|
DØVNESLE |
|
Lamium album |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Dauvnesle, dønesle, blindnesle. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Lamium album L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Vitplister. |
| DANSK: Døvnælde, Hvit døvnælde, Hvid tvetand. |
|
ISLANDSK: Ljósatvítönn. |
| FINSK: Valkopeippi. |
| ENGELSK: White
Deadnettle, Archangel. |
| TYSK: Weisse Taubnessel,
Taubnessel, Bienensaug, Honigblume, Saugblume. |
|
FRANSK: Lamier blanc, Ortie
blance. |
|
SPANSK: Ortiga muerta. |
| |
| FAMILIE |
| Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En
flerårig, 20 - 50 cm høy urt med krypende jordstengel. Den hårete,
opprette blomsterstengelen er hul og har firkantet tverrsnitt. Bladene har
stilker og sitter motsatt på stengelen. De er bredt hjerteformet og grovt
sagtannet. Blomstene sitter i kranser over de øverste bladparene. De er
hvite og har en hårkrans innvendig. Frøene spres av maur. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Naturlig viltvoksende over mesteparten av Europa og i Sentral- og
Nord-Asia. Dessuten naturalisert i østlige Nord-Amerika. I Norge vokser
døvnesle som ugras på god, fet jord i veikanter og ved hus, og er
hovedsakelig utbredt i kyst- og fjordstrøk nord til Nordreisa. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Lamii albi herba:
De overjordiske delene av den blomstrende urten, eller
Lamii albi flores: bare de hvite blomsterkronene uten beger.
Drogene har en søtlig lukt og en svakt bitter smak. Tørkes ved en temperatur
opp til 35ºC.
Døvnesle er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Døvnesle
inneholder garvestoffer, slim, eterisk olje, saponiner, cholin, biogene aminer (histamin, tyramin og metylamin), flavinglykosider (f.eks.
isoqueritrin) og andre hittil lite undersøkte stoffer. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Astringerende
(sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, slimhinnesammentrekkende,
slimløsende, hostedempende, menstruasjonsregulerende, krampeløsende, bløtgjørende,
rensende, urindrivende, styrker urinveiene, avføringsregulerende,
galledrivende, nervestyrkende og beroligende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Smertefull,
uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, utflod, underlivsbetennelser,
blødninger etter fødselen, livmorframfall og vansker i overgangsalderen,
blærekatarr, nyreplager, diaré, prostatitt, hemoroider, åreknuter, hoste,
luftveiskatarrer, uren hud og hudsykdommer som utslett, eksem og akner. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Plantens slektsnavn Lamium
kommer av lamo, som betyr gap, og sikter til blomstens form, som
ser ut som et åpent gap. Det norske navnet døvnesle kommer av at planten
kan ligne på stornesle (Urtica dioica), men den mangler brennhår,
slik at den brenner ikke.
Døvnesle er lite kjent
som legeplante hos oss, men har gjennom århundrer vært en god del brukt
ellers i Europa. Hildegard av Bingen (1098 – 1179), middelalderens store
tyske naturlege og mystiker, var blant dem som verdsatte døvneslen høyt.
Døvnesle er først og
fremst et kvinnemiddel, og har vært brukt mot smertefulle og
uregelmessige menstruasjoner, underlivsbetennelser, utflod, og som et
styrkemiddel for livmoren. I våre dager plages mange kvinner av livmorframfall.
Jo eldre kvinnen blir, jo slappere blir tarmene, og desto vanligere er
denne plagen. I vår tid behandles dette kirurgisk, men før inntok man
urter som ble ansett som styrkende for livmoren, for eksempel døvnesle.
Det er imidlertid ikke
bare som et kvinnemiddel at denne urten kan anvendes. Den virker styrkende
på urinveiene, og har blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og
vanskeligheter med vannlatingen hos både kvinner og menn. Den er blant
annet angitt som en aktuell urt å bruke ved prostatitt. På grunn av
urtens astringerende virkning kan døvnesle hjelpe mot diaré, og den kan
lindre hemoroider og åreknuter.
Te av døvnesle kan
drikkes som et slimløsende og hostedempende middel, og kan virke
lindrende ved mindre betennelser i slimhinnene i munnen og svelget. Søtet
med honning virker teen allment beroligende og harmoniserende. Teen kan
lages av 1-2 spiseskjeer frisk urt eller 1-2 teskjeer tørket urt som
overhelles kokende vann. Av denne teen drikkes én kopp 2-3 ganger daglig.
Døvnesle kan også brukes som en blodrensende kur ved hudplager som
eksem, utslett og ungdomsakner (kviser). Et avkok av urten kan brukes som
et utvortes middel for å vaske underlivet ved utflod. Forskning omkring
urten er sparsom, men det er vist at den inneholder garvestoffer,
flavonoider og små mengder eterisk olje som er virksom mot betennelser.
Unge blad av døvnesle
kan spises, rå eller kokt. De kan tilsettes salater eller blandes med
andre blad og kokes som grønnsaker. Bladene kan også tørkes for seinere
bruk som mat. De er en god kilde for vitamin A. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Ingen kjente
kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
|
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
|
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
|
|
|
|
|
| ANDRE
SIDER
MED BILDER AV ARTEN |
| Døvnesle i Bildegalleri
medisinplanter. |
|
Døvnesle fotografert av Egil Michaelsen |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 01.08.2009 |
|
|
|
|
|