Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TORVMOSER   

TORVMOSER
Sphagnum spp.
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kvitmose, tømmermannsmose, høgmose, myrmose, rosemose, bikkjemose.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sphagnum spp. Ca. 50 arter av torvmoser finnes i Norge. Når torvmose blir brukt til medisinske eller praktiske formål, blir det sjelden skilt mellom de ulike artene.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Dárfi.
SVENSK:  Vitmossa.
DANSK:  Tørvemos.
ENGELSK:  Peat moss, Bog moss, Sphagnum moss.
 
FAMILIE
Torvmosefamilien (Sphagnaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av torvmoser

BOTANISK BESKRIVELSE
Torvmoser er røde, brune, gulaktige eller grønne av farge, og vokser i tette tuer eller tepper av 5-30 cm høye skudd. Etter hvert som plantene vokser i toppen, dør de ved basis. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker, som bærer knipper på 3-13 sidegreiner, dels hengende ned langs stengelen og dels stående ut. I toppen av stengelen står greinene tettere enn på resten av planten, og danner et mer eller mindre tydelig hode. I bladene finnes det, ved siden av vanlige celler, også noen spesielle vannoppsugende celler som mangler klorofyll, og som gjør at torvmosene har en blek farge, særlig når de er tørre. Dette er grunnen til at torvmose også kalles kvitmose.
 
UTBREDELSE
Torvmoser vokser over store deler av verden, men de forekommer særlig rikelig i den boreale, tempererte sonen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele mosen, frisk eller tørket og sterilisert, kan anvendes.
 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpener, steriner, eple- og sitronsyre. Celleveggene er bygd av karbohydrater og sphagnoligniner med fenoliske fargestoffer og aldehyder, deriblant et rødt antocyanlignende pigment (sphagnorubin) og et gult fenolglykosid.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Fuktighetsabsorberende, astringerende, antiseptisk, sårhelende og kløedempende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Som sårforbindingsmateriale. Ellers som omslag på hevelser, hudsykdommer, ved gikt og på kløende insektstikk.
 
OMTALE AV TORVMOSER

Innledning

Planteslekta Sphagnum består av omkring 100 arter av myrmoser, og finnes på våte steder fra tropiske strøk til arktiske og sub-antarktiske områder. Plantenes svamplignende vev har evne til å absorbere store mengder vann (opp til 20 ganger vekten av den tørre mosen), og torvmoser er derfor viktig i vannhusholdningen i naturen. Nedbrutt torvmose er den viktigste komponenten i torv, og er kjent for sine konserverende egenskaper. Denne egenskapen forskes det på i våre dager med tanke på å finne fram til naturlige konserveringsmidler for matvarer.

Folkemedisinsk bruk av torvmoser

Enkelte har i eldre tider brukt torvmose på hevelser, gikt og hudsykdommer. Røde torvmoser ble ansett for særlig gode mot rosen og andre lidelser med rødt utslett, tydeligvis i den tro at "likt helbreder likt". Frisk mose til omslag innebærer liten infeksjonsfare, da de få mikroorganismene som lever på torvmose er harmløse.

Lye refererer i en artikkel i tidsskriftet Blyttia (2010) en spennende historie fra Drangedal i Telemark. Under svartedauden reddet en nonne fra Grimsøy kloster i Skien sitt eget liv og livet til mange barn i Ringdalen ved at de samlet torvmose (der kalt bikkkjemose) og gned saften fra denne inn i huden over hele kroppen. Dette hadde hun lært av bestemora. Alle andre mennesker døde i denne grenda, som ble liggende avfolket etter svartedauden.

Praktisk anvendelse av torvmoser

Torv brukes i store mengder som jordforbedringsmiddel og som vekstmedium i gartnerier og planteskoler. Bruk av torvmoser har en lang historie blant eskimoer, samer, folk i Kashmir, Irland og Skottland, og har vært kjent for sine absorberende og antiseptiske egenskaper. Torvmoser ble anvendt av kvinner som "hygieniske bind" under menstruasjonen, og som bleier til spedbarn.

Torvmosekompresser har blitt mye brukt i militære feltsykehus ved mangel på annet materiale til forbinding av sår og skader, noe som bl.a. var tilfelle under den japansk-russiske krigen (1904-05) og under første verdenskrig (1914-18). Sammenlignet med bandasjer av bomull, leger torvmosebandasjer sårene bedre, de gir opphav til færre infeksjoner og suger opp tre-fire ganger mer væske enn bomull. Det er derfor ikke rart at torvmosebandasjer var populære. Tørr torvmose inneholder store luftfylte hyalinceller med porer, og de gjør at mye væske kan tas opp svært raskt. I de siste årene av første verdenskrig brukte den britiske hæren omkring 500 tonn torvmose i måneden, men etter at denne krigen var slutt opphørte for en stor del bruken av torvmoser som bandasje, i hvert fall i Europa og Amerika.

I moderne tid kan vi ha nytte av torvmoser når vi ferdes i naturen. Mosene kan brukes som "toalettpapir" og til å vaske hendene etter en do-tur, eller når man har annet behov for å rengjøre hendene uten å ha tilgang på såpe og vann. Torvmoser har også en lindrende effekt på kløe som oppstår etter insektstikk. Det er bare å gni de aktuelle stedene med fuktig torvmose.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner eller bivirkninger er angitt ved utvortes bruk av torvmoser.

 
Les også en artikkel om torvmoser, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av torvmoser
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Børsheim, Knut Yngve: Spennende næringsmiddelforskning. Tidsskriftet KJEMI nr. 10 - 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Lye, Kåre Arnstein: Bikkjemose som medisin mot byllepest?  Blyttia nr. 68(4) 2010.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Painter, Terence J.: Matkonservering med karbonylforbindelser. Tidsskriftet KJEMI nr. 7 - 1996.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.09.2016