|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Krypberglyng er en
hardfør, mattedannende, eviggrønn busk som blir 10-15 cm høy. De krypende stenglene har
rødbrun bark og stive
greiner. Bladene
er bredt elliptiske, kortstilkede, svakt sagtannete i kanten, læraktige,
glinsende grønne på oversiden og noe blekere på undersiden. De er svært
aromatiske. Planten får noen hengende, klokkeformede, hvite blomster på ettersommeren. Blomstene
etterfølges av røde, kjøttfulle bær som er opptil 15 mm i diameter.
Bærene er spiselige, både rå og kokte. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i Canada og østlige USA fra Georgia til Newfoundland. Krypberglyng
kan dyrkes som prydplante
i den tempererte sone. Planten
trives på næringsfattig, tørr og sandholdig grunn. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Gaultheriae folium: Blad
av krypberglyng. Gaultheriae aetheroleum: Eterisk olje av
krypberglyng. Blad og frukter høstes om sommeren. Fruktene er søte og
fulle av smak, men regnes som verdiløse med tanke på medisin. Den eteriske olje
destilleres fra bladene. Oljen har bl.a. vært brukt som ingrediens i noen
parfymer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Fenoler (heriblant gaultherin og salisylsyre), 0,8 % eterisk olje
(med inntil 98 % metylsalicylat), slim, harpiks, karbohydrater (D-glukose,
D-xylose), arbutin og garvestoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, bitter, varmende, styrkende,
antiseptisk, astringerende, hudirriterende, smertestillende, betennelseshemmende, antirevmatisk, urindrivende, slimløsende,
melkedrivende og menstruasjonsfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Gikt, revmatisme,
smertefulle muskler og ledd,
leddgikt, luft i magen, kolikk, trigeminusnevralgi, cellulitt, forkjølelse,
influensa, tannverk, dårlig ånde, sår hals, isjias og lumbago. |
|
|
|
KRYPBERGLYNG |
Krypberglyng var en populær medisinplante blant innfødte
amerikanere, og de brukte den mot ryggsmerter, gikt, revmatisme, feber,
hodepine, dårlig hals og mange andre lidelser. I likhet med inkaenes bruk
av kokablad i Sør-Amerika, tygde indianerne i Nord-Amerika på bladene og fruktene av
krypberglyng for å oppnå bedre utholdenhet når de var på jakt eller
skulle bære tunge bører. De puttet også blad av planten i munnen når
de hadde tannpine.
Bladene ble brukt som erstatning for vanlig te (Camellia
sinensis), for eksempel under den amerikanske uavhengighetskrigen
(1776-1784) da tilgangen på te var begrenset. Krypberglyng er sterkt
betennelseshemmende, antiseptisk og lindrende for fordøyelsessystemet.
Inntatt som te letter den kolikk og luftplager i magen. For sår hals ble
det anbefalt å drikke, eller gurgle halsen med en te laget av bladene.
Doseringen ved slik bruk er 15 til 25 blad til en kopp kokende vann. Slik
te må ikke brukes av barn (se advarsel under). Innvortes har planten
ellers blitt brukt for sine urindrivende og menstruasjonsfremmende
egenskaper. Det er også rapportert at den er melkedrivende.
Bærene kan spises, både rå og kokte, og de ble dessuten
brukt som vinterfôr til husdyr og hønsefugler. Når bærene legges på
sprit, får man et bittert tonikum som kan inntas i små mengder ved mange
ulike plager.
Tidligere ble den eteriske oljen som ble utvunnet fra planten
brukt til å smaksette bl.a. øl, drops, tyggegummi og tannkremer, da ofte
kombinert med mentol og eukalyptus. I våre dager er olje av krypberglyng
til slik bruk stort sett erstattet av syntetisk olje, eller olje utvunnet
fra barken av sukkerbjørk (Betula lenta).
