Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRYPBERGLYNG   

KRYPBERGLYNG
Gaultheria procumbens
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gaultheria procumbens L.
Gaultheria humilis Salisbury
Gaultheria repens Rafinesque
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vintergröna, Vaktelbär, Tuvvaktelbär, Gaultheria.
DANSK:  Bjergte, Nedliggende Bjergte, Nordamerikansk Vintergrøn, Vintergrøn, Amerikansk Tyttebær.
FINSK:  Lamosalali.
ENGELSK:  Wintergreen, Creeping wintergreen, Aromatic wintergreen, Mountain tea, Teaberry, Eastern teaberry, Spiceberry, Box berry, Hillberry, Checker berry, Partridge berry, Deerberry, Canada tea.
TYSK:  Wintergrün, Amerikanisches Wintergrün, Gaultherie, Gestreckte Gautiere, Niederliegende Gautiere, Niederliegende Scheinbeere, Kanadischer Thee, Labradorthee.
FRANSK:  Gaulthérie, Gaulthérie couchée, Gaulthérie du Canada, Petit thé des bois, Thé de Canada, Thé de Jersy, Thé de montagne, The de Terre Neuve.
SPANSK:  Gaulteria, Té del Canada.
 
FAMILIE
Lyngfamilien  (Ericaceae).
Illustrasjon hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE
Krypberglyng er en hardfør, mattedannende, eviggrønn busk som blir 10-15 cm høy. De krypende stenglene har rødbrun bark og stive greiner. Bladene er bredt elliptiske, kortstilkede, svakt sagtannete i kanten, læraktige, glinsende grønne på oversiden og noe blekere på undersiden. De er svært aromatiske. Planten får noen hengende, klokkeformede, hvite blomster på ettersommeren. Blomstene etterfølges av røde, kjøttfulle bær som er opptil 15 mm i diameter. Bærene er spiselige, både rå og kokte.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Canada og østlige USA fra Georgia til Newfoundland. Krypberglyng kan dyrkes som prydplante i den tempererte sone. Planten trives på næringsfattig, tørr og sandholdig grunn.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Gaultheriae folium: Blad av krypberglyng. Gaultheriae aetheroleum: Eterisk olje av krypberglyng. Blad og frukter høstes om sommeren. Fruktene er søte og fulle av smak, men regnes som verdiløse med tanke på medisin. Den eteriske olje destilleres fra bladene. Oljen har bl.a. vært brukt som ingrediens i noen parfymer.

Krypberglyng er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Fenoler (heriblant gaultherin og salisylsyre), 0,8 % eterisk olje (med inntil 98 % metylsalicylat), slim, harpiks, karbohydrater (D-glukose, D-xylose), arbutin og garvestoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, bitter, varmende, styrkende, antiseptisk, astringerende, hudirriterende, smertestillende, betennelseshemmende, antirevmatisk, urindrivende, slimløsende, melkedrivende og menstruasjonsfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Gikt, revmatisme, smertefulle muskler og ledd, leddgikt, luft i magen, kolikk, trigeminusnevralgi, cellulitt, forkjølelse, influensa, tannverk, dårlig ånde, sår hals, isjias og lumbago.
 
OMTALE AV KRYPBERGLYNG

Tradisjonell bruk av krypberglyng

Krypberglyng var en populær medisinplante blant innfødte amerikanere, og de brukte den mot ryggsmerter, gikt, revmatisme, feber, hodepine, dårlig hals og mange andre lidelser. I likhet med inkaenes bruk av kokablad i Sør-Amerika, tygde indianerne i Nord-Amerika på bladene og fruktene av krypberglyng for å oppnå bedre utholdenhet når de var på jakt eller skulle bære tunge bører. De puttet også blad av planten i munnen når de hadde tannpine.

Bladene ble brukt som erstatning for vanlig te (Camellia sinensis), for eksempel under den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1784) da tilgangen på te var begrenset. Krypberglyng er sterkt betennelseshemmende, antiseptisk og lindrende for fordøyelsessystemet. Inntatt som te letter den kolikk og luftplager i magen. For sår hals ble det anbefalt å drikke, eller gurgle halsen med en te laget av bladene. Doseringen ved slik bruk er 15 til 25 blad til en kopp kokende vann. Slik te må ikke brukes av barn (se advarsel under). Innvortes har planten ellers blitt brukt for sine urindrivende og menstruasjonsfremmende egenskaper. Det er også rapportert at den er melkedrivende.

