Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MANUKA  

MANUKA
Leptospermum scoparium
 
ANDRE NORSKE NAVN
New Zealand tetre.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Leptospermum scoparium J.R.Forst. & G.Forst.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rosenmyrten, Citronteträd, Manuka.
DANSK:  Rosenmyrte, Temyrte, Citron-Tea-Tree.
ENGELSK:  New Zealand tea tree, Manuka, Rose-flowered tea tree, Broom tea tree, Tea tree.
TYSK:  Neuseelandmyrte, Manuka.
FRANSK:  Leptospermum de la Nouvelle Zélande.
 
FAMILIE
Myrtefamilien (Myrtaceae).
Foto ©: Forest & Kim Starr

BOTANISK BESKRIVELSE

Manuka er en svært variabel plante. Det er en alltidgrønn busk eller lite tre som normalt blir 2-5 m høyt, men som kan bli opptil 15 m. Buskene er rikt forgreinet, og langs greinene sitter det smale mørkegrønne blad som er bronsefarget når de nylig har sprunget ut. Bladene, som er 7-20 mm lange og 2-6 mm brede, har en kraftig sitronduft. Blomstene er 8-15 mm i diameter, hvite, rosa eller røde, har fem kronblad og ligner litt på små epleblomster. Buskene blomstrer i mai og juni. Det er foredlet fram utallige hageformer av manuka, og blomstrende greiner brukes en del som snittblomster. Manuka omtales i engelsk litteratur gjerne som en variant av "Tea Tree", men er ikke den samme planten som ekte tetre (Melaleuca alternifolia).

 
UTBREDELSE

Manuka vokser på Australias østkyst, på New Zealand og i Tasmania. Planten krever et varmt klima med milde vintrer og mye sol. Buskene tåler ikke frost, og kan her i landet bare dyrkes i veksthus eller i blomsterpotter som kan settes utendørs om sommeren. Plantene formeres med frø eller stiklinger.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Tradisjonelt anvendes bladene både innvortes og utvortes. De smaker frisk bittert og kan utgjøre en fin erstatning for vanlig svart te, men det er viktig at te av manuka får trekke lenger enn vanlig te, slik at alle smaksstoffene blir løst opp i vannet.

I aromaterapien brukes en eterisk olje som utvinnes ved vanndampdestillasjon av blad og greinspisser av manuka. Manukaolje har en varm, søt, urteaktig og litt kamferaktig duft. Oljen har INCI-navnet Leptospermum scoparium. New Zealand og Australia er de største produsentene av den eteriske oljen.

 
INNHOLDSSTOFFER

Den eteriske oljen har følgende hovedkomponenter: Betatriketoner (flaveson, leptospermon og isoleptospermon) og mono- og seskviterpener (1,8-cineol, terpinen-4-ol, alfa- og gamma-terpinen, p-cymen, alfa-pinen, og andre stoffer).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Antibiotisk, sopphemmende, virushemmende, bakteriehemmende, antiseptisk, allergihemmende, smertestillende, sensuell, beroligende, muskelavslappende, uttørkende, sårhelende, antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Hudinfeksjoner, eksem, akne, psoriasis, forbrenninger, fotsopp, ringorm, trøske, forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, sår hals, muskelsmerter, leddsmerter, revmatisme, urinveisinfeksjoner, sår, skader, nervøs anspenthet og stressrelaterte plager.

 
OMTALE AV MANUKA

Tradisjonell bruk av manuka på New Zealand

Navnet manuka stammer fra maoriene, og er det navnet som brukes mest på New Zealand, mens “tea tree” er det vanlige navnet i Australia (og i mindre grad på New Zealand). Navnet ”tea tree” (tetre) oppsto fordi besetningen til James Cook brukte bladene av planten til å lage en te mot skjørbuk da de ankom Australia i 1770. Navnet “tea tree” brukes også om den australske planten som i Norge kalles tetre, nemlig Melaleuca alternifolia, og det antas at begge artene ble brukt av kaptein Cook og hans mannskap. Cook skrev at teen har en behagelig bitter smak når bladene er ferske, men mister mye av aromaen når de er tørket. Hvis teen ble laget for sterk, opplevde de at den fremkalte oppkast.

