Myske er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Galium er en kosmopolitisk planteslekt med omkring 400 arter av ettårige og flerårige vekster. Noen få arter dyrkes som hageplanter, og myske kan danne et fint markdekke på skyggefulle steder. Maure-artene inneholder asperulosid som danner kumariner, og som gir plantene en duft av nyslått høy når bladene tørkes. Asperulosid kan omdannes til prostaglandiner (hormonlignende forbindelser som stimulerer livmoren og påvirker blodårene), og som gjør at maureartene er av stor interesse for den farmasøytiske industrien. Roten av noen arter inneholder et rødt fargestoff, som ligner det som utvinnes fra den nærstående arten krapp (Rubia tinctorum).

Folkemedisinsk tradisjon knyttet til myske

Urten ble i tidligere tider samlet inn og tørket på grunn av sin kraftige og behagelige lukt. Tørket urt ble lagt mellom klær og sengetøy i klesskapene for å holde møll og andre skadeinsekter borte og for å gi tøyet en frisk og sommerlig duft. Planten kunne også stappes i madrassen slik at man kunne nyte godt av den styrkende duften i sengen. Buketter med myske ble hengt opp på do og andre steder som trengte en luftrenser.

Myske ble mye brukt i urtemedisinen gjennom middelalderen og oppnådde anerkjennelse ved utvortes bruk på skader og kutt, og innvortes ved behandling av fordøyelses- og leverproblemer. I folkemedisinen ble den brukt mot hoste og andre halslidelser, og kokt i melk sammen med brunt sukker virket urten mot forkjølelse. En sårsalve kunne lages ved å koke inn usaltet smør som var tilsatt myske. Utvortes var urten anvendbar i fotbad, en behandling som skulle virke ved uteblitt menstruasjon.

Vin som det har ligget myske i gjør mennesket glad og lett til sinns, skrev den engelske botanikeren Gerard. Den tyske vårrensende drikken ”Maitrank”, som drikkes på Valborgsdag (1. mai) lages ved å legge myske i rhinskvin.

Myske kan brukes til å varsle været med, da den dufter kraftigere før det blir regn.

Medisinsk bruk av myske

De overjordiske delene av planten brukes i urtemedisinen. Myske er en astringerende, svakt bitter urt med styrkende, urindrivende, betennelseshemmende og beroligende virkning. Et uttrekk eller avkok laget av bladene virker antiseptisk, smertestillende og blodrensende. Det kan brukes til behandling av nervøs irritabilitet, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, uregelmessig hjerterytme, hjertebank og søvnvansker. En slik urtete fremmer leverfunksjonen og motvirker lever- og gallebesvær, inklusive gallesteinsdannelse, og kan brukes innvortes mot leverbetennelse og gulsott.

Myskete kan også anbefales som et urindrivende middel ved blærestein og underlivsbetennelse. Innholdet av kumariner og flavonoider gjør at den hjelper mot åreknuter og årebetennelse. Den har vært brukt som et krampeløsende middel, og kan gis til både barn og voksne med søvnproblemer. Myske virker smertelindrende ved migrene og nevralgi, og beroligende ved hysteri. Urten virker dessuten styrkende på kapillærårene og reduserer sammenklumpingen av blodplater. Myske dyrkes kommersielt for utvinning av kumarinene, som brukes i antikoagulerende medisiner.

Utvortes som kompress er myske brukt til behandling av saktehelende sår, utslett og byller. I slike tilfeller kan man også bade de aktuelle stedene med et uttrekk av myske. Et homøopatisk preparat som fremstilles av urten brukes til behandling av betennelser i livmoren.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.