Medisinsk
bruk i våre dager
Krypberglyng brukes altså primært på grunn av plantens
innhold av en eterisk olje, som er spesielt rik på metylsalicylat. Dette
kjemiske stoffet er utgangspunktet for det som kalles aspirin, og forklarer
urtens bruk til å redusere smerter, betennelser og revmatiske plager. Den
eteriske oljen fremstilles ved dampdestillasjon av bladene, som på forhånd
har ligget i bløt. Oljen forekommer ikke i ren form i planten, men som et
ikkeluktende glykosid. Før destillasjonen må bladene bløtlegges i varmt
vann i 12-24 timer slik at oljen kan dannes i en slags gjæringsprosess
(en naturlig reaksjon mellom vann og stoffet gaultherin).
Den eteriske oljen, brukt som liniment eller i salver, gir
lindring til oppsvulmede, ømme eller betente muskler og ledd. Den brukes
ved kroniske former for muskel- og skjelettplager, og har også vist seg
verdifull ved behandling av nevrologiske sykdommer som isjias og
trigeminus-smerter. Oljen blir undertiden brukt til å behandle
cellulitt, en bakterieinfeksjon som angriper hudens bindevev. Den
eteriske oljen fra krypberglyng må kun brukes utvortes og bare ved
akutte smerter, da den lett absorberes gjennom huden og kan være giftig
for lever og nyrer ved lengre tids bruk. På grunn av giftigheten brukes
oljen lite i aromaterapi.
Krypberglyng har en forfriskende smak og smertestillende
egenskaper som ligner de vi finner hos aspirin. I tillegg til innholdet av
metylsalicylat, finnes det minst tre organiske syrer i krypberglyng som
virker smertestillende. Planten inneholder også garvestoffer som virker
astringerende, og slimstoffer som har en beskyttende og oppmyknende effekt på
slimhinnene. Indirekte vil de sistnevnte stoffene hjelpe til med å dempe
ømhet i muskler og ledd, og de kan også forklare hvorfor denne urten
tradisjonelt ble brukt som gurglevann ved sår hals.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Den eteriske oljen av krypberglyng må ikke brukes innvortes eller påføres huden til barn under 12 år, selv ikke i fortynnet
form. Overforbruk av oljen kan medføre nyre- og leverskader. Så lite som
4 ml av den rene eteriske oljen kan være dødelig for et barn. Mellom 5
og 30 ml av oljen regnes som dødelig for en voksen.
Bruk av krypberglyng sammen med blodfortynnende
og antikoagulerende midler, som
heparin, warfarin (Marevan) og salisylater, kan
medføre
økt risiko for blødning og samtidig bruk av slike midler bør derfor unngås.
Inntil mer forskning er utført, bør ikke krypberglyng brukes av gravide og
ammende. Urten blir dessuten ikke anbefalt brukt sammenhengende over lang tid.
Mennesker som er allergiske for aspirin bør ikke
bruke denne planten (eller andre plantepreparater som inneholder metylsalicylat). Gi verken aspirin eller urtebaserte erstatningsprodukter med metylsalicylat innvortes til barn med sår hals. Hvis barn tar aspirinlignende produkter for virusinfeksjoner (særlig forkjølelser, influensa og vannkopper) er det en sjanse for at de kan få Reys syndrom, en meget alvorlig barnesykdom som kan skade leveren og hjernen.
Det er ikke rapportert om uheldige interaksjoner mellom
krypberglyng og andre
medisinske urter eller matvarer. |
|
|
|
|
KILDER |
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Crow, Tis Mal: Native
Plants, Native Healing. Summertown, Native Voices 2001. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy. Emmaus, Rodale
Press 1997. |
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Graedon, Joe & Teresa
Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
Grieve, Mrs. M.: A
Modern Herbal. London, Penguin Books 1980. |
Hoffmann, David: The
Complete Illustrated Holistic Herbal.
Shaftesbury,
Element
Books 1996. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Moerman, Daniel E.: Native
American Ethnobotany. Portland, Timber
Press 1998. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Squier, Thomas Broken
Bear: Herbal
folk medicine. New York, Henry
Holt and Company 1997. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|