Maorifolket på New Zealand har tradisjonelt anvendt manuka til en rekke ulike formål. Trevirket er svært hardt og sterkt, og anvendes til håndtak på redskaper og til møbelsnekring. Når sagflis fra trevirket av manuka brukes til røyking av kjøtt og fisk, gir det en nydelig smak. Bladene brukes i form av avkok eller uttrekk ved leddsmerter og andre smerter. Bladavkok blir ellers brukt ved hudproblemer som kroniske sår, fotsopp, ringorm og eksem, samt ved urinveisplager. For å oppnå bedre sårheling og redusere risikoen for infeksjoner, kan man knuse manukablad og legge dem som et grøtomslag direkte på sår og hudsprekker. Dampen fra kokende varmt vann med manukablad i kan inhaleres for å redusere plagene ved forkjølelse, bronkitt og astma.

Eterisk olje av manuka

Den eteriske oljen som utvinnes gjennom vanndampdestillasjon av blad og greinspisser av manuka har en antiseptisk og virushemmende virkning, noe som gjør at den passer bra til å forebygge forkjølelser (og for å lette plagene hvis man allerede er blitt forkjølt). Ved vanlige luftveisproblemer som astma, bronkitt og forkjølelse, kan man bruke manukaolje (gjerne sammen med eukalyptus) til dampinhalasjon.

Manukaolje virker lokalt smertelindrende og kan hjelpe ved muskelsmerter. Oljen har en uttørkende og antiseptisk effekt, og kan i ufortynnet form anvendes dråpevis på kviser. Ved langvarig og hyppig behandling kan den imidlertid irritere huden. En god ansiktsolje som kan brukes ved kviser, kan lages ved å ta 10 dråper manukaolje og 6 dråper lavendelolje (Lavandula angustifolia) i 30 ml tistelolje. Innslaget av lavendel gjør at en slik blanding virker ekstra helende på huden. I en aromalampe kan man gjerne bruke en blanding av to dråper sitronolje (Citrus limon) og to dråper manukaolje, da duften av manuka alene kan være litt for overveldende.

En kraftig antibiotisk olje

Manukaolje er sopp-, virus- og bakteriedrepende, og kan anvendes ved ulike former for infeksjoner. Manuka og tetre (Melaleuca alternifolia) er beslektet, og selv om manukaoljen har en annen sammensetning enn tetreoljen, er virkningen av disse to oljene ganske lik. I våre dager brukes manukaolje i kremer, leppebalsam, såper, sjampoer og midler til munnvask. Oljen har antioksidantvirkning.

Den antiseptiske og krampeløsende virkningen av manukaoljen er blitt undersøkt gjennom flere studier. Effekten har vist seg å være temmelig variabel, noe som skyldes at sammensetningen av oljen kan variere mye, og er avhengig av hvor oljen stammer fra.

Manukaolje til aromaterapi

Manukaolje brukes en del i aromaterapien. Oljen virker muskelavslappende, og er fin til massasje av trøtte og ømme muskler og ledd. De kraftige antibiotiske egenskapene gjør at oljen også er velegnet ved sår og betennelser i huden. Psykisk er oljen nyttig ved nervøs anspenthet og stressrelaterte plager, eller man bruker den som en sensuell og beroligende olje. Til aromaterapeutisk bruk kan man blande manuka med eteriske oljer av lavendel, rosmarin, furu og geranium, eller med andre oljer med krydderduft.

Manukahonning

Manukahonning blir produsert når bier samler nektar fra blomstene til manukaplantene. Denne honningen er mørkere og har en mer distinkt smak enn vanlig blomsterhonning. Honningen har kraftig bakteriehemmende og sopphemmende egenskaper, og kan brukes medisinsk. Honning med den fineste kvaliteten oppnås når bikubene er plassert i urørt natur der det vokser rikelig med manukabusker. En tysk forsker har nylig identifisert methylglyoxal som det aktive medisinske stoffet i manukahonning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Manukaolje regnes som trygg å bruke i aromaterapi.  Den er ikke-giftig, ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende. Oljen må (som de fleste eteriske oljer) ikke brukes innvortes. Når oljen skal brukes på huden, blandes den med en baseolje i en konsentrasjon på maksimum 2 %.

 
LITTERATUR
Andersen, Finn: Handgjord naturkosmetika.  Artaromaförlaget AB 2003.
Salvesen, Anna: Hudvård med eteriska oljor.  Artaromaförlaget AB 2001.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.12.2010