|
TE |
|
Camellia sinensis |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Grønn
te og svart te er to former for te som begge lages av blad fra tebusken Camellia
sinensis, men med ulik bearbeiding av bladene. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Camellia sinensis
(L.) Kuntze |
| Thea
sinensis L. |
|
Thea chinensis
Sims |
| Thea cochinchinensis
Lour. |
| Thea viridis L. |
|
Thea bohea L. |
| Thea cantoniensis Lour. |
|
Camellia thea Link. |
| |
|
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Te, Tebuske. |
| DANSK: Te. |
| FINSK: Tee, Teepensas. |
| ENGELSK: Tea, Tea Plant. |
| TYSK: Tee, Chinesischer Thee, Theestrauch. |
|
FRANSK: Thèler. |
|
SPANSK: Té. |
| |
| FAMILIE |
| Tefamilien
(Theaceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Teplanten er en
lite hardfør, eviggrønn busk som beskjæres slik at den blir bare 1-2,5 m høy når den dyrkes. Får den vokse fritt kan plantene bli opptil 10
m høye. Grove, grå greiner med tannete, ellipseformete, mørkt grønne
blader som blir opptil 10 cm lange og 5 cm brede.
På
knoppstadiet er bladene tett håret, seinere bare med spredte hår og
glinsende. De hvite eller svakt rødlige, velduftende blomstene sitter
enkeltvis, eller 2-3 sammen i bladhjørnene. Frukten er en trerommet
kapsel. Tebusken tilhører samme slekt som prydplanten kamelia (Camellia
japonica), og blomstene hos disse to artene er svært like. Teplantene krever
dyp og sur jord, og må vokse på steder med jevn temperatur og høy
luftfuktighet. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Grønn te produseres hovedsakelig i Japan og Kina, mens svart te lages i India, Sri Lanka og Kenya. Te har vært dyrket fra de eldste tider. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| De
nyutsprungne bladene og bladknopper benyttes til te. Man skiller mellom to hovedtyper av te, grønn te og svart te. For å lage grønn te, blir bladene dampet og tørket. For å få svart te, blir bladene tørket, sammenrullet, gjæret og ristet. Grønn te fås i form av kapsler, ekstrakter eller som ren te. For medisinsk bruk er
ekstrakter av grønn te ofte standardisert til å inneholde 60%
polyfenoler.
Te er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
|
Te
inneholder metylxantinalkaloidene koffein, teofyllin og teobromin i en
mengde på 1-5%. Dessuten garvestoffer (inkludert polyfenoler), flavonoider, fet olje og C-vitamin. Grønn te inneholder
betydelige mengder med polyfenoler; svart te inneholder mindre. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Antioksidant,
astringerende (sammentrekkende), urindrivende, svettedrivende,
blodstillende, katarrdempende, bakteriehemmende, virushemmende,
slimhinnebeskyttende, fordøyelsesfremmende, leverbeskyttende, nervestyrkende,
blodtrykksenkende, kolesterolsenkende, stimulerende, slankende og
krefthemmende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Astma,
allergi, bronkitt, katarrer, bihulebetennelse, forkjølelse, influensa,
herpes, kreft, diaré, dysenteri, øyesykdommer, feber, tretthet, hepatitt, artritt, leddbetennelse,
overvekt, sår, munnsår, tannkjøttbetennelse, blødende tannkjøtt, plakkdannelse på tennene,
tannråte, dårlig ånde, neseblod, irriterte øyelokk,
Sjögrens syndrome,
insektstikk,
hevelser, solbrenthet, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes. Forebyggende mot hjerteinfarkt, blodpropp
og hjerneslag. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Nest etter vann, er te
den drikken som inntas i størst mengde rundt om i verden. Det antas at
halvparten av verdens befolkning jevnlig drikker en eller annen form for
te. Når det gjelder tesorter, ser det ut til at verden har delt seg i to,
en grønn og en svart del. De fleste i Vesten drikker svart te, mens folk
i Asia, Midt-Østen og det nordlige Afrika drikker grønn te.
Ulike typer te
Ved høsting av teblader
plukkes skuddspissene og de to øverste bladene på hver grein. Plukkingen
kan begynne når buskene er tre år gamle og kan vare i 20 år eller mer.
