Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VÅRKÅL   

VÅRKÅL
Ranunculus ficaria
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ranunculus ficaria L.
Ficaria verna Huds.
Ficaria ranunculoides Moench.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Svalört / Stor svalört / Svalblomster / Svalsola / Svälon / Korskål / Gulalåker / Äggskål / Korskål / Kålranunkel.
DANSK:  Vorterod.
ISLANDSK:  Vorsóley.
FINSK:  Mukulaleinikki.
ENGELSK:  Lesser celandine / Small celandine / Smallwort / Pilewort. Fig buttercup / Figwort / Brighteye / Butter and cheese.
TYSK:  Scharbockskraut / Frühlings-Scharbockskraut / Fiegwurz.
FRANSK:  Ficaire / Renoncule Ficaire.
SPANSK:  Celidonia menor.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vårkål
Tegninger av vårkål

BOTANISK BESKRIVELSE
Vårkål er en temmelig variabel, glatt, flerårig urt som blir ca. 10 cm høy og danner tette matter. Navnet vårkål kommer av at planten blomstrer i april-mai, og allerede i løpet av juni har planten visnet bort. Ved plantens basis finner man både vanlige røtter og en rekke rotknoller, såkalte ammerøtter. Disse rotknollene, som overvintrer like under jordoverflaten, er fylt med opplagsnæring som planten nyttiggjør seg om våren. Planten er på denne måten i stand til å danne blad og blomstrende stengler, og å fylle nye rotknoller med opplagsnæring, før trærne får løv og reduserer lyset i skogbunnen. Vårkål har kjøttfulle, hjerte- eller nyreformede, svakt tannete blad, og gule blomster med skinnende kronblad. Blomstene har 3 begerblad og 8-12 smale kronblad, og blomstene åpner seg om morgenen og lukker seg mot kvelden. Planten setter sjelden modne frø hos oss, og formerer seg primært med yngleknopper som dannes i bladhjørnene. Vårkål kan bli et temmelig plagsomt ugras, særlig på fuktig jord i hager og beiteområder.
 
UTBREDELSE
Vårkål trives i moldrik jord i løvskog, lunder og parker. Arten er naturlig utbredt i Europa, de vestlige delene av Asia og Nord-Afrika. Utbredelsesområdet samsvarer med de områdene vi finner edle løvtrær. I Norge finnes vårkål på Østlandet og langs kysten nordover til Tromsø.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten kan benyttes medisinsk, men ofte er det bare de underjordiske ammerøttene som graves opp og anvendes. Urten samles om våren når den står i blomst. Det blir i enkelte eldre urtebøker fortalt at både de overjordiske skuddene som samles tidlig på våren og ammerøttene kan spises, men siden vårkål inneholder giftstoffer frarådes det nå å bruke planten som mat.
 
INNHOLDSSTOFFER
Vårkål inneholder ranunculin (som omdannes til det giftige stoffet protoanemonin og det mindre giftige anemonin), saponin, garvestoffer og vitamin C. Protoanemonin er antibakterielt og lokalirriterende, men stoffet brytes ned ved tørking eller oppvarming. Saponinene har sopphemmende effekt.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svakt bitter, astringerende, hemoroidereduserende, blodrensende, antibakterielt, lokalirriterende og sopphemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hemoroider, vorter og sår. Forebyggende mot skjørbuk.
 
 
VÅRKÅL

Det er rotknollenes form som er bakgrunnen for det vitenskapelige artsnavnet ficaria, som kommer av det latinske ordet for fiken, ficus. For tilhengere av signaturlæren hadde disse fikenformede rotknollene stor likhet med hemoroider, og tidligere tiders urteleger anbefalte vårkål både innvortes og utvortes mot disse plagsomme utvekstene i endetarmen. I middelalderen trodde man at man kunne bli kvitt hemoroidene bare ved å bære vårkål på kroppen. Plantesaften av vårkålplanter er ellers blitt brukt til å fjerne vorter. Det tyske navnet Scharbockskraut på planten betyr skjørbuksurt, og kommer av at de C-vitaminrike bladene ble spist tidlig på våren for å beskytte mot skjørbuk.

Planten graves opp i blomstringstiden og brukes frisk i salver eller stikkpiller, eller tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter eller tabletter. Ofte kombineres vårkål med trollhassel (Hamamelis virginiana) i kremer og salver, og med ringblomst (Calendula officinalis), trollhassel (Hamamelis virginiana) eller groblad (Plantago major) i stikkpiller. En vårkålsalve kan lages ved å samle hele urten inklusive ammerøttene tidlig om våren når plantene står i blomst, legge urten i en kasserolle og helle på olivenolje til urten er helt dekt. La dette stå på en kokeplate og trekke nær kokepunktet i 20 minutter før urten siles fra. Etter å ha målt volumet med olje, helles den tilbake i kasserollen og man tilsetter 10 g bivoks per 100 ml olivenolje. Så lar man blandingen stå på svak varme samtidig som man rører i den til bivoksen har smeltet, og heller salven på mørke glass som får så og avkjøles, før de merkes med hva de inneholder.

I urtemedisinen er vårkål nærmest betraktet som spesifikk for hemoroider, og ved utvortes behandling kan man bruke en vårkålsalve, eller et avkok av urten i form av et liniment eller en varm kompress. Det kan være en effektiv behandling, siden saponinene i urten lindrer betent vev og garvestoffene styrker blodårene. En salve av vårkål kan dessuten påføres utvortes på mellomkjøttskader etter barnefødsler. Forsiktighet må imidlertid utvises, da urten kan forårsake irritasjon av følsom hud.

Vårkål kan spises

Vårkål er en av de tidligste vårblomstene. Mens de fleste medlemmene i soleiefamilien inneholder skarpe og giftige stoffer som virker irriterende ved innvortes bruk, er det tidligere blitt sagt at unge blad av vårkål kan spises, rå eller kokt. De første bladene om våren sies å kunne være fine i salat. Bladene, stilkene og knoppene kan brukes som spinat, mens blomsterknoppene kan være en erstatning for kapers (Capparis spinosa). Utover sommeren blir bladene mer og mer giftige på grunn av et økende innhold av protoanemonin (les mer om giftstoffene i soleier i artikkelen Hvorfor er soleier giftige?). Kokte ammerøtter av vårkål skal smake omtrent som poteter og har i deler av Skottland vært ansett som overlevelsesmat. Uansett må man utvise stor forsiktighet hvis denne planten skal brukes som mat, og det er kanskje best å unngå vårkål helt som matplante.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Innvortes medisinsk bruk av vårkål anbefales ikke lenger på grunn av urtens innhold av giftige stoffer. I eldre litteratur er det beskrevet at vårkål kan brukes om salatplante, men slik bruk blir nå frarådet. Hvis planten skal spises, må man utvise stor forsiktighet og ikke innta store mengder. Vårkål regnes som trygg å bruke utvortes, selv om urten kan virke irriterende på følsom hud.

 

Flere bilder av vårkål
KILDER
Breverton, Terry: Brevertons Complete Herbal. A book of remarkable plants and their uses.  London, Quercus Publishing Plc 2011.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie ande Matthew Seal: Wayside Medicine. Forgotten Plants and how to use them.  Shropshire, Merlin Unwin Books 2017.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 4.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 27.03.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn