|
APOTEKERKATTOST |
|
Malva sylvestris |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Kattost. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Malva sylvestris
L. |
| Malva vulgaris |
|
Mauretansk kattost, Malva sylvestris
ssp. mauritania (L.) Thellung (syn.
Malva sylvestris L. var. mauritiana (L.)
Boiss. eller Malva mauritania L.) er en underart av
apotekerkattost. Den er spesielt rik på slimstoffer og blomstene av
denne underarten brukes derfor mye i urtemedisinen.
|
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Rödmalva,
Rød kattost, Vildmalva. |
| DANSK: Almindelig katost. |
|
FINSK:
Kiiltomalva,
Maurinmalva, Metsämalva. |
| ENGELSK: Mallow, Common
mallow, Blue mallow, High mallow,
Marsh mallow, Zebrina mallow, Cheese-cake, Cheese-flower. |
| TYSK: Malve, Wilde Malve, Algiermalve,
Gartenpappel. |
|
FRANSK: Mauve. |
|
SPANSK: Malva. |
| |
| FAMILIE |
| Kattostfamilien (Malvaceae). |
|
 |
|
Apotekerkattost (Malva sylvestris) |
 |
|
Mauretansk kattost (Malva sylvestris
ssp. mauritania) |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Apotekerkattost er en toårig
eller flerårig, hårete urt som kan bli opp til ca. 1 m høy, men som
ofte har krypende stengler. Bladene er nyre- til rundt hjerteformede med
3-7 runde, tannete avsnitt. Blomstene, som kommer to eller flere fra
bladhjørnene, er fiolettrosa med mørkere årer (blomstene til mauretansk
kattost er mørkfiolette). Blomstene blir 2-5 cm
brede (noe større hos mauretansk kattost), og kronbladene er 3-4 ganger lengre enn begeret. Frukten er som en
ring som sprekker opp i mange delfrukter (smånøtter), og ser ut som en
ost. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Arten er hjemmehørende i de østlige middelhavslandene og
i Nord-Afrika, men er nå naturalisert over store deler av verden.
I Norge kan man finne apotekerkattost her og der nordover til Trøndelag. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Malvae folia: Malvablad.
Malvae flores: Malvablomster. Malvae herba: Malva urt. Drogene er uten lukt og har en
"slimaktig" smak. Man samler inn unge, store blad med skaft som ikke er angrepet av rustsopp, eller hele den blomstrende planten.
Apotekerkattost
er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Blader og blomsterknopper inneholder slim, garvestoffer, eterisk olje, vitamin C og andre stoffer.
Anthocyanglykosidet malvin finnes kun i blomstene. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Apotekerkattost
er primært en slimdroge. Den er mykgjørende, svakt astringerende,
bakteriedrepende, betennelseshemmende, beroligende, slimløsende,
hostestillende, avførende, fordøyelsesbefordrende og
melkestimulerende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Astma, bronkitt, hoste, heshet, halsinfeksjoner,
emfysem og slim i lungene. Dessuten ved sår eller betennelser i
slimhinnene i munnhulen, halsen, magesekk og tarmer. Også ved magekatarr
og forstoppelse. Kan være virksom ved gallestein, nyrestein, nyrebetennelse,
hodepine, tannverk og søvnløshet. Utvortes brukes urten ved sår, byller, furunkler, hudutslett,
kviser og hevelser. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Litt om plantens navn
Navnet
kattost er sannsynligvis en oversettelse av det tyske navnet på planten, katzenkäse,
og henspeiler på delfruktene som ligner små oster. Men siden de altså
ikke er oster, har urten fått et nedsettende navn foran, altså katt. Det
botaniske navnet Malva kommer av det greske ordet malaxos, som
betyr slimete, eller å mykgjøre.
Historisk anvendelse
av apotekerkattost
Flere
kattostarter ble i middelalderen sannsynligvis innført til Norge med
munkene, og fram til på 1800-tallet var de ikke sjelden dyrket både til
pryd og medisin. På lignende måte som
legestokkrose
(Althaea officinalis) var apotekerkattost vanlig i antikkens
medisin, og blant romerne hadde planten dessuten anvendelse som en
velsmakende grønnsak. I flere norrøne urtebøker fra middelalderen er
mange av rådene tydelig inspirert av dette. Henrik Harpestreng ordinerte
kattost spist som kål mot forstoppelse. Den skulle også være god for blæresykdommer
og virke legende på sår, byller, utslett og insektstikk. Mot tannverk
skulle man legge knust rot på tannen og kokt med eddik skulle urten
motvirke at tennene løsnet.
