Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RUSSISK ROT   

RUSSISK ROT
Eleutherococcus senticosus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sibirsk ginseng, taigarot. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Eleutherococcus senticosus Maxim.
Acanthopanax senticosus (Rupr. & Maxim.) Harms.
Acanthopanax eleutherococcus
Hedera senticosus Rupr. & Maxim.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rysk rot.
DANSK:  Russisk rod.
FINSK:  Venäjänjuuri / Siperian ginseng.
ENGELSK:  Siberian ginseng / Eleuthero / Eleutherococcus / Ussurian thorny pepperbush / Taiga root / Devil's shrub / Shigoka / Touch-me-not.
TYSK:  Teufelsbusch / Taigawurzel / Stachelpanax.
FRANSK:  Éleuthérocoque.
KINESISK:  Ci wu jia (rot) / Wu jia pi (bark).
 
FAMILIE
Bergflettefamilien (Araliaceae).
 
BOTANISK BESKRIVELSE
Russisk rot er en hardfør busk som blir 2 meter eller høyere. Gråbrune greiner som er dekt med tynne, nedoverpekende torner. De lysegrønne bladene (12-15 cm lange) er delt i 3-5 småblad. Planten kan ha tre typer blomster (hannlige, hunnlige og tokjønnede) som sitter i en skjermformet blomsterstand. Blomsterfargen er fra lys fiolett til gul. Bærlignende, ovale frukter. Røttene er ca. 1,5 cm i diameter, treaktige og sprer seg som en tett vev i jorda.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i nordøstlige Kina, østlige Russland, Korea og på Japans nordlige øy Hokkaido. Planter til medisinsk bruk kommer fra Russland og Kina, men urten dyrkes også i Øst-Europa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Eleutherococci radix: Rot av russisk rot. Både roten og rotbarken av planten benyttes medisinsk. Brukes i avkok, som pulver, tabletter, te og i tinkturer.
 
INNHOLDSSTOFFER
0,6-0.9% eleuterosider bestående av eleutherosid A, B, B1, C, D og E. Dessuten fenylpropaner, lignaner, kumariner, sukker, polysakkarider, triterpen-saponiner og glykaner (eleutheran A, B, C, D, E, F og G). Eleutherosidene er helt forskjellige fra de tilsvarende stoffene som finnes i ginseng (ginsenosider).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Adaptogen, generelt styrkende (tonikum), styrker immunforsvaret, øker mengden og aktiviteten til T-lymfocytter, stimulerer funksjonen til binyrene, kolesterolsenkende, blodsukkersenkende, blodtrykksøkende, bremser aldringsprosessen, beskytter mot forkjølelser og influensa. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Stress, nedsatt immunforsvar, infeksjoner, tretthet, utmattelse, manglende utholdenhet, svekkelse, kronisk tretthetssyndrom, kreft, impotens, virusinfeksjoner, soppinfeksjoner, klimakterieplager, blodsukkersvingninger og lavt blodtrykk. Kan også brukes ved rehabilitering etter alkoholisme og som støttebehandling av kreftpasienter ved strålebehandling og kjemoterapi.
 
 
RUSSISK ROT

Russisk rot blir på norsk også kalt for sibirsk ginseng. Da man i våre dager ønsker å bruke navnet ginseng bare om arter tilhørende planteslekta Panax, bør vi foretrekke å bruke navnet russisk rot om denne planten. Russisk rot er en varmende urt med skarp og bittersøt smak som bl.a. styrker immunforsvaret og hjerte- og karsystemet, regulerer blodtrykket, senker blodsukkeret og demper betennelser. Den er et adaptogen som har en styrkende effekt på alle organer. Studier har vist at ekstrakt av russisk rot øker den mentale styrken, arbeidsevnen og kvaliteten på arbeid utført under stressede situasjoner og i konkurransesammenheng.

Russisk rot i kinesisk urtemedisin

Russisk rot tilhører samme plantefamilie som asiatisk ginseng (Panax ginseng), men inneholder andre saponinglykosider. Det er eleutherosider i russisk rot, stoffer som motsvarer ginsenosidene som finnes i ginseng. Russisk rot er en mye større plante som er billigere og enklere å dyrke enn ginseng. Den regnes i tradisjonell kinesisk medisin for å være mindre varmende enn ginseng og brukes i Kina ved forhold der ginseng anses å være for sterkt stimulerende. Planten har i Kina ellers ry for å være den beste medisinen til å behandle søvnløshet, og er også i utstrakt bruk ved bronkitt og kroniske lungesykdommer. Ved behandling av og beskyttelse mot hjertesykdommer brukes russisk rot for å senke blodtrykket og redusere blodets kolesterolverdier. Den har dessuten blitt brukt til å behandle leddgikt, lavt oksygeninnhold i blodet og impotens. I kinesisk medisin brukes arten primært til behandling av eldre mennesker, og der har de en behandling for leddgikt (som dessuten påstås å gjøre muskler og bein sterke) som består av russisk rot i søt risvin.

