Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HUNDETUNGE  

HUNDETUNGE
Cynoglossum officinale
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cynoglossum officinale L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hundtunga.
DANSK:  Hundetunge.
FINSK:  Rohtokoirankiele, Koirankiele.
ENGELSK:  Hound's tounge, Dog's tounge, Gipsy flower, Rats and mice.
TYSK:  Echte Hundszunge.
FRANSK:  Langue de chien.
SPANSK:  Lengua de perro, Cinoglosa.
 
FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hundetunge

BOTANISK BESKRIVELSE
Hundetunge er en toårig, 30-90 cm høy, grov, tett grålodden urt med ubehagelig muselukt. De 5-12 cm lange bladene sitter spredt på stengelen. Bladene er bløtt silkehårete og har særpreget grov nervatur. De nedre bladene er tungeformede og stilkete, mens stengelbladene er langspisse og delvis stengelomfattende. Planten blomstrer midtsommers med ca. 1 cm store, brunrøde til mørkfiolette (sjelden hvite) blomster som sitter i 10-25 cm lange, greinete klaser. Frukten er en spaltefrukt med 4 nøtteaktige delfrukter som er flattrykte og tett besatt med små heftekroker. Disse krokene gjør fruktene til effektive spredningsorganer, og frøspredningen skjer med dyr eller mennesker.
 
UTBREDELSE

Hundetunge er hjemmehørende i Mellom-Europa, det sørlige og sentrale Russland, og i Sentral-Kina. Urten har vært dyrket som medisinplante i Europa og har spredt seg med kulturen til Vest-Europa, inklusive de sørlige delene av Skandinavia. I Norge er hundetunge funnet på Østlandet, Sørlandet, i Hardanger og på noen få andre steder. Hundetunge vokser på kulturpåvirket jord på lysåpne steder, f.eks. på tørrbakker, veikanter, gårdsplasser og langs jernbanelinjer.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blad og blomstrende topper samles når planten kommer i blomst tidlig på sommeren, og tørkes for seinere bruk i uttrekk. Røtter graves opp om våren eller høsten og tørkes for bruk i avkok. Knuste friske blad kan gnis på insektstikk.

Hundetunge er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hundetunge inneholder allantoin, 8-9 % garvestoffer, eterisk olje, kolin, slim, harpiks og 0,7-1,5 % pyrrolizidin-alkaloider (cynoglossin, consolidin, heliosupin, echinatin)
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladene og roten av hundetunge virker smertestillende, krampeløsende, astringerende, sårhelende, fordøyelsesfremmende, mykgjørende og svakt søvndyssende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Tidligere brukt innvortes ved hoste og diaré. Nå mest utvortes på leggsår, brannsår, hudsprekker, mindre skader og insektbitt, og i stikkpiller ved hemoroider.

 
OMTALE AV HUNDETUNGE

Hundetunge som medisinplante

Hundetunge har en lang historie som medisinplante, men urten brukes sjelden i våre dager. På samme måte som valurt (Symphytum officinale) inneholder hundetunge stoffet allantoin, som effektivt fremskynder helingsprosesser i kroppen. Bladene og roten virker smertestillende, krampeløsende, astringerende, fordøyelsesfremmende, mykgjørende og svakt søvndyssende. Man må imidlertid utvise forsiktighet med denne urten, da pyrrolizidin-alkaloidene i planten er potensielt leverskadelige og kreftfremkallende (til tross for at hundetunge også har vært ansett å ha en svulsthemmende virkning ved ulike krefttyper). 

Hundetunge i folkemedisinen

Hundetunge har i folkemedisinen vært brukt innvortes mot kramper og sykdommer i åndedrettsorganene. Urten ble tidligere brukt til å behandle hoste, og som et stoppende middel ved diaré. I den grad urten i våre dager blir anvendt, er det mest utvortes i form av omslag eller kompresser på leggsår, brannsår, hudsprekker, mindre skader og insektstikk. Kokte røtter av hundetunge kan brukes i stikkpiller mot hemoroider. Saften av bladene ble i eldre tider ansett å kunne forebygge håravfall, og Linné anbefalte bruk av hundetunge som lusemiddel. Hundetunge har en ubehagelig lukt og skal også være effektiv for å holde mus og rotter borte. Det er liten folkemedisinsk tradisjon knyttet til hundetunge i Norge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Hundetunge virker hudirriterende og kan gi allergiske hudreaksjoner hos sensitive personer. Med bakgrunn i urtens høye innhold av pyrrolizidin-alkaloider, kan hundetunge virke leverskadelig og kreftfremkallende hvis den inntas i større mengder. Hundetunge må derfor ikke brukes innvortes. Selv om urten kan være svakt giftig, er det ikke påvist forgiftninger hos mennesker, men det foreligger noen tilfeller av at husdyr på beite er blitt forgiftet. Urten har imidlertid en ubehagelig lukt og smak, og blir sjelden spist av dyr.

 

Flere bilder av hundetunge
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.03.2016