Apotekerkattost ved
luftveisplager
Apotekerkattost
virker legende på slimhinnene i de øvre luftveier.
Urten inneholder svært mye slimstoffer som dekker over betent vev med et
beskyttende lag. Hvis man drikker te som er laget av bare apotekerkattost,
kan man tydelig merke urtens legende virkning i munn og svelg. Planten kan
være til god hjelp ved hoste, halskatarr og heshet. Når
overanstrengelse av stemmebåndene er årsak til hesheten, hjelper det
raskt når man drikker eller gurgler seg med te av apotekerkattost. For
ikke å ødelegge det legende planteslimet i kattost-te, bør den ikke
lages med kokende vann, men heller la blomster og blad få trekke natten
over i lunkent vann. Malvablomster inngår i mange teblandinger mot hoste,
og ekstrakt av apotekerkattost forekommer i en mengde dropstyper som skal
lindre sår hals og hoste.
Bruk av urten ved
fordøyelsesproblemer
På
grunn av innholdet av slimstoffer virker te av apotekerkattost også bra på
betennelser i mage- og tarmslimhinnene. I eldre tider pleide man å koke
grøt på planten hvis man hadde problemer med fordøyelsen. Når bladene
kokes med vann blir de til en slimete substans som kan få fart på en
treg mage.
Utvortes bruk av
apotekerkattost
De
kokte bladene har dessuten vært brukt på sår og byller som ikke ville
gro. Dette er virksomt fordi urten virker både oppmyknende og
astringerende. Utvortes har kaldtvannsuttrekk av urten, på samme måte som
av legestokkrose,
blitt anvendt som gurglevann, til omslag eller til vask ved hudutslett,
fuktig eksem, kviser og hevelser. Apotekerkattost kan anvendes i
ansiktsvann for sart hud. Et omslag med et kraftig uttrekk av kattost
hjelper til å trekke ut giftstoffer og kan bl.a. virke lindrende på
insektstikk. Avkok av hele planten tilsatt badevannet virker
smertelindrende og krampeløsende, spesielt i blære og livmor, og lindrer
smerter ved galle- og nyrestein.
Kan brukes som mat
Apotekerkattost
er også anvendelig som mat. I eldre tider hendte det at små jenter kunne
tre de små, ostelignende, grønne fruktene på snorer og henge dem rundt
halsen. Mens de ennå var grønne og saftige, kunne de spises, og man
hadde da et lite spiskammer med seg. Smaksmessig minner frøene om unge
hasselnøtter og de kan fint inngå i grønne salater. At kattost er en
gammel kjøkkenurt er nok gått i glemmeboken for de fleste av oss, men både
bladene, blomstene og de grønne frøene er verd å ta med til kjøkkenet.
Annen bruk av
apotekerkattost
Av
stilker og greiner som er tørket og seinere oppbløtt kan man spinne tråder,
på samme måte som av lin. Disse trådene kan brukes til bl.a. tauverk.
Roten, som har en lett søtlig smak, har tidligere vært brukt til
tannrensing og kunne tygges på av barn som hadde plager ved
tannfrembrudd. Te av planten sies dessuten å få ammende kvinner til å
produsere mer melk.
Til
farmasøytiske formål brukes i våre dager bare droger fra den dyrkede
mauretanske kattosten (Malva sylvestris ssp. mauritania),
som inneholder ekstra mye slim. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Planten er
ikke giftig, og ingen
kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner
er angitt. Dette gjelder både blomster- og bladdrogen. Store doser
skal imidlertid kunne virke avførende. I enkelte bøker er det angitt at
urten bør unngås av gravide og ammende. Denne advarselen skyldes at det
ikke er gjort undersøkelser som bekrefter at urten er trygg å bruke for
disse gruppene. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
| Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
| McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
| Olesen,
Anemette: Blomster på menyen. Oslo, Kirja Forlag 1996. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
| Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 18.05.2010 |
|
|
|
|
|