Bærene kan spises, både rå og kokte, og de ble dessuten brukt som vinterfôr til husdyr og hønsefugler. Når bærene legges på sprit, får man et bittert tonikum som kan inntas i små mengder ved mange ulike plager.

Tidligere ble den eteriske oljen som ble utvunnet fra planten brukt til å smaksette bl.a. øl, drops, tyggegummi og tannkremer, da ofte kombinert med mentol og eukalyptus. I våre dager er olje av krypberglyng til slik bruk stort sett erstattet av syntetisk olje, eller olje utvunnet fra barken av sukkerbjørk (Betula lenta).

Medisinsk bruk i våre dager

Krypberglyng brukes altså primært på grunn av plantens innhold av en eterisk olje, som er spesielt rik på metylsalicylat. Dette kjemiske stoffet er utgangspunktet for det som kalles aspirin, og forklarer urtens bruk til å redusere smerter, betennelser og revmatiske plager. Den eteriske oljen fremstilles ved dampdestillasjon av bladene, som på forhånd har ligget i bløt. Oljen forekommer ikke i ren form i planten, men som et ikkeluktende glykosid. Før destillasjonen må bladene bløtlegges i varmt vann i 12-24 timer slik at oljen kan dannes i en slags gjæringsprosess (en naturlig reaksjon mellom vann og stoffet gaultherin).

Den eteriske oljen, brukt som liniment eller i salver, gir lindring til oppsvulmede, ømme eller betente muskler og ledd. Den brukes ved kroniske former for muskel- og skjelettplager, og har også vist seg verdifull ved behandling av nevrologiske sykdommer som isjias og trigeminus-smerter. Oljen blir undertiden brukt til å behandle cellulitt, en bakterieinfeksjon som angriper hudens bindevev. Den eteriske oljen fra krypberglyng må kun brukes utvortes og bare ved akutte smerter, da den lett absorberes gjennom huden og kan være giftig for lever og nyrer ved lengre tids bruk. På grunn av giftigheten brukes oljen lite i aromaterapi.

Krypberglyng har en forfriskende smak og smertestillende egenskaper som ligner de vi finner hos aspirin. I tillegg til innholdet av metylsalicylat, finnes det minst tre organiske syrer i krypberglyng som virker smertestillende. Planten inneholder også garvestoffer som virker astringerende, og slimstoffer som har en beskyttende og oppmyknende effekt på slimhinnene. Indirekte vil de sistnevnte stoffene hjelpe til med å dempe ømhet i muskler og ledd, og de kan også forklare hvorfor denne urten tradisjonelt ble brukt som gurglevann ved sår hals.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Den eteriske oljen av krypberglyng må ikke brukes innvortes eller påføres huden til barn under 12 år, selv ikke i fortynnet form. Overforbruk av oljen kan medføre nyre- og leverskader. Så lite som 4 ml av den rene eteriske oljen kan være dødelig for et barn. Mellom 5 og 30 ml av oljen regnes som dødelig for en voksen.

Bruk av krypberglyng sammen med blodfortynnende og antikoagulerende midler, som heparin, warfarin (Marevan) og salisylater, kan medføre økt risiko for blødning, og samtidig bruk av slike midler bør derfor unngås. Inntil mer forskning er utført, bør ikke krypberglyng brukes av gravide og ammende. Urten blir dessuten ikke anbefalt brukt sammenhengende over lang tid.

Mennesker som er allergiske for aspirin bør ikke bruke denne planten (eller andre plantepreparater som inneholder metylsalicylat). Gi verken aspirin eller urtebaserte erstatningsprodukter med metylsalicylat innvortes til barn med sår hals. Hvis barn tar aspirinlignende produkter for virusinfeksjoner (særlig forkjølelser, influensa og vannkopper), er det en sjanse for at de kan få Reys syndrom, en meget alvorlig barnesykdom som kan skade leveren og hjernen.

Det er ikke rapportert om uheldige interaksjoner mellom krypberglyng og andre medisinske urter eller matvarer.

 
LITTERATUR
Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Crow, Tis Mal: Native Plants, Native Healing.  Summertown, Native Voices 2001.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Squier, Thomas Broken Bear: Herbal folk medicine.  New York, Henry Holt and Company 1997.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.10.2016