Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SKJERMGYLDEN  

SKJERMGYLDEN
Centaurium erythraea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Skjermgyllen, stortusengyllen. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Centaurium erythraea Rafn. 
Centaurium minus Moench
Centaurium umbellatum Gilib.
Erythraea capitata Willd.
Erythraea centaurium Pers.

Skjermgylden er en variabel art som tidligere ble oppfattet som to arter. I nyere floraer har disse nå fått status som varianter. Det er skjermgylden (Centaurium erythraea var. erythraea) og hodegylden (Centaurium erythraea var. capitatum). Den sistnevnte varianten er mer kortvokst og har en tettere blomsterstand enn hovedvarianten.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Flockarun / Storarun / Tusengyllenört.
DANSK:  Marktusindgylden / Tusindgylden / Tusindgyldenurt / Feberfly / Kentaurplante.
FINSK:  Isorantasappi.
ENGELSK:  Centaury / Common centaury / European centaury / Broad-leaved centaury / Seaside centaury / Lesser centaury / Bitter herb / Bitterbloom / Bitter clover / Christ's ladder / Feverwort / Filwort / Rose pink / Thousand guilder herb / Wild succory / Eyebright / Canchalagua.
TYSK:  Tausendgüldenkraut / Echtes Tausendgüldenkraut. Gemeines Tausendgüldenkraut / Strand-Tausendgüldenkraut / Erdgalle / Fieberkraut / Laurinkraut.
FRANSK:  Érythrée / Petite-centaurée commune / Petite-centaurée rouge / Centaurée petite / Petite centaurée / Centaurelle / Chironee / Fiel de terre.
SPANSK:  Amargón / Centaura menor.
 
FAMILIE
Søterotfamilien (Gentianaceae).
Illustrasjon hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen (1887)
Flere bilder av skjermgylden
Tegninger av skjermgylden

BOTANISK BESKRIVELSE

Denne ettårige eller toårige planten blir opptil 50 cm høy. Fra den korte rotstokken dannes et nettverk av tynne sammentvinnete smårøtter og en bladrosett som i noen tilfeller overlever vinteren. Basisbladene er ovale, avrundet i spissen og smalner av mot bladstilken. De har vanligvis fem nerver. Den opprette, grønne, kantete stengelen er vanligvis rikt forgreinet i den øvre delen. Stengelbladene er ovale og tilspissende, og bredest omkring midten. De mangler bladstilk og sitter parvis oppover stenglene. Blomstene er tokjønnete, rosa eller blekt røde, og sitter i tette, flate klaser. Hver blomst har et rørformet beger som deler seg i fem smale og tilspissede fliker. Frukten modner til en trang, sylindrisk kapsel med to rom som inneholder mange små brune frø.

 
UTBREDELSE

Skjermgylden er naturlig utbredt over mesteparten av Europa, det sørvestlige Asia og i Nord-Afrika. Arten er ikke funnet viltvoksende i Norge, men forekommer ved kysten i Sør-Sverige og i Danmark. I Nord-Amerika har skjermgylden vært dyrket og er der stedvis naturalisert. I Mellom-Europa dyrkes skjermgylden kommersielt for legemiddelindustrien. Plantene trives på grasbakker, i skogkanter og buskvegetasjon på fuktig, men veldrenert og mineralholdig jord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Centaurii herba: Skjermgyldenurt. Hele den overjordiske delen av planten høstes når den står i blomst. Man kutter av de øverste delene med blomsterstandene og lar den nederste delen av stengelen stå igjen slik at det kan komme opp nye stengler seinere på sommeren. Disse nye stenglene kan også høstes, og denne avlingen vil ofte være rikere på medisinske stoffer. Man bør imidlertid la det stå igjen noen blomstrende planter på voksestedet slik at de kan danne frø for neste generasjon. Ved tørkingen brer man ut det innhøstede materialet i et enkelt lag, eller binder det sammen til små buketter som man henger opp på en snor. Tørkingen foregår ved temperaturer inntil 40 °C, og man må hele tiden passe på at drogen ikke blir brun. Den tørre drogen oppbevares i en tett boks på et mørkt sted, godt beskyttet mot fuktighet. Drogen er nesten luktfri, men den smaker svært bittert.