Størst utbytte får man når buskene er omkring 10 år gamle. Tebladene
blir vanligvis bearbeidet på lokale fabrikker til svart eller grønn te,
avhengig av hvilken måte bladene blir videreforedlet.
Ønsker man å produsere
svart te, lar man bladene få visne i 20-40 timer etter at de er
plukket. De mister da stivheten og blir myke. Deretter blir de delvis
visne bladene rullet og revet opp i uregelmessige biter. Ved denne
behandlingen, som kalles rolling, kommer enzymer i kontakt med polyfenolene i cellesaften og starter en oksidasjonsprosess som gir
bladbitene en mørk farge. Bladene blir så fermentert (gjæret) ved 35-40°C
i 1-2 timer, og da fullføres de enzymatiske prosessene. Ved oppvarming
til 115- 120°C
avbrytes gjæringen, samtidig som vanninnholdet i bladene reduseres til 4-5%, og man har fått et holdbart produkt. Til slutt siktes bladbitene
for å skille te av ulike kvaliteter fra hverandre. Svart te inneholder
2,5-4% koffein og spor av teobromin og teofyllin. Smaken og aromaen til
de ulike tesortene skyldes hovedsakelig innholdet av flyktige oljer i
teen, mens garvesyren gir teen ”brodd”.
Grønn te lages ved at de
friske bladene varmebehandles straks etter innhøstingen. Enzymene blir
derved ødelagt og teen beholder sin grønne farge. Samtidig unngår man
at de verdifulle polyfenolene blir ødelagt. Grønn te har vært brukt som
en forfriskende drikk i kanskje 5000 år. Tradisjonelt er teen blitt
drukket som en kosedrikk, men i den seinere tid har den kommet i fokus som
en medisinsk te. Forskning har vist at grønn te kan virke beskyttende mot
hjerteinfarkt, minske risikoen for slag, redusere kreftrisikoen, senke
blodtrykket, bekjempe forkjølelse og influensasymptomer, og i tillegg også
bekjempe tannråte og dårlig ånde.
Oolong-te er en
mellomting mellom svart te og grønn te. Den blir gjæret bare i kort tid
og får en farge og smak som ligger midt mellom svart og grønn te.
Grønn te er rik på
antioksidanter
Grønn te er altså rik på
de kjemiske stoffene som kalles polyfenoler. Dette er kraftige
antioksidanter, stoffer som reduserer mengden med frie radikaler. De frie
radikalene er svært ustabile forbindelser som kan være skadelige på
mange måter. De blir knyttet til mange alvorlige sykdommer (for eksempel
kreft), og bidrar ellers til at kroppen eldes for tidlig. Den viktigste
polyfenolen i grønn te kalles epigallocatechin gallate, eller EGCG.
Forskning har vist at som antioksidant er EGCG mer enn 200 ganger så
kraftfull som vitamin E. Derfor har dette stoffet kraftig beskyttende
egenskaper, noe som er bekreftet i en rekke undersøkelser. Den antioksidative
virkningen av grønn te forsvinner ikke om teen tilsettes melk. Svart te
inneholder også EGCG, men i mengder som er 10-100 ganger mindre enn i grønn
te.
Grønn te beskytter
mot kreft
I Japan er det flere
mennesker som drikker grønn te enn i noe annet land i verden.
Kostholdsstudier i Japan har vist at hvis man drikker fire til seks kopper
med grønn te hver dag, gir det beskyttelse mot en rekke alvorlige
sykdommer og plager. Nylige utførte undersøkelser har bekreftet at de
japanerne som jevnlig drikker grønn te har langt færre tilfeller av
ulike krefttyper, som kreft i lever, skjoldbruskkjertel, bryst, hud og
lunger. Og dette skjer til tross for at svært mange japanere røyker. I
1991 rapporterte forskere knyttet til American Cancer Society at sigarettrøykere
som jevnlig drakk grønn te hadde 45% mindre risiko for å utvikle
lungekreft enn landsmenn som ikke drakk grønn te.
Grønn te er vist å ha
en beskyttende virkning mot kreft også i fordøyelsessystemet og
skjoldbrukskjertelen. En studie viste en signifikant reduksjon i slike
former for kreft når grønn te ble brukt. Grønn te er dessuten vist å
minske forekomstene av brystkreft i in vitro forsøk ved å hemme
interaksjonen med østrogenreseptorer. En laboratoriestudie der rotter ble
påført lungekreft viste at kreften ble redusert hos de som fikk en 2%
oppløsning av grønn te. Kreftraten hos de som fikk grønn te var 16%,
sammenlignet med 46% i den gruppen som bare fikk vann. Det er kartlagt at
grønn te inneholder 51 betennelseshemmende stoffer og 15 svulsthemmende
ingredienser, og da er det ikke så merkelig at grønn te kan være nyttig
ved både betennelsestilstander og kreft.
