Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HASSEL   

HASSEL
Corylus avellana
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hatl, halt, hahl, hasal, hessel, håssel, nøttebusk m.fl. (se Høeg 1974 og Skard 2002).
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Corylus avellana L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hassel, Vanlig hassel.
DANSK:  Hassel, Almindelig Hassel.
ISLANDSK:  Hesli.
FINSK:  Pähkinä, Pähkinäpensas, Euroopanpähkinäpensas.
ENGELSK:  Hazel, Common hazel, Hazelnut tree, European hazel, Filbert, Common filbert, English filbert, European filbert, Cobnut.
TYSK:  Hasel, Gewöhnliche Hasel, Haselstrauch, Haselnuss.
FRANSK:  Coudrier, Coudrier noisetier, Noisetier, Noisetier commun.
SPANSK:  Avellano.
 
FAMILIE
Hasselfamilien (Corylaceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hassel
Hassel avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Hassel er løvfellende busker eller små trær som normalt blir 3-6 m høye, men eksemplarer på opptil 12 m er funnet i Norge. Det er en skyggetålende plante som krever næringsrik jord. Hvert individ har normalt tallrike skudd fra rothalsen. Stammene er opprette og har glatt, brungrå bark med hvite porer. Knoppene er korte og avrundete, og bladene er runde med utdratt spiss, hjerteformet grunn og grovt dobbelttannet kant. Årsskudd, bladskaft og bladunderside har kjertelhår. De hengende hannraklene er brune eller gule av farge, hunnblomstene er ørsmå og knoppliknende, med røde grifler. Hasselen blomstrer i mars og april, og har vindpollinering. Fruktene er spiselige nøtter som sitter en eller flere sammen, og hver nøtt omgitt av en frynsete hams.

 
UTBREDELSE
Hassel er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika, deler av Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes hassel mest på Østlandet og langs kysten nordover til Steigen i Nordland.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Coryli avellanae folia: Blad av hassel. Coryli avellanae cortex: Bark av hassel. Bladene samles i juni og juli og tørkes raskt ved en temperatur som ikke må overstige 40 °C. Barken kan samles om våren og tørkes på samme måte. De oljerike nøttene inneholder mange verdifulle mineraler og brukes mye i næringsmidler.

Hassel er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hovedinnholdsstoffene i bladene er en eterisk olje, flavonoider (myristicin m.fl.) og sukker, i bark og unge greiner hovedsakelig garvestoffer, organiske syrer og eterisk olje.

100 g hasselnøtter inneholder 16 g proteiner, 60 g fett, 20 g karbohydrater, 4 g fiber og 2,8 g aske. Videre 250 mg kalsium, 400 mg fosfor, 4 mg jern, 2,1 mg natrium, 900 mg kalium, 0,3 mg thiamin, 0,5 mg riboflavin, 5,3 mg niacin og 6 mg vitamin C. Dette gir 650 kcal.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), blodåresammentrekkende, blodstillende, sårhelende, febersenkende, svettehemmende og kvalmestillende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Saktehelende sår, leggsår, diaré, hemoroider, åreknuter, kraftige menstruasjonsblødninger, svangerskapskvalme, kvalme etter narkose og strålebehandling, feber, tilfeldige betennelser i munn og svelg, herpessår, ringorm og eksem.
 
OMTALE AV HASSEL

Litt om hasseltreet og hasselnøttene

Hassel er et tre som finnes viltvoksende i lavereliggende strøk over store deler av landet, men mangler lengst nord. Det er et varmekjært treslag som etablerte seg relativt raskt under varmetiden etter siste istid og hadde sin største utbredelse her i landet for omkring 2500-5000 år siden. Da det er funnet mye hasselnøttskall rundt steinalderboplasser, antar man at nøtter var en del av kosten, og man kan lure på om trærne på den tiden også ble dyrket.

Hasselnøtten er i grunnen ganske eiendommelig. Nøtteskallet er egentlig en slags stengeldannelse, og det vokser mye fortere enn kjernen. Dette gjør at når nøttene utpå ettersommeren ser fullvoksne ut, blir man sørgelig skuffet om man knekker dem. Inni er det bare et slags løst vev. Men ser man nærmere etter, finner man en streng som ender oppe i toppen av skallet, og på den strengen sitter frøanleggene. De begynner omsider å vokse, og frøet fortrenger det løse vevet og fyller i løpet av høsten hele skallet. Karstrengen blir liggende inntørket langsetter kjernen, noe man ser når man knekker nøtten. ”Den som kan knytte en knute på denne strengen, får den kjæresteten han eller hun helst vil ha”, forteller Fægri i Norges planter. Å få til den kunsten er ikke lett, noe som enhver som prøver vil erfare. Og pass på at dere ikke overdriver, for jenta som forsøkte å lage tre knuter på den, ble tullete innen hun var ferdig!