 
INNHOLDSSTOFFER

Planten inneholder bitre iridoidglykosider, såkalte secoiridoider (som omfatter swerosid, dets m-hydroksybenzoylsetere centapicrin og desacetylcentapicrin, de beslektede glykosidene decentapicrin A, B og C, gentiopicrosid (= gentiopicrin), og swertiamarin), alkaloider (gentianin, gentianidin, gentioflavin), xanthonderivater (som eustomin, demethyleustomin, 1,8-dihydroxy-3,5,6,7-tetramethoxyxanthon, hydroksylerte trimethoxyxanthoner), fenolsyrer (inklusive protocatechuinsyre, m- og p-hydroxybenzoinsyre, vanillinsyre, syringinsyre, p-kumarinsyre, ferulinsyre og kaffeinsyre), triterpener (beta-sitosterol, campesterol, brassicasterol, stigmasterol, α- og β-amyrin, erythrodiol og andre), det gule flavonfargestoffet centaurin, harpiks, voks, garvestoffer, spor av en eterisk olje og andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Ekstremt bitter / Kjølig og tørr.

Skjermgylden er en aromatisk, kjølig, tørr og svært bitter urt som (når den tas innvortes) virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, øker spyttutsondringen og produksjonen av fordøyelsesvæsker (magesyre og galle), virker hjertestyrkende, øker blodsirkulasjonen i slimhinnene, virker mildt avførende og stoffskiftestimulerende, fremmer opptaket av næringsstoffer, er magestyrkende, leverstimulerende, gallestyrkende, generelt styrkende, svettedrivende, febersenkende, blodrensende, blodårestyrkende, menstruasjonsdrivende og nervestyrkende. Kan brukes som middel mot innvollsorm. Utvortes virker urten antiseptisk, astringerende, betennelseshemmende, sårhelende og avskrekkende på fluer og lus.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Appetittmangel, dårlig fordøyelse (dyspepsi), dårlig næringsopptak, lite magesyre, halsbrann, sure oppstøt, magetarmkatarr, mye tarmgass, stoffskifteforstyrrelser, anoreksi (anorexia nervosa), forstoppelse, tarmparasitter, malaria, gulsott, revmatisme, gikt, blodmangel, høyt blodtrykk, melankoli, nervøs utmattelse, hodelus, hudflekker, sår og skader.

 
 
SKJERMGYLDEN

På samme måte som det vitenskapelige slektsnavnet på kornblomst, Centaurea, kommer det vitenskapelige slektsnavnet Centaurium til skjermgylden fra den greske myten om kentauren Chiron. Da han truffet i foten av en giftig pil skal han ha helbredet seg selv med denne lille planten. Artsnavnet erythraea kommer av det greske erythros, som betyr rød (vi finner igjen samme betegnelsen i erythrocytter, som er røde blodlegemer), og kan henvise blomsterfargen (som ikke er rød, men rosa), men det kan også komme av at ekstrakter av planten blir røde når de eksponeres for luft.

En viktig bitterdroge

Skjermgylden er en ren bitterdroge (amarum purum). Det kan være vanskelig å skjønne at denne vakre planten skal ha så ekstremt bitter smak, men hvis man tygger på et blad blir man raskt overbevist om at det stemmer. Når man dessuten vet at planten tilhører søterotfamilien, som (til tross for navnet) inneholder en rekke svært bitre urter, er bitterheten ikke lenger overraskende. Skjermgylden er så bitter at oldtidens romere kalte den for "jordens galle" (fel terrae).

En plantes "bitterfaktor" angir ved hvilken fortynning en blanding av urten og vann fremdeles kjennes bitter. Skjermgyldens bitterfaktor er 1:3.500, dvs. at man kan kjenne bittersmaken i en fortynning av 1 del skjermgylden til 3.500 deler vann. Til sammenligning har bukkeblad (Menyanthes trifoliata) en bitterfaktor på ”bare” 1:1.500, mens gulsøte (Gentiana lutea) har en bitterfaktor på 1:20.000.

Bitterstoffer påvirker kroppen primært ved å stimulere fordøyelsessystemet. Det begynner i munnen, hvor den bitre smaken påvirker spyttkjertlene til å utskille mer spytt, noe som videre gir signaler til magen om at den skal begynne å arbeide. For at dette skal skje, må bittersmaken altså registreres av smaksløkene bakerst på tunga, og det er årsaken til at urter med bitterstoffer ikke må inntas i form av kapsler eller piller. Fordi vi ønsker at bitterstoffene skal stimulere spyttsekresjonen, bør man heller ikke bruke søtstoff i bitre teer som drikkes for sin medisinske virkning.

