|
BUKKEBLAD |
|
Menyanthes trifoliata |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Geitklauv, iglegras, stunggras, saltgras,
saltblekkje, triblekkje,
triblad, myrkong, myrkløver, beskekløver, groblokka. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Menyanthes
trifoliata L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Vattenklöver. |
| DANSK: Bukkeblad,
Bitterkløver, Treblad. |
|
ISLANDSK: Horblaðka,
Reiðingsgras. |
|
FINSK:
Raate. |
| ENGELSK: Bogbean, Buckbean, Beckbean, March
Trefoil, Marsh Clover, Water Shamrock, Bog
Myrtle. |
| TYSK: Bitterklee, Fieberklee, Biberklee, Dreiblättriger Fieberklee. |
|
FRANSK: Trefle des marais, Trèfle-d'eau, Ményanthe trifolié. |
|
SPANSK: Trébol de
agua |
| KINESISK: Ming-ts'ai. |
| |
| FAMILIE |
| Bukkebladfamilien (Menyanthaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En flerårig urt som blir
15-30 cm høy (over vannet). Jordstengelen er tykk og krypende, festet i bakken eller
flytende i vann. Stengelen ender i en oppadstigende blomster- og
bladbærende stilk. Bladene er samlet ved stengelens grunn, grove og
saftige med slire nederst, og lang, tykk stilk. Bladplaten er trekoplet
med omvendt eggformede avsnitt. Femtallig blomst med traktformet, hvit
krone, skjegghåret innvendig og lyserød utvendig. Rund og eggformet
kapsel som sprekker opp i to halvdeler. Bukkeblad smaker svært bittert. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Viltvoksende
i Europa, Asia, Nord-Amerika. I Norge vanlig over hele landet, både på
næringsrike og næringsfattige steder, i fjellet opp til 1150 moh. Planten
vokser på våte steder, ofte i vann, og kan finnes i rene, tette
bestand langs bredden av tjern og stilleflytende elver. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Trifolii fibrini folia (syn.
Menyanthis folia): Blad av bukkeblad. Drogen er luktfri, men har en
svært bitter smak. Bladene plukkes uten bladstilk, helst i tiden
omkring blomstring. Bladene tørkes ved ca,40 ºC, og til tross for at
bladene virker saftfulle og læraktige, tørker drogen raskt. Tørket
urt må ikke presses sammen. Bukkeblad er i følge Urtelisten
fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Bukkeblad er en anerkjent bitterstoffdroge
med menyantin (i bladene) og loganin (i jordstengelen), dessuten flavonglykosidene
rutasid, hyperosid og trifoloisid. Den kjemiske sammensetningen i planten
forandres i løpet av vekstsesongen. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bittermiddel, appetittvekkende, galledrivende,
krampeløsende, avførende, urindrivende, øker blodets koaguleringsevne,
sårhelende, blodrensende, styrkende,
betennelseshemmende, bakteriehemmende, sopphemmende og parasitthemmende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Dårlig appetitt,
dårlig fordøyelse, gjæring i tarmen, leversykdommer, halsbrann, kvalme,
feber, uregelmessig menstruasjon, forkjølelse, influensa, tørr hoste,
sår, eksem,
gikt, revmatisme, leddbetennelse (revmatisk artritt), ødemer og skabb. |
|
|
|
| OMTALE |
|
En svært bitter urt
Bukkeblad ble svært tidlig tatt i bruk
i folkemedisinen. Planten er sterkt bitter, og te som lages av bladene
styrker appetitten, øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker og fremmer næringsopptaket.
Den fremskynder tømming av magesekken og motvirker gjæring i tarmene.
Bukkeblad er relativt nært beslektet
med gulsøte, og inneholder lignende bitterglykosider som denne mer kjente
bitterdrogen. Bukkeblad har en bitterfaktor på omkring 1:1500, noe som er langt
svakere enn det vi finner hos både gulsøte (Gentiana
lutea) og skjermgylden (Centaurium
erythraea). Til forskjell
fra gulsøte inneholder bukkeblad også ulike garvestoffer og flavonoider
i tillegg til bitterglykosidene. Den er derfor ikke en ”ren
bitterdroge” og må brukes med forsiktighet for å unngå irritasjoner
i magetarmkanalen. Av den grunn anvendes bukkeblad vanligvis i blanding med
andre medisinplanter. Alt i alt har planten langt mindre betydning, og er
mindre brukt, enn gulsøte og skjermgylden som fordøyelsesbefordrende
middel. Det er imidlertid en urt som er vanlig viltvoksende i Norge, og
som av den grunn gjerne kan samles og brukes som en erstatningsurt for
gulsøte og skjermgylden når man trenger et styrkemiddel for fordøyelsen.
Bukkeblad kan brukes
mot mange plager
Bukkeblad-te lages av bladene, og i
tillegg til å brukes mot appetittløshet og fordøyelsesproblemer, har
den funnet anvendelse mot plager som tørr hoste, feber, migrene, gikt,
leddgikt, revmatisme og muskelsvakhet i forbindelse med kronisk
tretthetssyndrom. Utvortes er den blitt brukt på sår, mot utslett, betennelser,
skabb og ødemer. Fra Vesterålen kjenner vi navnet groblokka, og her ble bladet
lagt direkte på såret som et sårhelende middel. Ellers er bukkeblad
blitt regnet som blodrensende og allment styrkende.
Anvendelse og
dosering av
bukkeblad
I faglitteraturen
anbefales følgende dosering av bukkeblad: Man kan lage urtete av 1-2 g
av den tørkede urten til en stor kopp kokende vann, og lar dette trekke
i 5-10 minutter. En slik kopp kan drikkes tre ganger daglig. Av et
flytende ekstrakt (1:1 i 25% alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig.
Av tinktur (1:5 i 45% alkohol) brukes 1-3 ml tre ganger daglig.
Et kjerringråd er å bruke te av
bukkeblad mot kvalme og omgangssyke. Ta en spiseskje i
ny og ne, og kvalmen gir seg. Man
kan også drikke bukkeblad-te når man kjenner at en forkjølelse eller
influensa er på gang. Fra ei "trollkjerring" i Nord-Norge har jeg fått følgende råd ved
begynnende influensa: Drikk en urtete laget av like deler bukkeblad,
ryllik (Achillea millefolium) og
peppermynte (Mentha x piperita) så ofte du klarer når du kjenner at influensaen
kommer, og du kan bli kvitt sykdommen i løpet av et døgn eller to. Vær oppmerksom
på at denne urteblandingen har en svært bitter smak. Drikken blir
populært kalt "trollkjerringdrikk", og du kan lese mer om den
her. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Store doser
av bukkeblad kan virke irriterende på fordøyelseskanalen og ha en avførende
virkning. Ved alt for store doser kan
urten også gi krampeaktige buksmerter, kvalme og oppkast. Bruk ikke bukkeblad
hvis du sliter med diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse eller har
sår i fordøyelsessystemet. Sikkerheten ved bruk av bukkeblad er ikke
særlig godt undersøkt, og i lys av mangelen på data omkring en
eventuell giftvirkning av urten (noe som er lite sannsynlig) og det
faktum at bukkeblad kan virke avførende, blir urten frarådd under
graviditet. Inntil sikrere data om mulige bivirkninger
foreligger, frarådes det også at barn og ammende bruker urten. Siden
bukkeblad har en urindrivende virkning, bør man drikke mye vann når
man bruker urten i terapeutiske doser. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second
edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
| Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
| Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
| Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
|
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
| Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
| Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
|
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 15.10.2009 |
|
|
|
|
|