Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FJÆREKOLL  

FJÆREKOLL
Armeria maritima
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fjørekoll, strandnellik.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Armeria maritima (Mill.) Willd.
Armeria elongata (Hoffm.) Koch
Armeria vulgaris Willd.
Statice armeria L.
Statice maritima Mill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Strandtrift, Trift, Gräsnejlika.
DANSK:  Engelskgræs, Almindelig Engelskgræs, Almindelig Fåreleger, Fåreleger.
ISLANDSK:  Geldingahnappur.
FINSK:  Laukkaneilikka, Rantalaukkaneilikka, Rannikonlaukkaneilikka.
ENGELSK:  Thrift, Sea thrift, Thrift seapink, Sea pink, Marsh-daisy, Sea cushion.
TYSK:  Gewöhnliche Grasnelke, Gemeine Grasnelke, Strand-Grasnelke, Sandglöckchen.
 
FAMILIE
Hinnebegerfamilien / Fjærekollfamilien (Plumbaginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av fjærekoll

BOTANISK BESKRIVELSE

Fjærekoll er en flerårig, urteaktig plante med grunnstilte rosettblad som er 1-1½ mm brede, linjeformede og butte. Blomsterstenglene er bladløse, som regel håret, og 10-30 cm høye. De velduftende blomstene, som vanligvis er rosa (sjelden hvite), sitter i en hodelignende toppstilt samling. De femflikete blomstene har korte kronrør og et stivt, hinnetynt og sammenvokst beger som blir sittende på frukten. Frukten er en enfrøet kapsel.

 
UTBREDELSE OG DYRKING
Fjærekoll har en amfi-atlantisk utbredelse (den finnes på begge sider av Atlanterhavet). I Europa er den vanlig langs kystene sørover til Spania. I Norge er fjærekoll vanlig på saltholdig jord på havstrandenger og strandberg langs hele kysten, men forekommer også på tørre enger og veikanter i innlandet. Planten dyrkes iblant som kantplante og prydvekst i hagen, og det finnes flere ulike navnesorter med blomsterfarger fra hvitt til mørkt karminrødt.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Når urten ble anvendt i folkemedisinen, ble de overjordiske delene av blomstrende planter samlet inn og tørket. Roten hadde også en viss anvendelse.

Fjærekoll er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Fjærekoll inneholder naftaquinonet plumbagon, slimstoffer og mineralsalter som hovedsakelig består av jod, brom og fluor. Plantens antibiotiske virkning skyldes plumbagonet.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Antibiotisk, fedmereduserende og svettedrivede.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I folkemedisinen tidligere brukt til behandling av en rekke plager, som overvekt, ulike nervøse forstyrrelser, epilepsi, bakrus, tuberkulose, struma, lavt stoffskifte, koldfeber og urinveisinfeksjoner. Fjærekoll har ingen anvendelse i våre dagers urtemedisin.

 
OMTALE AV FJÆREKOLL

Innledning

Fjærekoll blir ofte kalt for strandnellik, men siden planten ikke tilhører nellikfamilien, er det mer korrekt å bruke navnet fjærekoll (evt. fjørekoll) om planten. Det er stor variasjon innen arten, og den er delt opp i flere underarter. Fjærekoll er lett å kjenne igjen på de rosa blomstene som sitter i runde hoder på bladløse stengler, og på de smale graslignende bladene som danner tette tuer. Planten blomstrer rikest i mai-juni, men man kan finne blomstrende eksemplarer til langt ut på høsten.

Barns anvendelse av fjærekoll

Blomsterstenglene til fjærekoll har et svakhetspunkt rett under blomstene, og de har av barn vært brukt til å "slå kjempe" med, på samme måte som dunkjempe (Plantago media) og andre kjempe-arter er blitt brukt til denne leken. Den som først slo ”hodet” av motstanderen hadde vunnet. Av de velduftende blomstene ble det flettet kranser, og barn kunne også suge ut honning fra blomstene.

Bruk av fjærekoll i folkemedisinen

Fjærekoll er en urt som ikke har vunnet innpass i den vanlige urtemedisinen, men som det er knyttet noe folkemedisinsk tradisjon til. Urten er blitt brukt mot så ulike plager som overvekt, ulike nervøse forstyrrelser, urinveisinfeksjoner og epilepsi. Ellers er fjærekoll rik på mineraler som jod, fluor og brom, noe som henger sammen med at planten vokser så nært saltvann. Planter som er rike på disse mineralene kunne brukes mot lidelser med utspring i skjoldbruskkjertelen, som struma og lavt stoffskifte. Fjærekoll har antibiotisk virkning, men urten kan ikke brukes som antibiotiske omslag utvortes, da den kan gi utslett og lokale irritasjoner.

Tradisjonell anvendelse av urten på De britiske øyer

På De britiske øyer, hvor urten er vanlig rundt kystene, er de eneste opptegnelsene omkring medisinsk bruk av fjærekoll begrenset til Orknøyene og Hebridene. På Orknøyene ble de tykke røttene skåret i skiver og kokt i søt melk for å danne en drikk kjent som ”Arby”, og som var høyt verdsatt opp til omkring 1700 som et middel mot tuberkulose. På Orknøyene ble urten drukket i form av en urtete (som også inneholdt mange andre urter) mot koldfeber. På Hebridene kokte man en bunt av hele planten, inklusive roten, og når væsken var avkjølt drakk man den mot tømmermenn. Erfaringsmessig inneholder røttene et stoff som virker kraftig svettedrivende.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger og kontraindikasjoner knyttet til fjærekoll er funnet i tilgjengelig litteratur. Dette skyldes at fjærekoll har vært svært lite brukt som medisinplante og at opplysninger om mulige skadevirkninger derfor ikke finnes nedskrevet.

 

Flere bilder av fjærekoll
LITTERATUR
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland. Portland / Cambridge, Timber Press 2004.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.03.2016