Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VÅRKÅL   

VÅRKÅL
Ranunculus ficaria
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ranunculus ficaria L.
Ficaria verna Huds.
Ficaria ranunculoides Moench.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Svalört, Stor svalört, Svalblomster, Svalsola, Svälon, Korskål, Gulalåker, Äggskål, Korskål, Kålranunkel.
DANSK:  Vorterod.
ISLANDSK:  Vorsóley.
FINSK:  Mukulaleinikki.
ENGELSK:  Lesser celandine, Small celandine, Smallwort, Pilewort. Fig-buttercup, Figwort.
TYSK:  Scharbockskraut, Frühlings-Scharbockskraut, Fiegwurz.
FRANSK:  Ficaire, Renoncule Ficaire.
SPANSK:  Celidonia menor.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vårkål
Vårkål avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Vårkål er en temmelig variabel, glatt, flerårig urt som blir ca. 10 cm høy og danner tette matter. Navnet vårkål kommer av at planten blomstrer i april-mai, og allerede i løpet av juni har planten visnet bort. Ved plantens basis finner man både vanlige røtter og en rekke rotknoller, såkalte ammerøtter. Disse rotknollene, som overvintrer like under jordoverflaten, er fylt med opplagsnæring som planten nyttiggjør seg om våren. Planten er på denne måten i stand til å danne blad og blomstrende stengler, og å fylle nye rotknoller med opplagsnæring, før trærne får løv og reduserer lyset i skogbunnen. Vårkål har kjøttfulle, hjerteformede blad og gule blomster med skinnende kronblad. Blomstene har 3 begerblad og 8-12 smale kronblad. Planten setter sjelden modne frø hos oss, og formerer seg primært med yngleknopper som dannes i bladhjørnene. Vårkål kan bli et temmelig plagsomt ugras, særlig på fuktig jord i hager og beiteområder.
 
UTBREDELSE
Vårkål trives i moldrik jord i løvskog, lunder og parker. Arten er naturlig utbredt i Europa, de vestlige delene av Asia og Nord-Afrika. Utbredelsesområdet samsvarer med de områdene vi finner edle løvtrær. I Norge finnes vårkål på Østlandet og langs kysten nordover til Tromsø.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten, inklusive roten, benyttes medisinsk. Urten samles om våren når den står i blomst. Overjordiske skudd kan samles tidlig om våren og spises.

Vårkål er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Vårkål inneholder protoanemonin, anemonin, saponin, garvestoffer og vitamin C. Protoanemonin er antibakteriell og lokalirriterende, men stoffet brytes ned ved tørking.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svakt bitter, astringerende og blodrensende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hemoroider, vorter og sår.
 
OMTALE AV VÅRKÅL

En urt mot hemoroider

Det er rotknollenes form som er bakgrunnen for det vitenskapelige artsnavnet ficaria på vårkål, som kommer av det latinske ordet for fiken, ficus. For tilhengere av signaturlæren hadde disse fikenformede rotknollene stor likhet med hemoroider, og tidligere tiders urteleger anbefalte vårkål både innvortes og utvortes mot disse plagsomme utvekstene i endetarmen. I middelalderen trodde man at man ble kvitt hemoroidene bare ved å bære vårkål på kroppen. Plantesaften av vårkålplanter er ellers blitt brukt til å fjerne vorter.

Planten graves opp i blomstringstiden og brukes frisk i salver eller stikkpiller, eller tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter eller tabletter. Ofte kombineres vårkål med trollhassel (Hamamelis virginiana) i kremer og salver, og med ringblomst (Calendula officinalis), trollhassel (Hamamelis virginiana) eller groblad (Plantago major) i stikkpiller. I urtemedisinen er vårkål nærmest betraktet som spesifikk for hemoroider. Salve av vårkål kan også påføres utvortes på mellomkjøttskader etter barnefødsler. Forsiktighet må imidlertid utvises da urten kan forårsake irritasjon av følsom hud.

Vårkål kan spises

Vårkål er en av de tidligste vårblomstene. Mens de fleste medlemmene i soleiefamilien inneholder skarpe og giftige stoffer som virker irriterende ved innvortes bruk, kan unge blad av vårkål spises, rå eller kokt. De første bladene om våren kan være fine i salat. Bladene, stilkene og knoppene kan brukes som spinat, mens blomsterknoppene kan være en erstatning for kapers. Utover sommeren blir bladene mer og mer giftige. Uansett må man utvise forsiktighet når denne planten skal brukes som mat.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Innvortes medisinsk bruk av vårkål anbefales ikke lenger på grunn av urtens innhold av giftige stoffer. Ved bruk som salat om våren må man utvise forsiktighet, og ikke innta store mengder. Vårkål kan virke irriterende på følsom hud.

 

Flere bilder av vårkål
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 4.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016