Russisk forskning

Det er nok mer av markedsføringsgrunner enn på grunn av det botaniske slektskapet at roten av Eleutherococcus senticosus i Vesten er blitt kjent som sibirsk ginseng. Selv om bruk av russisk rot er viktig i kinesisk medisin (hvor den er mest kjent under det gamle vitenskapelige navnet Acanthopanax senticosus), var det russiske vitenskapsmenn som kunne vise til plantens potensial som adaptogen. Deres arbeid fra 1950-årene og framover førte til at russisk rot ble tatt med i Soviet Pharmacopoeia, og rundt 1976 ble det anslått at mer enn tre millioner mennesker jevnlig brukte en ekstrakt av roten. Produkter av russisk rot ble brukt av russiske idrettsfolk som forberedelse til olympiske leker på slutten av 1970-tallet og begynnelsen på 1980-tallet, og ble i 1977 anvendt av kosmonauter i forbindelse med det russiske romfartsprogrammet. Den blir i våre dager også brukt av dykkere, gruvearbeidere, klatrere, soldater og fabrikkarbeidere for å motvirke stress når de utfører tungt arbeid under ugjestmilde forhold. Lastebilsjåfører og piloter inntar den for å opprettholde oppmerksomheten og motvirke potensielt uheldige bivirkninger av medisinering.

Bruk av russisk rot i våre dager

Bruken i våre dager er knyttet til plantens gunstige effekt på binyrene, noe som hjelper kroppen å tilpasse seg stress av ulik opprinnelse. Den gjenoppretter og styrker kroppens immunforsvar og øker vitaliteten. Roten brukes derfor som et styrkemiddel og for å behandle tretthet, stress og svekket immunforsvar. Den kan også brukes mot negative effekter av langvarig stress og overarbeid som har ført til utmattelse, kronisk tretthetssyndrom, irritabilitet, søvnproblemer og milde depresjoner. Planten kan framskynde rekonvalesensen etter akutte eller kroniske sykdommer, traumer, operasjoner og andre stressende situasjoner. Kliniske undersøkelser har vist at planten øker den mentale og fysiske yteevnen, minsker skadevirkningene av stress knyttet til sykdom og miljø, øker yteevnen og demper stresspåvirkning hos idrettsutøvere. Den kan også brukes som støttebehandling ved kreft og etter eksponering for giftige kjemikalier og stråling. Etter Tsjernobylulykken ble mange i Russland og Ukraina gitt russisk rot for å motvirke effekten av strålingen.

Anvendelsesmåter og dosering

Tørket rot anvendes til avkok, flytende ekstrakt, tabletter eller som pulverisert rot til  innvortes bruk. Dosering: For voksne ble det i de fleste studiene brukt 1-4 g tørket rot daglig, noe som tilsvarer 2-8 ml/dag av en 1:2 flytende ekstrakt. Vedlikeholdsdoser for friske individer bør ligge i de lavere områdene av disse mengdene, mens høyere doser gjerne må brukes ved behandling av sykdommer og i perioder med høyt stressnivå, som f.eks. i idrettskonkurranser. I russiske studier som omfattet både friske og stressede individer, ble deltagerne gitt 2-16 ml av ekstrakt 1-3 ganger daglig i opp til to måneder, fulgt av 2-3 ukers hvileperiode. Denne behandlingen kunne gjentas opp til fire ganger i året. Ved behandling av spesielle sykdommer kan det være nødvendig å ta preparatet kontinuerlig. Russisk rot er en av de tryggeste og minst giftige av alle kjente medisinplanter.

Dyrking av russisk rot

Ønsker man å dyrke russisk rot selv, kan man så frø, som bør sås om høsten da de trenger stratifisering (kuldebehandling) for å spire. Har man klart å skaffe seg planter, kan de også formeres med stiklinger som tas om høsten. Russisk rot er svært hardfør og kan vokse i mange typer jord, bare jorda er godt drenert.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen uheldige bivirkninger kan forventes ved bruk av anbefalte doser. I sjeldne tilfeller kan russisk rot forårsake overstimulering hos sensitive personer, og noen ganger forekommer hodepine, søvnvansker, diaré, svak økning i blodtrykket og raske og uregelmessige hjerteslag. Man rådes imidlertid til å gjøre avbrekk i inntaket ved akutte infeksjoner, hvis preparatet da ikke brukes sammen med kraftige antibiotika. Brukt sammen med antibiotika i mycin-klassen kan man øke effekten av disse midlene.

Commission E anbefaler at folk med høyt blodtrykk bør unngå russisk rot, men det synes ikke å finnes kliniske undersøkelser som støtter denne advarselen. Urten bør ikke tas sammen med stimulerende midler som kaffe og antipsykotiske medisiner. Russisk rot kan utløse maniske tilstander hos manisk-depressive pasienter, eller opphisselse hos schizofrene. Inntatt sent på kvelden kan bruk av russisk rot medføre innsovningsproblemer. Urten anbefales ikke til barn, gravide eller ammende, eller personer med hormonsensitiv kreft.

Tidligere ble russisk rot ofte forfalsket med planten Periploca sepium. Inntak av denne planten har medført at det har kommet mange rapporter og giftvirkning som man opprinnelig trodde var forårsaket av russisk rot. Periploca sepium inneholder hjerteaktive glykosider som kan interferere med hjertemedisiner som digoxin. Derfor bør anskaffe preparater med russisk rot fra seriøse leverandører som kan forsikre om at drogen ikke er forfalsket (bevisst eller ubevisst) med Periploca sepium. Det er en viss mulighet for at "ekte" russisk rot også kan påvirke effekten av digoxin, så hvis man går på hjertemedisiner kan det uansett være lurt å unngå samtidig bruk av russisk rot.
 

Tørket rot av russisk rot
KILDER
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Mowrey, Daniel B.: Herbal Tonic Therapies.  Avenel, Wings Books 1993.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
Denne siden ble sist endret 14.04.2016
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn