Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLÅKOLL   

BLÅKOLL
Prunella vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brunkoll, blåhatt, humleblom, ølkall, sokkebandsdusk, sokkebandsskruv. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Prunella vulgaris L.
Brunella vulgaris
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brunört, Skogshumle.
DANSK:  Brunelle, Almindelig Brunelle.
ISLANDSK:  Blákolla.
FINSK:  Niittyhumala.
ENGELSK:  Self-heal, Selfheal, Heal-all, All-heal, Heart of the earth, Carpenter's herb.
TYSK:  Brunelle, Braunelle, Kleine Braunelle.
FRANSK:  Brunelle vulgaire.
SPANSK:  Consuelda menor.
KINESISK:  Xia Ku Cao
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av blåkoll
Blåkoll avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Blåkoll er en flerårig, hardfør urt som blir opptil 25 cm høy. Stengelen er firkantet, hårete og den nedre delen er ofte krypende. Bladene er ovale og kraftig grønne. Planten har opprette blomsterstengler, der blomstene sitter tett sammen i hodeformede blomsterstander, støttet av et bladpar. Blomstene er blåfiolette og 13-15 mm lange, mens begeret ofte er rødfiolett.

 
UTBREDELSE

Blåkoll forekommer i flere raser, og finnes viltvoksende i alle tempererte strøk på den nordlige halvkule, inklusive Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er også innført i Kina og Australia. I Norge finnes urten vanlig nord til Troms og den kan også vokse relativt høyt til fjells. Blåkoll trives i fuktig, leirholdig, men godt drenert jord, og finnes på enger, i skogkanter og lysåpne skogslandskap.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele den overjordiske plantemassen blir høstet og brukt. Høstingen foregår rett før planten blomstrer i juni. Plantemassen tørkes ved ca. 40 °C.

Blåkoll er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Når planten er i blomst inneholder den saponiner, glykosider og små mengder av eterisk olje, i tillegg til harpiks, garvesyrer og bitterstoff. Mer spesifikt er bl.a. følgende innholdsstoffer kartlagt: Oleanolinsyre, rutin, hyperosid, ursolinsyre, kaffeinsyre, vitamin B1, C og K, tanniner, karotenoider, eteriske oljer og alkaloider. Blomstene inneholder glykosider, dephinidin, cyanidin, d-kamfer, d-fenchon og ursolinsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, krampeløsende, kløedempende, antiseptisk, antibakteriell, virushemmende, blodrensende, styrkende, blodtrykksenkende, febersenkende, urindrivende, magestyrkende, leverstimulerende, gallestimulerende og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, skader, mindre blødninger, blødende tannkjøtt, betennelser i munnen, sår hals, fordøyelsesbesvær, kolikk, tarmgass, tykktarmsbetennelse, diaré, dysenteri, herpes simplex, gulsott, hodepine, svimmelhet, urinsyregikt, høyt blodtrykk, kraftig menstruasjon, forbrenninger, irriterte øyne, konjunktivitt, utflod, hemoroider og insektstikk.
 
OMTALE AV BLÅKOLL

Innledning

Blåkoll ble opprinnelig kalt Brunella vulgaris. Slektsnavnet kommer fra det tyske ordet bruen, som betyr halsbetennelse, og urten ble brukt som kur bl.a. mot betennelser i luftveiene. Den engelske urtebokforfatteren Nicholas Culpeper forklarer i sitt verk 'The English Physician' (1652) det engelske navnet selfheal med at hvis du blir skadet kan du helbrede deg selv med denne urten. John Gerard, også en engelsk urtelege, skrev i 1597 at "det er ingen bedre sårurt i verden".