Overtro og folkemedisinske råd

Det ble sagt at hvis en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to kjerner, ville hun få tvillinger. Og hvis man delte en slik "dobbeltnøtt" med sin kjære, kunne man være sikker på at relasjonen ville vare. Fra 1800-tallet er det kjent et råd fra Eiker som gikk ut på at om man spiste hasselnøtter på fastende hjerte om morgenen, ville man ikke bli full den dagen, samme hvor mye man drakk.

Hassel ble ansett som et magisk tre, og ble ofte brukt som en talisman, altså en gjenstand som man antok hadde en magisk virkende kraft og som vernet mot ulykke og trolldom. Å gå med en hasselnøtt i lomma ble i Irland sagt å kunne lindre revmatisme og lumbago, og i Devon i England sa man at det kunne hindre tannverk. En dobbel hasselnøtt kunne brukes som amulett for å beskytte seg mot det “onde øye”. Det sies at hasselkvister, på samme måte som ask (Fraxinus excelsior), kan holde orm borte. Greinklufter av hassel anses å gi de beste ønskekvistene når man skal lete etter vann.

Noen trodde at hvis man spiste umodne hasselnøtter, ville man bli forkjølet, mens et kjerringråd sier at knuste nøttekjerner blandet med honning kan inntas mot hoste. Å spise hasselnøtter skal kunne ha kvalmestillende effekt både ved svangerskapskvalme og kvalme forårsaket av strålebehandling eller narkose. Et avkok laget fra bladene kan inntas ved for kraftige menstruasjonsblødninger. I Romania blir en ekstrakt som er laget av barken og bladene brukt mot herpessår, ringorm og eksem.

Hassel i urtemedisinen

Hassel blir lite brukt i urtemedisinen. Bladene og barken har tilsvarende virkning som trollhassel (Hamamelis virginiana), men brukes langt mindre enn denne kjente astringerende urten. Hassel virker først og fremst sammentrekkende, blodstillende, febersenkende og svettehemmende. Hovedinnholdsstoffene i bladene er eterisk olje, glykosider og sukker, i barken hovedsakelig garvestoffer og organiske syrer. Disse stoffene virker krampeløsende i fordøyelseskanalen, og kan dempe tarmgass og diaré. Te laget av bladene har dessuten en mildt urindrivende virkning.

En ekstrakt laget av bladene kan påføres pussfylte og saktehelende sår, hemoroider og åreknuter. Lignende medisinske egenskaper er knyttet til barken. Utvortes har blad og bark ellers blitt anvendt i badepreparater, samt til munnskylling og gurgling ved betennelser i munn og svelg.

Vanlig dosering er å bruke 2 teskjeer finhakkede hasselblad per kopp kokende vann, som får trekke i 10 minutter før bladene siles fra. En kopp av denne teen kan inntas mellom måltidene 2-3 ganger om dagen. Samme uttrekk kan brukes utvortes til munnskylling, omslag osv.

Annen bruk av hassel

Hasselnøtter inneholder opptil 60 % fet olje, pluss proteiner, sukkerstoffer og vitaminer. De spises helst rå og brukes mye i konfekt, kaker og likører. Nøtteoljen, som kan presses ut av nøttene, brukes i matlaging, parfyme, massasjeolje, såpe og smøremidler. Nøttene kan også males opp og brukes i ansiktsmasker.

De renningene som kommer opp når man hogger ned et hasseltre er lange, seige og bøyelige, og er derfor blitt mye brukt til tønnebånd og til fletting av korger, korgstoler, fisketeiner, flettegjerder og gjorder. Når hasselkjeppene var blitt 2 - 4 cm tykke ble de splittet etter margen, og av de to halvkløyvningene lagde man tønnebånd. Slikt virke ble eksportert til bl.a. Danmark og Holland som de to viktigste avtagerne. Når rotskuddene ble høstet om lag hvert sjuende år, ble det jevn tilgang på lange hasselskudd. Ønsker man å vite mer om den etnobotaniske bruken av hassel, kan man lese mer i bøkene til Høeg og Skard.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger er registrert ved bruk av anbefalte mengder blad og bark av hassel.

 
LITTERATUR
Ausland, Tallak: Hassel. Trær og tradisjoner, Allers nr. 50, 1967.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fægri, Knut: Norges planter. Bind I. Oslo. J. W. Cappelens Forlag AS 1970.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 3.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skard, Olav: Trær, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2002.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.04.2011