En dobbel blindtest utført
i Europa indikerte at å drikke to kopper grønn te daglig hjalp til å
minske mengden kroppsfett. Teen vil imidlertid ikke føre til vekttap hos
de som i utgangspunktet har lite fett på kroppen.
Bra for hjertet
Grønn te bidrar også
til et friskt hjerte. En av faktorene som kan være årsak til
hjertesykdommer er dannelsen av plakk som fester seg på blodåreveggene
og hindrer blodet i å flyte fritt. En tilleggsrisiko er dannelsen av
blodpropper som kan stoppe blodstrømmen fullstendig. Grønn te bidrar til
å hemme sammenklumpingen av blodplater og dermed dannelsen av
blodpropper. En annen faktor som knyttes til hjerteproblemer er høyt
blodtrykk. Noen medisiner senker blodtrykket ved å hemme et enzym som
kalles ACE (angiotension-converting enzyme). ACE, som produseres av
nyrene, medfører at blodårene trekker seg sammen. Forskere har funnet at
også grønn te hemmer sekresjonen av ACE. I en tremåneders
studie av 37 personer med høyt blodtrykk ble det vist at ved å
drikke grønn te ble blodtrykket i gjennomsnitt redusert fra 135 over 85
til 124 over 77. En annen studie sammenlignet risikoen for hjerneslag hos
personer som drakk grønn te, sammenlignet med personer som inntok annet
drikke. Studien omfattet 6000 japanske kvinner som verken drakk eller røykte.
Det ble vist at de som regelmessig inntok fire kopper grønn te daglig
halverte risikoen for å få slag.
Beskytter mot
luftveisplager
Theophyllin, et av de
stimulerende stoffene som finnes i både grønn og svart te, virker
avslappende på den glatte muskulaturen i tilknytning til bronkiene, og
kan dermed redusere plagene knyttet til astma og bronkitt. Et ekstrakt av
grønn te kan dessuten bidra til å beskytte mot influensa, ved å
forhindre influensavirusene å dele seg. Ekstrakter av grønn te beskytter
også mot influensa B virus.
Te har astringerende
virkning
Te virker sammentrekkende
(astringerende) og kan brukes mot infeksjoner i fordøyelsessystemet ved
at den strammer opp slimhinnene i magetarmkanalen. Sterk te som er avkjølt
kan brukes som helbredende vann til sår, som munnvann ved munnsår,
tannkjøttbetennelse og blødende
tannkjøtt, og i nødstilfelle (eller i mangel av bedre midler) også på
mindre brannsår. Pulverisert te ble en gang brukt som snus for å stoppe
neseblod. Brukt på kompresser eller som vaskevann kan te lindre irriterte
øyelokk, insektstikk, hevelser og solbrenthet. Koffeinet i te kan lindre
hodepine, men ikke like effektivt som kaffe. Forskning viser at grønn te
er mye sunnere enn svart te.
Andre medisinske
virkninger av grønn te
Noen mener at grønn te
har evne til å senke det dårlige
blodkolesterolet, men her mangler det ennå god dokumentasjon på at dette
virkelig stemmer. Forskere har dessuten funnet at
personer som inntar store mengder med grønn te har lavere verdier av
bestemte leverenzymer i blodet, noe som kan tyde på at grønn te kan
beskytte mot leverskader.
For personer med diabetes,
vil ekstrakter av grønn te undertrykke dannelsen av noen blodproteiner
som kan forårsake at små blodårer svulmer opp og lekker. Grønn te vil
også holde sukkeret borte fra blodet ved å hemme enzymer i munnen og
tarmene som bryter ned karbohydrater til enkle sukkerarter.