Bitterstoffer virker på hele kroppen

Bitterstoffer stimulerer hele kroppen, og det er ikke overraskende at alle "kurerer alt"-midler inneholder bitterstoffer i større eller mindre grad. Disse stoffene kan bl.a. stimulere hjertefunksjonen og øke produksjonen av røde og hvite blodlegemer, og dessuten bedre stoffskiftet.

Skjermgylden hjelper ved dårlig appetitt, svak magefunksjon, eller generell svakhet i fordøyelsessystemet. Det er et godt middel ved anoreksi (anorexia nervosa), en psykisk aversjon mot mat, som nesten bare rammer unge jenter og kvinner. Dessuten blir skjermgylden anbefalt som et tilleggsmiddel ved lever- og galleforstyrrelser, og ved diabetes, i tillegg til ved stoffskifteforstyrrelser og ved utmattelsestilstander etter alvorlige sykdommer. Videre kan skjermgylden forsterke effekten av urter som brukes mot innvollsparasitter. Urten er særlig anbefalt for barn og eldre. Skjermgylden kan også brukes ved rekonvalesens, tretthet, svekket motstandskraft mot infeksjoner og ved febertilstander.

Skjermgylden som fordøyelsesmiddel

Skjermgyllen er ofte en viktig bestanddel i ”bittertinktur” og andre farmasøytiske preparater. Urten har tilsvarende virkning som gulsøte (Gentiana lutea), men er altså ikke fullt så bitter. Skjermgylden stimulerer alle fordøyelseskjertlene og øker produksjonen av spytt, magesyre og galle. Urtete med skjermgylden blir derfor ordinert ved ulike former for fordøyelsesplager, som appetittmangel, for lite magesyre, svekket tarmfunksjon, dårlig næringsopptak, mild forstoppelse og magetarmkatarr. Det er imidlertid viktig å huske at hvis fordøyelsesproblemene omfatter magesår eller sår på tolvfingertarmen, skal man ikke bruke bittermidler.

Et ofte forekommende tegn på svak fordøyelse er at man ikke tåler fet mat. En del av de pasientene som har dette problemet har helt enkelt bare en aversjon mot fett, mens andre etter et fett måltid vil oppleve å få trykksmerter i øvre del av buken, eller kraftige luftsmerter. I det siste tilfellet gjør det godt hvis man før maten regelmessig drikker en urtete med en eller annen bitterurt. Det vil bidra til å øke sekresjonen av galle og dermed bedre nedbrytningen av fett. Også for gallesteinpasienter kan skjermgylden være til god hjelp, da den kan roe en galleblære som er irritert på grunn av steindannelse og således forhindre gallekolikk. Den positive virkningen på leveren er grunnen til at urten har vært brukt som medisin ved gulsott. Som regel blandes skjermgylden med andre ”mageurter”, eller urter som forbedrer smaken på teen, f.eks. peppermynte (Mentha x piperita).

Før man starter å bruke bitterurter, bør man klarlegge om man kan ha for mye eller for lite magesyre. Vanlige tegn på sur mage er ofte forekommende sure oppstøt, halsbrann og magesmerter mellom måltidene. Ved underskudd på saltsyre opptrer magesmerter direkte etter maten, ettersom en ”slapp mage” da mangler energi til å utføre arbeidet sitt. Andre symptomer som kompletterer bildet ved for lite magesyre, er stor tarmgassproduksjon og en følelse av å være overmett.

Skjermgylden har febersenkende virkning

Som mange bitre styrkemidler er skjermgyllen et effektivt febersenkende middel, og urten har vært brukt som erstatning for kinin. Det alternative engelske navnet Feverwort henviser til plantens ry som middel mot feber, og i England og flere andre land var urten tidligere i utstrakt bruk for å bekjempe malaria. I Frankrike ble urten ansett som den nest beste (etter kinin) til å dempe feber. Undersøkelser tyder på at denne virkningen i noen grad skyldes fenolsyren. Et annet innholdsstoff, gentiopicrin, er også rapportert å være virksomt mot malaria. Studier har videre bekreftet plantens potensial som middel til behandling av gikt, idet alkaloidet gentianin har vist kraftige betennelseshemmende egenskaper.

