfattere fra 1500- og 1600-tallet nevner den som et avkjølende, blodrensende og helbredende middel. Vassarve er rik på kobber, jern og andre mineraler, og ble brukt som et styrkemiddel og som en medisin som skulle kurere betennelser og katarrer. Som urtete ble den anvendt mot feber, hoste, sår hals, astma og lungesykdommer, og som et svakt avføringsmiddel ved forstoppelse. Utvortes kunne et varmtvannsuttrekk av vassarve brukes til å skylle såre øyne med, og et grøtomslag av urten skulle være bra mot byller og hevelser. Dette omslaget ble laget av friske, knuste blad, eller ved å koke finhakket vassarve med spekk. En annen tradisjonell anvendelse av vassarve har vært som slankemiddel, men om dette har noe for seg, og i tilfelle hvilke virkningsmekanismer det måtte bygge på, er ennå ikke vitenskapelig klarlagt.

Vassarve mot irritert hud

I våre dagers urtemedisin blir vassarve hovedsakelig brukt i form av saft, omslag, salve eller krem til behandling av irritert hud. Vassarve kan i visse tilfeller lindre alvorlige irritasjoner der andre midler ikke har hatt noen effekt. Planten kan brukes ved eksem, psoriasis, neslefeber (utricaria), kløe etter vannkopper, byller, svulster, sår og åreknuter. Dette svært vanlige ugraset er faktisk en av de beste urtene til å stoppe ulike former for kløe, som kan være forårsaket av myggstikk, eksem, flass i hodebunnen, seboré, elveblest, hemoroider eller andre hudproblemer. Saften som presses ut fra frisk vassarve skal være spesielt effektiv til å lindre plager i hodebunnen.

Når et sterkt vannuttrekk av den friske eller tørkede planten tilsettes badevannet, vil plantens bløtgjørende egenskaper bidra til å hemme infeksjoner og fremme heling av skadet vev. Den mest vanlige bruken av vassarve er imidlertid i form av en salve eller olje som smøres direkte på huden. Til slik bruk blir hele den friske eller tørkede urten knust og lagt i olivenolje i fire dager. Så presses oljen gjennom et klede for å rense den for alle plantedeler, og er etter det klar til bruk.

Innvortes bruk av vassarve

Brukt innvortes har vassarve størst ry som et middel ved revmatisme. Urtens bløtgjørende virkning kan dessuten lindre sår hals og stimulere helingen av sår i magen og tolvfingertarmen. I Japan er saften av vassarve et folkemedisinsk råd mot magesår. Videre vil planten kunne fremme utskillelsen av slim fra lungene, og derfor kunne brukes ved luftveisplager. Ved slike plager kan vassarve fint kombineres med legestokkrose (Althaea officinalis).

Vassarve kan spises

I små doser vil inntak av vassarve kunne forbedre fordøyelsen, og gjennom hundrevis av år har folk gledet seg over å kunne bruke vassarve som en ingrediens i salater, eller rett og slett som grønnsak på smørbrød og serveringsfat. Vassarve har en sprø konsistens og en frisk, karseaktig smak, og særlig om våren kan den være et både velsmakende og nærende innslag i kosten. Lokalnavnene fuglegras og hønsegras viser at vassarve har vært brukt som dyrefôr, og det er særlig kyllinger og høns som setter stor pris på urten.

Anvendelse og dosering

Ved bruk i form av uttrekk (urtete) er daglig dose avgitt å kunne være alt fra 3 til 15 g tørket urt. Av en 1:5 tinktur av vassarve kan daglig dose ligge mellom 6 og 30 ml.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Kan det tenkes at bruk av vassarve kan være skadelig? Det finnes rapporter som forteller at dyr som har beitet på vassarve har blitt nitratforgiftet. Men når en ser på type og mengde av de ulike innholdsstoffene i vassarve, og det faktum at massevis av mennesker i århundrer har brukt vassarve uten bivirkninger, skulle alt tyde på at dette er en relativt trygg urt å bruke, i alle fall når den inntas i begrensede mengder. Inntak av store mengder vassarve kan imidlertid gi diaré eller oppkast. Urten bør ikke brukes av gravide og ammende, da mulige skadevirkninger ennå ikke er klarlagt.

 

Flere bilder av vassarve
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Kenner, Dan and Yves Requena: Botanical Medicine. A European Professional Perspective.  Brookline, Paradigm Publications 1996.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Weiss, Gaea & Shandor Weiss: Growing & Using Healing Herbs.  New York, Wings Books 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.09.2016