Te-busken er eviggrønn og kan egentlig bli et tre på opptil 15 m høyt, men i kultur blir den alltid beskåret til ca. 2 m. Buskene har grove, grå greiner og ellipseformede blad som blir opptil 10 cm lange og 5 cm brede. Bladene er mer eller mindre læraktige, glinsende blanke på oversiden, ofte svakt håret på undersiden, tannete i kanten, og fulle av kjertler som inneholder eteriske oljer. De hvite eller svakt rødlige, velduftende blomstene sitter enkeltvis, eller 2-4 sammen i bladhjørnene. Blomstene er forholdsvis store, 2,5-4 cm i diameter, 5-7-tallige og har tallrike støvbærere i midten. Frukten er en tykkvegget, tre-rommet kapsel, 1,5-2 cm i diameter. Når den er moden, sprekker kapselen opp i tre fliker, og hvert kapselrom inneholder 1-2 runde eller halvkuleformede frø. Tebusken tilhører samme slekt som prydplanten kamelia (Camellia japonica), og blomstene hos disse to artene er svært like. Teplantene krever dyp og sur jord, og må vokse på steder med jevn temperatur og høy luftfuktighet.

Det finnes i alt ca. 1000 sorter av tebusken i kultur. Disse avviker mer eller mindre morfologisk fra hverandre og har til dels forskjellige krav til voksestedet. Det er vanlig å gruppere sortene i to morfologiske og økologiske hovedtyper, kina-te og assam-te. Kina-te (C. sinensis var. sinensis) er lav-vokst og har smale, tykke, mørkegrønne blad og enkeltsittende blomster. Herdige sorter av denne varianten kan klare svak frost. Dens viktigste dyrkingsområde er Kina. Assam-te (C. sinensis var. assamica) er høyere, har større, tynnere og lysere blad og 2-4 blomster sammen i bladhjørnene. Assam-teen er mer tropetilpasset enn kina-teen og dyrkes bl.a. i India, Sri Lanka og Indonesia. Det finnes en mengde hybrider mellom kina-te og assam-te.

Nest etter vann, er te den drikken som inntas i størst mengde rundt om i verden. Det antas at halvparten av verdens befolkning jevnlig drikker en eller annen form for te. For noen er te bare en drikk, for andre en filosofi. Mange ser på te kun som en oppfriskende tørstedrikk, mens andre knytter bestemte og ofte omstendelige ritualer til tilberedningen. Om man ønsker å drikke te med melk eller sitron, med eller uten sukker, er en smakssak. Når det gjelder te-sorter, ser det ut til at verden har delt seg i to, en grønn og en svart del. De fleste i Vesten drikker svart te, mens folk i Asia, Midtøsten og det nordlige Afrika drikker grønn te.

Historien om te som nytelsesmiddel

Tradisjonen med å bruke te som nytelsesmiddel er minst like gammel som bruken av kaffe og kakao. Kina regnes for å være teens hjemsted, og kineserne begynte å bruke te medisinsk, på samme måte som araberne gjorde med kaffen. Som nytelsesmiddel er bruk av te anslagsvis 2-3000 år gammel i Kina. Først i året 805 kom teen til Japan, og til Europa kom den som handelsvare tidlig på 1600-tallet. I vår verdensdel klarte den i starten ikke å konkurrere med kaffen, men på 1700-tallet vant teen innpass på det europeiske markedet for alvor. Teen nådde London i 1664, og i England kom den til å erstatte kaffen og bli yndlingsdrikken framfor noen. Engelskmennene gjorde bruken av te kjent i hele det britiske imperium, og dermed var tedrikkingen spredd verden over.

I hundrevis av år kom all te fra Kina, og fortsatt er Asia hoveddyrkingsområdet for te. Men i våre dager er India langt den største produsenten, fulgt av Kina og Sri Lanka. På Sri Lanka startet en omfattende teplanting i 1870-årene, til erstatning for kaffeplantasjene, som var blitt ødelagt av rustsoppangrep. Også mange andre asiatiske land dyrker te, deriblant Tyrkia, Bangladesh og Vietnam.

Ulike typer te

Ved høsting av teblad, plukkes skuddspissene og de to øverste bladene på hver grein. Plukkingen kan begynne når buskene er tre år gamle og kan vare i 20 år eller mer. Størst utbytte får man når buskene er omkring 10 år gamle. Tebladene blir vanligvis bearbeidet på lokale fabrikker til svart eller grønn te, avhengig av hvilken måte bladene blir videreforedlet.

