Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DØVNESLE   

DØVNESLE
Lamium album
 
ANDRE NORSKE NAVN
Dauvnesle, dønesle, dynnesle, blindnesle. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lamium album L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vitplister.
DANSK:  Døvnælde, Hvit døvnælde, Hvid tvetand.
ISLANDSK:  Ljósatvítönn.
FINSK:  Valkopeippi.
ENGELSK:  White deadnettle, Archangel.
TYSK:  Weisse Taubnessel, Taubnessel, Bienensaug, Honigblume, Saugblume.
FRANSK:  Lamier blanc, Ortie blance.
SPANSK:  Ortiga muerta.
 
FAMILIE
 Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av døvnesle

BOTANISK BESKRIVELSE
Døvnesle er en flerårig, 20-50 cm høy urt med krypende jordstengel. Den hårete, opprette blomsterstengelen er hul og har firkantet tverrsnitt. Bladene har stilker og sitter motsatt på stengelen. De er bredt hjerteformet og grovt sagtannet. Blomstene sitter i kranser over de øverste bladparene. De er hvite og har en hårkrans innvendig. Frøene spres av maur.
 
UTBREDELSE
Døvnesle er naturlig viltvoksende over mesteparten av Europa og i Sentral- og Nord-Asia. Planten er dessuten naturalisert i østlige Nord-Amerika. I Norge vokser døvnesle som ugras på god, fet jord i veikanter og ved hus, og er hovedsakelig utbredt i kyst- og fjordstrøk nord til Nordreisa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Lamii albi herba: De overjordiske delene av den blomstrende urten, eller Lamii albi flores: bare de hvite blomsterkronene uten beger. Drogene har en søtlig lukt og en svakt bitter smak. Tørkes ved en temperatur opp til 35 ºC.

Døvnesle er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Døvnesle inneholder garvestoffer, slim, eterisk olje, saponiner, kolin, biogene aminer (histamin, tyramin og metylamin), flavonglykosider (f.eks. isoqueritrin) og andre hittil lite undersøkte stoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, slimhinnesammentrekkende, slimløsende, hostedempende, menstruasjonsregulerende, krampeløsende, bløtgjørende, rensende, urindrivende, styrker urinveiene, avføringsregulerende, galledrivende, nervestyrkende og beroligende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Smertefull, uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, utflod, underlivsbetennelser, blødninger etter fødselen, livmorframfall og vansker i overgangsalderen, blærekatarr, nyreplager, diaré, prostatitt, hemoroider, åreknuter, hoste, luftveiskatarrer, uren hud og hudsykdommer som utslett, eksem og akner.
 
OMTALE AV DØVNESLE

En lite brukt urt i norsk urtemedisin

Plantens slektsnavn Lamium kommer av lamo, som betyr gap, og sikter til blomstens form, som ser ut som et åpent gap. Det norske navnet døvnesle kommer av at planten kan ligne på stornesle (Urtica dioica), men den mangler brennhår så den brenner ikke.

Døvnesle er lite kjent som legeplante hos oss, men har gjennom århundrer vært en god del brukt ellers i Europa. Hildegard av Bingen (1098-1179), middelalderens store tyske naturlege og mystiker, var blant dem som verdsatte døvneslen høyt.

Anvendelsesområder for døvnesle i urtemedisinen

Døvnesle er først og fremst et kvinnemiddel og har vært brukt mot smertefulle og uregelmessige menstruasjoner, underlivsbetennelser, utflod, og som et styrkemiddel for livmoren. I våre dager plages mange kvinner av livmorframfall. Jo eldre kvinnen blir, jo slappere blir tarmene og desto vanligere er denne plagen. Nå behandles dette vanligvis kirurgisk, men i tidligere tider inntok man urter som ble ansett som styrkende for livmoren, for eksempel døvnesle.

Det er imidlertid ikke bare som et kvinnemiddel at denne urten kan anvendes. Den virker styrkende på urinveiene, og har blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og ved vanskeligheter med vannlatingen hos både kvinner og menn. Det kan bl.a. være en aktuell urt å ty til ved prostatitt. På grunn av urtens astringerende virkning, kan døvnesle hjelpe mot diaré og den kan virke lindrende ved hemoroider og åreknuter.

Anvendelse og dosering av døvnesle

Te av døvnesle kan drikkes som et slimløsende og hostedempende middel, og kan virke lindrende ved mindre betennelser i slimhinnene i munnen og svelget. Søtet med honning virker teen allment beroligende og harmoniserende. Teen kan lages av 1-2 spiseskjeer frisk urt eller 1-2 teskjeer tørket urt som overhelles kokende vann og får trekke i 5-10 minutter. Av denne teen drikkes 1 kopp to til tre ganger daglig. Urtete av døvnesle kan også brukes som en blodrensende kur ved hudplager som eksem, utslett og ungdomsakner (kviser). Et avkok av urten kan brukes som et utvortes middel for å vaske underlivet ved utflod. Forskning omkring urten er sparsom, men det er vist at den inneholder garvestoffer, flavonoider og små mengder eterisk olje som er virksom mot betennelser.

Døvnesle som matplante

Unge blad av døvnesle kan spises, rå eller kokt. De kan tilsettes salater eller blandes med andre blad og kokes som grønnsaker. Bladene kan også tørkes for seinere bruk som mat. De er en god kilde for vitamin A.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kjente kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner.

Før døvneslen kommer i blomst, kan planten minne om brennesle, men døvneslen mangler brennhår. Siden verken døvnesle eller brennesle er giftige, er det ingen stor risiko knyttet til å plukke brennesle i stedet for døvnesle, og omvendt.

 

Flere bilder av døvnesle
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.04.2016