Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HVITBLADTISTEL   

HVITBLADTISTEL
Cirsium heterophyllum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kvitmoblekke, lækjeblekke, malerkost, oljeblad, giktgras, hattablom, kvitside, hestefivel, og flere. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cirsium heterophyllum (L.) Hill.
Cirsium helenioides (L.) Hill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brudborste, Borsttistel.
DANSK:  Forskelligbladet Tidsel.
FINSK:  Huopaohdake.
ENGELSK:  Melancholy thistle.
TYSK:  Verschiedenblättrige Kratzdistel.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hvitbladtistel
Hvitbladtistel avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Hvitbladtistel er en flerårig plante med blomsterstengel som kan bli omkring 1,5 m høy. Planten har underjordiske utløpere og en enkel eller fågreinet, kraftig stengel som er bladløs og hvitfiltet øverst. Bladene er svært variable, fra bredt lansettformede med hel rand, til sterkt innskåret eller halvfinnet. Alle bladene er bløte, mørkegrønne på oversiden og hvitfiltet på undersiden. Blomstene er store, purpurrøde kurver som sitter enkeltvis på lange stilker. Hvitbladtistel vokser i beitemark, grøftekanter, skogbryn og på fjellet.
 
UTBREDELSE
Hvitbladtistel er i Europa hovedsakelig utbredt i Skandinavia, men finnes ellers i de nordvestlige delene av Asia. I Norge er arten vanlig i lavlandet, men kan også finnes temmelig høyt til fjells.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De friske bladene, eller saften fra dem, kan anvendes medisinsk.

Hvitbladtistel er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den nære slektningen åkertistel (Cirsium arvense) er klassifisert som ikke legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Det er ikke funnet opplysninger om plantens innholdsstoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Sårhelende, betennelseshemmende og smertelindrende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, verkesår, brannsår, gnagsår, ringorm, kartnegl (misdannelse av neglen) og gikt.
 
OMTALE AV HVITBLADTISTEL

Hvitbladtistel som sårmiddel

Hvitbladtistel er lite omtalt i urtemedisinsk litteratur, men planten har i alle fall i Norge vært en del brukt i folkemedisinen. I norrøne legebøker fra middelalderen angis det at når en pil hadde satt seg fast i en mann, skulle man legge på omslag av hvitblad, druer og eggehvite. De fleste henvisningene til bruk av hvitbladtistel i nyere tid går på anvendelsen av urten som sårmiddel.

Det er særlig fra Vestlandet, Telemark og fjellbygdene på Østlandet, og til en viss grad blant samene i nord, at det finnes rapporter om bruk at hvitbladtistel mot sår. Særlig når man skar seg under slåtten var dette et vanlig brukt råd. Man presset ut saften fra bladene og dryppet den på såret, eller man la bladene direkte på såret som plaster, da med den hvite siden ned. Ofte ble det stukket hull i bladene med en nål før de ble lagt på, noe vi også kjenner igjen fra bruken av groblad (Plantago major). Det var vanlig tro at bladene hindret betennelser og fikk såret til å gro fortere. Bladene kunne også bli lagt på gamle sår og verkesår som ikke ville gro.

I litteraturen gis det oppskrift på en sårsalve som også skulle være et legemiddel mot ringorm og kartnegl (misdannelse av neglen). Salven ble kokt på hvitbladtistel, perikum, einerbær og fløte. Blad av hvitbladtistel ble dessuten lagt på brannsår og gnagsår.

Et middel mot gikt

Særlig fra Oppdal kjennes tradisjonen med å bruke hvitbladtistel mot gikt. Man presset ut saften fra bladene, eller kokte bladene i vann, og smurte seg med dette. Giktgras som lokalnavn på planten viser nettopp til slik bruk. Også andre steder har de brukt saften eller varm låg av hvitbladtistel mot gikt.

Annen bruk av hvitbladtistel

Av annen folkelig bruk av hvitbladtistel kan nevnes at man kokte bladene og vasket kyrnes spener med avkoket mot utslett. Plantesaft fra bladene ble smurt på hestene under halen når de var blitt såre av seletøyet. Frøulla ble brukt som fyll i puter, og i krigstider med dårlig tilgang på tobakk ble bladene tørket og røkt.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen relevante opplysninger er funnet i tilgjengelig litteratur.

 

Flere bilder av hvitbladtistel
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Kaspersen, Ardis: Folkemedisin fra hele landet.  Landbruksforlaget 1994.
Mørkved, Brynhild: Sår, byller og verk. Ottar nr. 2-98, s.23-26. 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010