Ønsker man å produsere svart te, lar man bladene få visne i 20-40 timer etter at de er plukket. De mister da stivheten og blir myke. Deretter blir de delvis visne bladene rullet og revet opp i uregelmessige biter. Ved denne behandlingen, som kalles rolling, kommer enzymer i kontakt med polyfenolene i cellesaften og starter en oksidasjonsprosess som gir bladbitene en mørk farge. Bladene blir så fermentert (gjæret) ved 35-40 °C i 1-2 timer, og da fullføres de enzymatiske prosessene. Ved oppvarming til 115-120 °C avbrytes gjæringen, samtidig som vanninnholdet i bladene reduseres til 4-5 %, og man har fått et holdbart produkt. Til slutt siktes bladbitene for å skille te av ulike kvaliteter fra hverandre. Svart te inneholder 2,5-4 % koffein og spor av teobromin og teofyllin. Smaken og aromaen til de ulike tesortene skyldes hovedsakelig innholdet av flyktige oljer i teen, mens garvesyren gir teen "brodd".

Grønn te lages ved at de friske bladene varmebehandles straks etter innhøstingen. Enzymene blir derved ødelagt og teen beholder sin grønne farge. Samtidig unngår man at de verdifulle polyfenolene blir ødelagt. Grønn te har tradisjonelt blitt drukket som en kosedrikk, men i den seinere tid har den kommet i fokus som en medisinsk te. Forskning har vist at grønn te kan virke beskyttende mot hjerteinfarkt, minske risikoen for slag, redusere kreftrisikoen, senke blodtrykket, bekjempe forkjølelse og influensasymptomer, og i tillegg også bekjempe tannråte og dårlig ånde.

Matcha er en pulverisert form av grønn te. Pulveret fremstilles ved å male bladene fra tebuskene. Plantasjer hvor man dyrker te for matcha dekkes med mørke presenninger i fire uker før innhøstingen. På den måten får tebuskene mye mindre sollys, og for å kompensere for dette danner bladene ekstra mye klorofyll, og får en mer intens grønnfarge og en noe søtaktig smak. Matchapulveret blandes med varmt vann eller melk før det inntas, men det kan også brukes i matlagingen. Matcha sorteres etter hvor på planten bladene plukkes, og de dyreste variantene hentes fra toppen av tebusken hvor de yngste bladene sitter. Billigere varianter med en enklere og mer bitter smak lages av eldre blad fra den nedre delen av planten. Fordi matcha er en konsentrert form for grønn te, trengs det bare små mengder av pulveret for å lage matcha-te. Matcha er den tradisjonelle seremoni-teen i Japan og den kalles gjerne "dronningen av grønn te".

Oolong-te er en mellomting mellom svart te og grønn te. Den blir gjæret bare i kort tid og får en farge og smak som ligger midt mellom svart og grønn te. Både grønn og svart te kan parfymeres ved tilsetting av blomster, fruktskall og annet under tørkingen. Oftest er den teen vi får kjøpt en blanding av flere sorter, som f.eks. den kjente teen "Earl Grey", som i tillegg er parfymert med bergamottolje.

Grønn te er rik på antioksidanter

Grønn te er rik på de kjemiske stoffene som kalles polyfenoler. Dette er kraftige antioksidanter, stoffer som reduserer mengden med frie radikaler. De frie radikalene er svært ustabile forbindelser som kan være skadelige på mange måter. De blir knyttet til mange alvorlige sykdommer (for eksempel kreft), og bidrar ellers til at kroppen eldes for tidlig. Den viktigste polyfenolen i grønn te kalles epigallocatechin gallate, eller EGCG. Forskning har vist at som antioksidant er EGCG mer enn 200 ganger så kraftfull som vitamin E. Derfor har dette stoffet kraftig beskyttende egenskaper, noe som er bekreftet i en rekke undersøkelser. Den antioksidative virkningen av grønn te forsvinner ikke om teen tilsettes melk. Svart te inneholder også EGCG, men i mengder som er 10-100 ganger mindre enn i grønn te.

Grønn te beskytter mot kreft

I Japan er det flere mennesker som drikker grønn te enn i noe annet land i verden. Kostholdsstudier i Japan har vist at hvis man drikker fire til seks kopper med grønn te hver dag, gir det beskyttelse mot en rekke alvorlige sykdommer og plager. Nylige utførte undersøkelser har bekreftet at de japanerne som jevnlig drikker grønn te, har langt færre tilfeller av ulike krefttyper, som kreft i lever, skjoldbruskkjertel, bryst, hud og lunger. Og dette skjer til tross for at svært mange japanere røyker. I 1991 rapporterte forskere knyttet til American Cancer Society at sigarettrøykere som jevnlig drakk grønn te hadde 45 % mindre risiko for å utvikle lungekreft enn landsmenn som ikke drakk grønn te.

