Blåkoll er en flerårig, hardfør urt som blir opptil 25 cm høy. Stengelen er firkantet, hårete og den nedre delen er ofte krypende. Bladene er ovale og kraftig grønne. Planten har opprette blomsterstengler, der blomstene sitter tett sammen i hodeformede blomsterstander, støttet av et bladpar. Blomstene er blåfiolette og 13-15 mm lange, mens begeret ofte er rødfiolett. Til forskjell fra mange andre planter i leppeblomstfamilien, har blåkoll nesten ingen duft eller smak.

Blåkoll forekommer i flere raser, og finnes viltvoksende i alle tempererte strøk på den nordlige halvkule, inklusive Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er også innført i Kina og Australia. I Norge finnes urten vanlig nord til Troms og den kan også vokse relativt høyt til fjells. Blåkoll trives i fuktig, leirholdig, men godt drenert jord, og finnes på enger, i skogkanter og lysåpne skogslandskap.

Blåkoll ble opprinnelig kalt Brunella vulgaris. Slektsnavnet kommer fra det tyske ordet bruen, som betyr halsbetennelse, og urten ble brukt som kur bl.a. mot betennelser i luftveiene. Den engelske urtebokforfatteren Nicholas Culpeper forklarer i sitt verk 'The English Physician' (1652) det engelske navnet selfheal med at hvis du blir skadet, kan du helbrede deg selv med denne urten. John Gerard, også en engelsk urtelege, skrev i 1597 at «det er ingen bedre sårurt i verden».

En urt med mange egenskaper

Blåkoll er en astringerende, svakt bitter urt som kan senke feber og blodtrykket, stimulere leveren og galleblæren, og ikke minst fremme helingen av ulike typer sår. Den blodtrykksenkede virkningen til blåkoll er vist ved dyreforsøk, og skyldes muligens at blodårene mykes opp. Urten har dessuten urindrivende, antibiotiske og blodrensende egenskaper. I vestlig urtemedisin brukes den innvortes mot diaré og dårlig fordøyelse, for å fremme sårhelingen ved sår i fordøyelseskanalen, og ved for kraftig menstruasjon. Utvortes brukes urten ved mindre skader, sår, forbrenninger, irriterte øyne, sår hals, betennelser i munnen, utflod fra skjeden og hemoroider. Saften fra knuste planter vil kunne dempe kløen fra brennesle og insektstikk.

Blåkoll er en undervurdert urt ved skjoldkjertelproblemer som lavt og høyt stoffskifte. Anvendelse av blåkoll ved struma er knyttet til forskning av den amerikanske urtelegen James Duke. Han fant at urten var blant de mest effektive ved lavt stoffskifte, som ofte fører til dannelsen av struma. Han har også bekreftet at blåkoll kan brukes ved høyt stoffskifte (inklusive Graves sykdom). Det vil si at blåkoll har en amfoterisk virkning, altså den normaliserer funksjonen ved å stimulere en underaktiv kjertel, eller reduserer overaktivitet. Blåkoll har markert antioksidantvirkning. Studier har vist at blåkoll har kraftig immunstimulerende virkning, den roer ned betennelser og allergiske reaksjoner, og kan også brukes ved diabetes og høyt blodtrykk.

Virushemmende effekt

Det er vist at blåkoll har en virushemmende effekt, og den kan være effektiv til å bekjempe forkjølelse og influensa med feber, da den kombinerer avkjølende, immunstimulerende og antivirale egenskaper. Det er funnet at urten også kan være effektiv mot et bredt spekter av bakterier, inklusive Mycobacterium tuberculosis, som forårsaker tuberkulose. Som virusbekjemper er blåkoll særlig effektiv mot infeksjoner av herpesvirus. I en studie av 472 kinesiske medisinplanter fant man at blåkoll var blant de ti mest effektive til å påvirke herpes simplex. Forskerne tror at blåkoll virker på to måter, både ved å hindre viruset i å vokse inne i cellene og ved å hindre det i å binde seg til cellene. I 78 tilfeller av creatitis herperica, et øyeproblem som skyldes herpesvirus, ble 38 pasienter helbredet mens 37 ble bedre. Bare tre stykker hadde ingen nytte av urten.

Det drives forskning på blåkoll også i forbindelse med HIV og AIDS. Av 204 medisinplanter som ble undersøkt i Japan, fant man at blåkoll hadde en av de kraftigste anti-HIV egenskapene. Ved en dosering på 16 mikrogram per milliliter fjernet en blåkollekstrakt HIV fullstendig under laboratorieforhold. Kanadiske forskere har bekreftet at blåkollekstrakt blokkerer celle-til-celle overføringen av viruset og interfererer med virusets evne til å binde seg til T-celler, immunceller som blir ødelagt ved en HIV-infeksjon. Forskere ved University of California-Davis har identifisert et komplekst sukker i urten som man mener er årsak til virkningen mot HIV.

Blåkoll i kinesisk urtemedisin

Blåkoll var nevnt i kinesisk medisinsk litteratur allerede under Han dynastiet (206 f.Kr. til 23 e.Kr.), og urten brukes fortsatt i kinesisk urtemedisin, hovedsaklig i forbindelse med "forstyrret leverenergi". Det kan dreie seg om tilstander som infektiøs hepatitt, gulsott, tuberkulose, kreft, brysthinnebetennelse og bakteriell dysenteri. Urten blir i Kina ofte kombinert med blomster av krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) og brukt ved feber, hodepine, høyt blodtrykk, kusma, brystkjertelbetennelse (mastitt), konjunktivitt og hyperaktivitet hos barn som er relatert til problemer med leverenergien.

En kraftig antioksidant

Med sin astringerende, sårhelende og styrkende virkning synes blåkoll å være noe undervurdert som medisinplante. På samme måte som rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis), som er andre medlemmer av leppeblomstfamilien, er den en kraftig antioksidant som beskytter kroppens vev, noe som gjør den verdifull ved mange kroniske sykdommer.

Anvendelse og dosering av blåkoll

Blåkoll brukes helst frisk, men urten kan også tørkes for seinere bruk. Presset saft av blåkoll blandet med alkohol kan oppbevares lenge, og dette kan brukes på mindre sår og irritasjoner. Ved bruk av blåkoll som urtete, tar man 1-2 teskjeer tørket urt per kopp kokende vann og lar blandingen få trekke i 10 minutter. Teen kan også lages med friske blomsterstander ved å bruke to blomsteraks per kopp kokende vann. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig eller brukes som munnvask eller gurglevann ved sår hals. Ved hetetokter er det best å drikke teen avkjølt. Teen kan gjerne søtes med honning og brukes som et vårtonikum eller som et generelt styrkemiddel under rekonvalesens. For utvortes bruk kan man lage et oljeuttrekk med olivenolje av blomstene og bladene av blåkoll.

Blåkoll som mat

Bladene av blåkoll kan spises, rå eller kokt. De kan brukes i salater, supper og stuinger. De er noe bitre på grunn av innholdet av garvestoffer, men de mildner litt hvis bladene vaskes før de anvendes.

Ingen bivirkninger er rapportert ved forskriftsmessig bruk av blåkoll. Urten kan muligens interferere med virkningen av blodfortynnende midler som heparin og warfarin (Marevan). Blåkoll er ikke anbefalt brukt under svangerskap.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.