Andre bruksområder for skjermgylden

Skjermgylden har også flere andre helbredende egenskaper enn de som allerede er nevnt. Den berømte tyske urtelegen Sebastian Kneipp anbefalte skjermgyllen mot melankoli og til beroligelse av nervene, og urten kan bedre tilstander av nervøs utmattelse. Som alle bitterdroger virker skjermgylden via det autonome nervesystemet og er derfor stimulerende også for hjertets og blodsirkulasjonens funksjoner. I Egypt brukes planten til behandling av høyt blodtrykk og nyrestein, og skjermgylden anvendes over hele Europa som middel mot blodmangel og sykdommer i lever og galleblære. I oldtidens England ble skjermgylden ansett som en viktig magisk plante som ga beskyttelse mot negative energier.

Et avkok eller omslag med skjermgyldenblad kan brukes utvortes til behandling av skader, sår, hodelus og hudflekker, og slike ekstrakter kan også anvendes i kosmetiske hudprodukter. Selv om vi i våre dager ikke er særlig mye opptatt av plantens sårhelende egenskaper, er disse høyst reelle. Et uttrekk av skjermgylden som smøres på huden kan videre virke avskrekkende på fluer.

Skjermgylden er ikke egnet å spise som grønnsak, men små mengder av urten kan tilsettes som et bittert smaksstoff til matvarer. Urten brukes mye i forbindelse med produksjon av vermouth og andre bitre urteviner og likører.

Anvendelse og dosering av skjermgylden

Når man lager urtete (infusjon) av skjermgylden, bruker man 2-4 g (1-2 teskjeer) tørket urt per kopp kokende vann, som får trekke i 10 minutter før urten siles fra. Drikk en kopp av denne teen før hvert måltid. Man kan også lage et kaldtvannsuttrekk ved å la urten trekke i kaldt vann i mange timer, og så varme opp uttrekket til drikketemperatur. Skjermgylden kan også brukes i form av flytende ekstrakt eller tinktur. Av et flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) brukes 1-2 ml daglig, og av tinktur (1:5 i 25 % alkohol) er doseringen 3-6 ml daglig, fordelt på tre inntak.

Bitterdroger bør inntas 15 til 30 minutter før måltidet, og i passende doser. Det skyldes at en liten dose kan stimulere fordøyelsen, men for mye kan gi den motsatte effekten. Det er derfor bedre å ta små doser av bitterremedier over lengre tid, enn å ta store doser mer tilfeldig.

Skjermgylden i Bachs blomstermedisin

Dr. Edward Bach brukte blomstene av skjermgylden til framstilling av blomsteressensen CENTAURY. Dette er et middel for snille, beskjedne, forsiktige og stille mennesker som har vanskelig for å si ”nei”. De kan være overivrige etter å behage og står ofte på pinne for andre. Slike personer har lett for å knytte seg til en sterk person, og blant dem finner vi f.eks. kvinner som har valgt dominerende og herskesyk ektemenn, og de som har problemer med å løsrive seg fra foreldrene og barndomshjemmet. Personer som gir avkall på ekteskap og egen familie for å ta seg av foreldrene sine, kan også ha nytte av CENTAURY. Det er altså et middel for de som har en tendens til å slite mer for andres velbefinnende enn for egne interesser og behov, og som av den grunn lett blir utnyttet og brukt som en ”dørmatte”. CENTAURY hjelper oss å innse at for å fullføre de oppgavene livet har gitt oss, må vi ikke la oss påvirke alt for mye av andre.

De personene som kan ha nytte av CENTAURY har gjerne liten styrke og motstandsdyktighet, de blir fort slitne og bleke, og får blå ringer under øynene. Fysiske plager kan sitte i nakken, skuldrene og ryggen. Barn som trenger CENTAURY er gjerne stille og forsakte, og alt for medgjørlige. Hvis et barn blir utsatt for mobbing, vil det kunne få hjelp av CENTAURY, fordi middelet gjør barnet sterkere og tryggere.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Skjermgylden regnes som en svært trygg urt å bruke, men den bør ikke anvendes under graviditet og amming. På grunn av den sekresjonsaktiverende virkningen bør skjermgylden ikke brukes hvis det er påvist magesår eller sår på tolvfingertarmen. Ved høyere doser enn anbefalt kan urten gi irritasjoner i fordøyelsessystemet, som kvalme, oppkast og diaré. Ut over dette er det ikke kjent noen bivirkninger eller kontraindikasjoner når urten brukes i anbefalte doseringer.

 

 
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995. 
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 26.11.2010
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn