|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Hundetunge er en toårig, 30-90 cm høy, grov, tett grålodden urt med
ubehagelig muselukt. De 5-12 cm lange bladene sitter spredt på
stengelen. Bladene er bløtt silkehårete og har særpreget grov
nervatur. De nedre bladene er tungeformede og stilkete, mens
stengelbladene er langspisse og delvis stengelomfattende. Planten
blomstrer midtsommers med ca. 1 cm store, brunrøde til mørkfiolette
(sjelden hvite) blomster som sitter i 10-25 cm lange, greinete
klaser. Frukten er en spaltefrukt med 4 nøtteaktige delfrukter som
er flattrykte og tett besatt med små heftekroker. Disse krokene gjør
fruktene til effektive spredningsorganer, og frøspredningen skjer
med dyr eller mennesker. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
|
Hundetunge er
hjemmehørende i Mellom-Europa, det sørlige og sentrale Russland, og
i Sentral-Kina. Urten har vært dyrket som medisinplante i Europa og
har spredt seg med kulturen til Vest-Europa, inklusive de sørlige
delene av Skandinavia. I Norge er hundetunge funnet på Østlandet,
Sørlandet, i Hardanger og på noen få andre steder. Hundetunge vokser
på kulturpåvirket jord på lysåpne steder, f.eks. på tørrbakker,
veikanter, gårdsplasser og langs jernbanelinjer. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Blad
og blomstrende topper samles når planten kommer i blomst tidlig på
sommeren, og tørkes for seinere bruk i uttrekk. Røtter graves opp om
våren eller høsten og tørkes for bruk i avkok. Knuste friske blad
kan gnis på insektstikk. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
| Hundetunge inneholder allantoin, 8-9 % garvestoffer,
eterisk olje, kolin, slim, harpiks og 0,7-1,5 %
pyrrolizidinalkaloider (cynoglossin,
consolidin, heliosupin, echinatin) |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bladene og roten av hundetunge virker smertestillende,
krampeløsende, astringerende, sårhelende, fordøyelsesfremmende,
mykgjørende og svakt søvndyssende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
|
Tidligere brukt
innvortes ved hoste og diaré. Nå mest utvortes på leggsår, brannsår,
hudsprekker, mindre skader og insektbitt, og i stikkpiller ved
hemoroider. |
|
|
|
| |
|
HUNDETUNGE |
|
Hundetunge har en
lang historie som medisinplante, men urten brukes sjelden i våre
dager. På samme måte som valurt (Symphytum
officinale) inneholder hundetunge stoffet allantoin, som
effektivt fremskynder helingsprosesser i kroppen. Bladene og roten
virker smertestillende, krampeløsende, astringerende,
fordøyelsesfremmende, mykgjørende og svakt søvndyssende. Man må
imidlertid utvise forsiktighet med denne urten, da
pyrrolizidin-alkaloidene i planten er potensielt leverskadelige og
kreftfremkallende (til tross for at hundetunge også har vært ansett
å ha en svulsthemmende virkning ved ulike krefttyper). Hundetunge i
folkemedisinen
Hundetunge har i
folkemedisinen vært brukt innvortes mot kramper og sykdommer i
åndedrettsorganene. Urten ble tidligere brukt til å behandle hoste, og
som et stoppende middel ved diaré. I den grad urten i våre dager blir
anvendt, er det mest utvortes i form av omslag eller kompresser på
leggsår, brannsår, hudsprekker, mindre skader og insektstikk. Kokte
røtter av hundetunge kan brukes i stikkpiller mot hemoroider. Saften av
bladene ble i eldre tider ansett å kunne forebygge håravfall, og
Linné
anbefalte bruk av hundetunge som lusemiddel. Hundetunge har en ubehagelig
lukt og skal også være effektiv for å holde mus og rotter borte. Det er
liten folkemedisinsk tradisjon knyttet til hundetunge i Norge. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hundetunge virker hudirriterende og kan
gi allergiske hudreaksjoner hos sensitive personer. Med bakgrunn i
urtens høye innhold av pyrrolizidinalkaloider, kan hundetunge virke
leverskadelig og kreftfremkallende hvis den inntas i større mengder.
Hundetunge må derfor ikke brukes innvortes. Selv om urten kan være
svakt giftig, er det ikke påvist forgiftninger hos mennesker, men
det foreligger noen tilfeller av at husdyr på beite er blitt
forgiftet. Urten har imidlertid en ubehagelig lukt og smak, og blir
sjelden spist av dyr. |
|
|
|
 |
|
Flere bilder av
hundetunge |
|
|
KILDER |
|
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
|
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
|
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 8. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
|
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
|
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
|
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 25.03.2016 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