Grønn te og
tannhelse
Også for tannhelsen kan
grønn te virke positivt. I tillegg til å inneholde en rekke
antibakterielle stoffer som kan bekjempe mikroorganismer og infeksjoner,
vil polyfenolene beskytte mot plakkdannelse på tennene. Grønn te vil
derfor kunne være en god beskytter mot tannråte og sykdommer i munnen,
noe som kan forsterkes ved at urten også inneholder noe fluor. Journal of
the Japanese Society of Food Science and Technology har rapportert at grønn
te dessuten kan dempe veksten av bakterier som gir dårlig ånde.
Anvendelse og
dosering av grønn te
Så sett tekjelen på
plata og trekk deg en kopp grønn te! Selv om du ikke har den grønne teen
som favorittdrikk, viser de vitenskapelige dataene at de mange helbredende
og beskyttende egenskapene til denne teen ikke bør ignoreres. Grønn te
er temmelig bitter, men den bør ikke unngås av den grunn. Det er lett å
venne seg på denne teen, og hvis man lar det kokende vannet ”hvile
litt” før man heller det over tebladene, og lar teen trekke bare en
kort stund, vil det hjelpe til å redusere bitterheten.
Studier foreslår tre
kopper grønn te (tilsvarende 240 til 329 mg polyfenoler) daglig for å
beskytte mot kreft. Andre forskere mener at man må innta så mye som 10
kopper for å oppnå en gunstig effekt. Tabletter og kapsler som
inneholder standardiserte ekstrakter av polyfenoler fra grønn te er
tilgjengelig. Grønn te kan også brukes i form av kremer eller
kompresser.
Når man bruker grønn te
som et nytelsesmiddel er vanlig dosering en teskje teblader eller en
tepose til en kopp med varmt vann. Teen skal trekkes i 2-5 minutter.
Folk har drukket grønn te for nytelsens skyld i århundrer uten at det
har medført noen bivirkninger. I våre dager vet vi at grønn te er en av
de mest helsebringende av alle teer. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
|
Både
grønn og svart te kan nytes like trygt som kaffe. På samme måte som med
kaffe, vil inntak av for store mengder imidlertid kunne medføre
mageplager, kvalme, halsbrann, økt mengde magesyre, irritabilitet,
nervøsitet og søvnproblemer. Andre
bivirkninger (gjelder ved inntak av svært store doser) kan være høyt
blodtrykk, hjertebank og uregelmessig hjerterytme.
Ettersom
te stimulerer produksjonen av magesyre, anbefales det ikke til dem som har
magekatarr eller magesår. Te kan også bidra til forstoppelse (særlig
hos eldre mennesker), og hindre opptaket av jern og sink. Dette er verdt
å merke seg for kvinner i fruktbar alder, og de som er gravide. Grønn
te bør heller ikke drikkes av de som er hypersensitive for urten, eller
som lider av nyrebetennelser, søvnløshet, sykdommer knyttet til
hjertekarsystemet eller som har økt trykk på øyet.
Grønn te kan forhindre
at man får influensa, men hvis influensaen har slått ut bør man slutte
å drikke grønn te til symptomene har gitt seg. Man bør ikke drikke grønn
te den nærmeste timen etter at man har inntatt andre urteteer eller
medisiner. Dette for å unngå fortynning av urteteen i magen eller for at
den grønne teen skal interferere med medisinene. Løseligheten til
medisiner kan hemmes av garvestoffene i grønn eller svart te. Dessuten bør
man ikke drikke grønn te hvis man bruker ginseng regelmessig, da grønn
te kan redusere effekten av ginseng. Det er ikke kjent at svart te har
samme virkningen. Hvis du er gravid eller ammende, bør du bruke bare
mindre mengder grønn te.
Personer som inntar
monoamine oxidase hemmere (MAO-hemmere) eller blodfortynnende midler (som
warfarin) skal ikke bruke grønn te i medisinske doser. Teen inneholder
vitamin K som motvirker den blodfortynnende effekten av warfarin. Noen
medisiner øker den stimulerende virkningen av koffeinet som finnes i grønn
te. Kombinasjonen av grønn te (eller andre drikker som inneholder
koffein) og medisiner kan derfor føre til overstimulering og søvnproblemer. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
|
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
|
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
|
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
|
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
|
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
|
Newmark, Thomas M. & Paul Schulick: Beyond Aspirin.
Prescott,
Hohm Press 2000. |
|
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
|
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
|
Weil, Andrew:
Spontan helbredelse. Oslo, Hilt & Hansteen as 1996. |
|
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 30.11.2009 |
|
|
|
|
|