Grønn te er vist å ha en beskyttende virkning mot kreft også i fordøyelsessystemet og skjoldkjertelen. En studie viste en signifikant reduksjon i slike former for kreft når grønn te ble brukt. Grønn te er dessuten vist å minske forekomstene av brystkreft i in vitro forsøk ved å hemme interaksjonen med østrogenreseptorer. En laboratoriestudie der rotter ble påført lungekreft viste at kreften ble redusert hos de som fikk en 2 % oppløsning av grønn te. Kreftraten hos de som fikk grønn te var 16 %, sammenlignet med 46 % i den gruppen som bare fikk vann. Det er kartlagt at grønn te inneholder 51 betennelseshemmende stoffer og 15 svulsthemmende ingredienser, og da er det ikke så merkelig at grønn te kan være nyttig ved både betennelsestilstander og kreft.

En dobbel blindtest utført i Europa indikerte at å drikke to kopper grønn te daglig hjalp til å minske mengden kroppsfett. Teen vil imidlertid ikke føre til vekttap hos de som i utgangspunktet har lite fett på kroppen.

Grønn te er bra for hjertet

Grønn te bidrar også til et friskt hjerte. En av faktorene som kan være årsak til hjertesykdommer, er dannelsen av plakk som fester seg på blodåreveggene og hindrer blodet i å flyte fritt. En tilleggsrisiko er dannelsen av blodpropper som kan stoppe blodstrømmen fullstendig. Grønn te bidrar til å hemme sammenklumpingen av blodplater og dermed dannelsen av blodpropper. En annen faktor som knyttes til hjerteproblemer, er høyt blodtrykk. Noen medisiner senker blodtrykket ved å hemme et enzym som kalles ACE (angiotension-converting enzyme). ACE, som produseres av nyrene, medfører at blodårene trekker seg sammen. Forskere har funnet at også grønn te hemmer sekresjonen av ACE. I en tremåneders studie av 37 personer med høyt blodtrykk ble det vist at ved å drikke grønn te ble blodtrykket i gjennomsnitt redusert fra 135 over 85 til 124 over 77. En annen studie sammenlignet risikoen for hjerneslag hos personer som drakk grønn te, sammenlignet med personer som inntok annet drikke. Studien omfattet 6000 japanske kvinner som verken drakk alkohol eller røykte. Det ble vist at de som regelmessig inntok fire kopper grønn te daglig halverte risikoen for å få slag.

Beskytter mot luftveisplager

Teofyllin, et av de stimulerende stoffene som finnes i både grønn og svart te, virker avslappende på den glatte muskulaturen i tilknytning til bronkiene, og kan dermed redusere plagene knyttet til astma og bronkitt. En ekstrakt av grønn te kan dessuten bidra til å beskytte mot influensa ved å forhindre influensavirusene å dele seg. Ekstrakter av grønn te beskytter også mot influensa B virus.

Te har astringerende virkning

Te virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes mot infeksjoner i fordøyelsessystemet ved at den strammer opp slimhinnene i magetarmkanalen. Sterk te som er avkjølt kan brukes som helbredende vaskevann på sår, i nødstilfelle (eller i mangel av bedre midler) også på mindre brannsår, og som munnvann ved munnsår, tannkjøttbetennelse og blødende tannkjøtt. Pulverisert te ble en gang brukt som snus for å stoppe neseblod. Brukt på kompresser eller som vaskevann, kan te lindre irriterte øyelokk, insektstikk, hevelser og solbrenthet. Koffeinet i te kan lindre hodepine, men ikke like effektivt som kaffe. Forskning viser at grønn te generelt er mye sunnere enn svart te.

Andre medisinske virkninger av grønn te

Noen mener at grønn te har evne til å senke det dårlige blodkolesterolet, men her mangler det ennå god dokumentasjon på at dette virkelig stemmer. Forskere har dessuten funnet at personer som inntar store mengder med grønn te har lavere verdier av bestemte leverenzymer i blodet, noe som kan tyde på at grønn te kan beskytte mot leverskader.

For personer med diabetes, vil ekstrakter av grønn te undertrykke dannelsen av noen blodproteiner som kan forårsake at små blodårer svulmer opp og lekker. Grønn te vil også holde sukkeret borte fra blodet ved å hemme enzymer i munnen og tarmene som bryter ned karbohydrater til enkle sukkerarter.