En urt med mange egenskaper

Blåkoll er en astringerende, svakt bitter urt som kan senke feber og blodtrykket, stimulere leveren og galleblæren, og ikke minst fremme helingen av ulike typer sår. Den blodtrykksenkede virkningen til blåkoll er vist ved dyreforsøk, og skyldes muligens at blodårene mykes opp. Urten har dessuten urindrivende, antibiotiske og blodrensende egenskaper. I vestlig urtemedisin brukes den innvortes mot diaré og dårlig fordøyelse, for å fremme sårhelingen ved sår i fordøyelseskanalen, og ved for kraftig menstruasjon. Utvortes brukes urten ved mindre skader, sår, forbrenninger, irriterte øyne, sår hals, betennelser i munnen, utflod fra skjeden og hemoroider. Saften fra knuste planter vil kunne dempe kløen fra brennesle og insektstikk.

Virushemmende effekt

Det er vist at blåkoll har en virushemmende effekt, bl.a. ved infeksjoner av herpesvirus. I en studie av 472 kinesiske medisinplanter fant man at blåkoll var blant de ti mest effektive til å påvirke herpes simplex. Forskerne tror at blåkoll virker på to måter, både ved å hindre viruset i å vokse inne i cellene og ved å hindre det i å binde seg til cellene. I 78 tilfeller av creatitis herperica, et øyeproblem som skyldes herpesvirus, ble 38 pasienter helbredet mens 37 ble bedre. Bare tre stykker hadde ingen nytte av urten.

Det drives forskning på blåkoll også i forbindelse med HIV og AIDS. Av 204 medisinplanter som ble undersøkt i Japan, fant man at blåkoll hadde en av de kraftigste anti-HIV egenskapene. Ved en dosering på 16 mikrogram per milliliter fjernet en blåkollekstrakt HIV fullstendig under laboratorieforhold. Kanadiske forskere har bekreftet at blåkollekstrakt blokkerer celle-til-celle overføringen av viruset og interfererer med virusets evne til å binde seg til T-celler, immunceller som blir ødelagt ved en HIV-infeksjon. Forskere ved University of California-Davis har identifisert et komplekst sukker i urten som man mener er skyldig i virkningen mot HIV.

Blåkoll i kinesisk urtemedisin

Blåkoll er også brukt i kinesisk urtemedisin, hovedsaklig i forbindelse med ”forstyrret leverenergi”. Det kan dreie seg om tilstander som infektiøs hepatitt, gulsott, tuberkulose, kreft, brysthinnebetennelse og bakteriell dysenteri. Urten blir i Kina ofte kombinert med blomster av krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) og brukt ved feber, hodepine, høyt blodtrykk, kusma, brystkjertelbetennelse (mastitt), konjunktivitt og hyperaktivitet hos barn som er relatert til problemer med leverenergien.

En kraftig antioksidant

Med sin astringerende, sårhelende og styrkende virkning synes blåkoll å være noe undervurdert som medisinplante. På samme måte som rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis), som er andre medlemmer av leppeblomstfamilien, er den en kraftig antioksidant som beskytter kroppens vev, noe som gjør den verdifull ved mange kroniske sykdommer.

Anvendelse og dosering av blåkoll

Blåkoll brukes helst frisk, men urten kan også tørkes for seinere bruk. Presset saft av blåkoll blandet med alkohol kan oppbevares lenger, og dette kan brukes på mindre sår og irritasjoner. Ved bruk av blåkoll som urtete tar man 1-2 teskjeer tørket urt per kopp kokende vann og lar blandingen få trekke i 10 minutter. Denne teen kan drikkes 3 ganger daglig eller brukes som gurglevann ved sår hals. Teen kan gjerne søtes med honning og brukes som et vårtonikum eller som et generelt styrkemiddel under rekonvalesens.

Blåkoll som mat

Bladene av blåkoll kan spises, rå eller kokt. De kan brukes i salater, supper og stuinger. De er noe bitre på grunn av innholdet av garvestoffer, men de mildner litt hvis bladene vaskes før de anvendes.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger er rapportert ved forskriftsmessig bruk av blåkoll. Urten kan muligens interferere med virkningen av blodfortynnende midler som heparin og warfarin (Marevan).

 

Flere bilder av blåkoll
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Tilford, Gregory L.: From Earth To Herbalist.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016