Grønn te og tannhelse

Også for tannhelsen kan grønn te virke positivt. I tillegg til å inneholde en rekke antibakterielle stoffer som kan bekjempe mikroorganismer og infeksjoner, vil polyfenolene beskytte mot plakkdannelse på tennene. Grønn te vil derfor kunne være en god beskytter mot tannråte og sykdommer i munnen, noe som kan forsterkes ved at urten også inneholder noe fluor. Journal of the Japanese Society of Food Science and Technology har rapportert at grønn te dessuten kan dempe veksten av bakterier som gir dårlig ånde.

Anvendelse og dosering av grønn te

Så sett tekjelen på plata og trekk deg en kopp grønn te! Selv om du ikke har den grønne teen som favorittdrikk, viser de vitenskapelige dataene at de mange helbredende og beskyttende egenskapene til denne teen ikke bør ignoreres. Grønn te er temmelig bitter, men den bør ikke unngås av den grunn. Det er lett å venne seg på denne teen, og hvis man lar det kokende vannet "hvile litt" før man heller det over tebladene, og lar teen trekke bare en kort stund, vil det hjelpe til å redusere bitterheten.

Studier foreslår tre kopper grønn te (tilsvarende 240 til 329 mg polyfenoler) daglig for å beskytte mot kreft. Andre forskere mener at man må innta så mye som 10 kopper for å oppnå en gunstig effekt. Tabletter og kapsler som inneholder standardiserte ekstrakter av polyfenoler fra grønn te er tilgjengelig. Grønn te kan også brukes i form av kremer eller kompresser.

Når man bruker grønn te som et nytelsesmiddel, er vanlig dosering en teskje av tebladene eller en tepose til en kopp med varmt vann. Teen skal trekkes i 2-5 minutter. Folk har drukket grønn te for nytelsens skyld i århundrer uten at det har medført noen bivirkninger. I våre dager vet vi at grønn te er en av de mest helsebringende av alle teer.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Både grønn og svart te kan nytes like trygt som kaffe. På samme måte som med kaffe, vil inntak av for store mengder imidlertid kunne medføre mageplager, kvalme, halsbrann, økt mengde magesyre, irritabilitet, nervøsitet og søvnproblemer. Andre bivirkninger (gjelder ved inntak av svært store doser) kan være høyt blodtrykk, hjertebank og uregelmessig hjerterytme.

Ettersom te stimulerer produksjonen av magesyre, anbefales det ikke til dem som har magekatarr eller magesår. Te kan også bidra til forstoppelse (særlig hos eldre mennesker) og hindre opptaket av jern og sink. Dette er verdt å merke seg for kvinner i fruktbar alder og for de som er gravide. Grønn te bør heller ikke drikkes av de som er hypersensitive for urten eller som lider av nyrebetennelser, søvnløshet, sykdommer knyttet til hjerte-karsystemet eller som har økt trykk på øyet.

Grønn te kan forhindre at man får influensa, men hvis influensaen har slått ut, bør man slutte å drikke grønn te til symptomene har gitt seg. Man bør ikke drikke grønn te den nærmeste timen etter at man har inntatt andre urteteer eller medisiner. Dette for å unngå fortynning av urteteen i magen eller at den grønne teen skal interferere med medisinene. Løseligheten til medisiner kan hemmes av garvestoffene i grønn eller svart te. Dessuten kan grønn te binde jern og redusere opptaket av dette mineralet i tarmene. Man bør heller ikke drikke grønn te hvis man bruker ginseng regelmessig, da teen kan redusere effekten av ginseng. Det er ikke kjent at svart te har samme virkningen. Hvis du er gravid eller ammende, bør du bruke bare mindre mengder grønn te.

Personer som inntar monoamino-oksidasehemmere (MAO-hemmere) eller blodfortynnende midler skal ikke bruke grønn te i medisinske doser. Teen inneholder vitamin K, som motvirker den blodfortynnende effekten av warfarin (Marevan). Noen medisiner øker den stimulerende virkningen av koffeinet som finnes i grønn te. Kombinasjonen av grønn te (eller andre drikker som inneholder koffein) og medisiner kan derfor føre til overstimulering og søvnproblemer.

Gafner, Stefan & Gayle Engels: Clinically Relevant Herb/Food Interactions with Conventional Drugs and Nutrients. American Botanical Council, Austin, Texas, USA 2020.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.