Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SITRONVERBENA  

SITRONVERBENA
Aloysia triphylla
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Aloysia triphylla (L'Her.) Britton
Aloysia citriodora (Cav.) Ort.
Lippia citriodora (Lam.) HBK
Lippia triphylla (L'Her.) Kuntze
Verbena citriodora Cav.
Verbena triphylla L'Her.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Citron-järnört, Lippia.
DANSK:  Citronverbena, Citronduftende Jernurt.
FINSK:  Lippia, Sitruunaverbeena.
ENGELSK:  Lemon verbena, Verbena, Herb Louisa, Limonetto, Lemon beebrush.
TYSK:  Zitronenkraut, Zitronenstrauch, Zitronenverbene, Punschkraut.
FRANSK:  Verbein, Citronelle, Verveine citronnée, Verveine odorante, Lippia.
SPANSK:  Cedron.
KINESISK:  Ning meng mao biao cao.
 
FAMILIE
Jernurtfamilien (Verbenaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sitronverbena

BOTANISK BESKRIVELSE

Sitronverbena er en bladfellende busk som kan bli omkring 2 m høy når den dyrkes i Nord-Europa. I områder med varmere klima kan buskene bli opptil 3 m høye og 2,5 m brede. Bladene sitter i kranser på tre eller fire på stenglene. De er lansettformede og opptil 10 cm lange, med sidenerver som har nesten rett vinkel til hovednerven, og de både dufter og smaker sitron. Bladene faller fort av hvis planten utsettes for tørke. Blomstene er små, blekt lilla til hvite, og dannes i endestilte, dunhårete aks om sommeren.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Sitronverbena er hjemmehørende i Sør-Amerika, nærmere bestemt i Argentina og Chile. I andre deler av verden med temperert klima blir planten dyrket både som prydplante og for å utnytte de sitronduftende bladene. Dette gjelder bl.a. rundt Middelhavet, i Spania, Frankrike, Tunis, Algerie, Marokko, Kenya, India og Kina. I mange av disse landene har arten også forvillet seg.

Sitronverbena dyrkes i en veldrenert jord i full sol. Hovedstammen skjæres om våren tilbake til ca. 30 cm, og sideskuddene beskjæres slik at det sitter igjen 2-3 knopper på gammel ved. Alternativt kan man skjære bort døde greiner når planten kommer med blad om sommeren. Planter som dyrkes utendørs i kjølig klima, kan drøye til en god stund utpå sommeren før de viser tegn til liv. Sitronverbena formeres med stiklinger om sommeren. Får man tak i frø, kan planten også frøformeres. Spiringen tar 10-20 dager.

Plantene tåler ikke lave temperaturer. Er utendørstemperaturen under +4 °C må plantene beskyttes. I Norge anbefales det å dyrke sitronverbena i potter innendørs eller i veksthus, men de kan stå ute om sommeren. Sett pottene på et varmt, lyst og luftig sted, og vann godt gjennom hele vekstperioden. Plantene er svært hurtigvoksende hvis de får tilstrekkelig med vann og gjødsel. For å få lubne og pene planter, bør de beskjæres regelmessig. Hvis man ikke får til å overvintre plantene, kan arten dyrkes som en ettårig kryddervekst.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og de blomstrende toppene av planten benyttes. De plukkes om sommeren og brukes friske som krydderurt, i salater, eller for å ekstrahere den eteriske oljen. Sitronverbena er på sitt mest aromatiske tidlig om kvelden. Tørkede blad anvendes i urteteer og potpurrier. Tørket urt kan oppbevares i en mørk glasskrukke, og beholder sitronduften i minst tre år.

Sitronverbena er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene av sitronverbena inneholder en eterisk olje med terpenkomponenter (som inkluderer borneol, cineol, citral, citronellal, cymol, eugenol, geraniol, limonen, linalool, beta-pinen, nerol og terpineol (som er monoterpener), og alfa-karyofyllen, beta-karyofyllen, myrcenen, pyrollinsyre og isovaleriansyre (som er seskviterpener)). Videre inneholder urten flavoner (inklusive apigenin, chrysoeriol, cirsimaritin, diosmetun, eupafolin, eupatorin, hipidulin, luteolin og derivater, pectolinarigenin og salvigenin). Dessuten iridoider (inklusive verbascosid), glykosider, slimstoffer og garvestoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Sitronverbena er en astringerende, aromatisk urt som er rik på eterisk olje. Urten virker mildt beroligende, krampeløsende (særlig i fordøyelsessystemet), magestyrkende, febersenkende, nervestyrkende, oppkvikkende og slimløsende. Den eteriske oljen er både insektavskrekkende og bakteriedrepende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urtete av sitronverbena kan brukes ved dårlig fordøyelse, urolig mage, diaré, tarmgass, kolikk, syreoverskudd, astma og forkjølelser med feber. Den eteriske oljen brukes i aromaterapien ved nervøsitet og fordøyelsesproblemer, og mot akner, byller og cyster.

 
OMTALE AV SITRONVERBENA

Innledning

Sitronverbena vokser opprinnelig vilt i Chile og Argentina, og ble innført til Europa sannsynligvis på 1700-tallet. På grunn av sine attraktive blad og intense, friske sitronaroma ble den kjent som "sitronplanten" og ble dyrket som en aromatisk prydplante. Bladene beholder duften ganske godt selv om de kokes, og tørkede blad kan beholde aromaen i flere år. Det finnes lite informasjon om den farmakologiske virkningen av sitronverbena, men den tradisjonelle bruken kan knyttes til innholdet av flavoner og en eterisk olje, hvor mange av innholdsstoffene er identifisert.

Den medisinske virkningen til sitronverbena

Sitronverbena har tilsvarende egenskaper som sitronmelisse (Melissa officinalis), men er i våre dager undervurdert og lite brukt som medisinplante. Begge artene inneholder en sterkt sitronduftende eterisk olje med beroligende og fordøyelsesfremmende egenskaper. Den styrkende virkningen på nervesystemet er nok svakere for sitronverbena enn for sitronmelisse, men urten kan likevel hjelpe til å forbedre humøret og motvirke depresjon. En urtete laget av sitronverbena kan drikkes like før man legger seg og virker forfriskende og mildt beroligende. En slik te kan også hjelpe ved tette bronkier og tett nese, og brukes særlig ved forkjølelser med feber, da urten har en febersenkende virkning.

Bladene og de blomstrende toppene til sitronverbena har en beroligende, krampeløsende og magestyrkende virkning som gjør at den kan brukes til behandling av fordøyelsesplager som kvalme, diaré, tarmgass og kolikk. Langvarig bruk av sitronverbena kan imidlertid irritere magesekken.

Eterisk olje med sitronduft

Den eteriske oljen som kan utvinnes fra sitronverbena er både insektavskrekkende og bakteriedrepende. I en konsentrasjon på 1-2 % kan oljen være et effektivt insektmiddel. Oljen brukes i aromaterapien hovedsakelig til behandling av nerveproblemer og fordøyelsesplager, men også mot akner, byller og cyster. Bare det å inhalere den eteriske oljen virker oppløftende og motvirker depresjoner. Oljen fra sitronverbena ble tidligere brukt til parfymering av såper, badelotion og kosmetikk, men er nå avløst av billigere eteriske oljer med sitrusduft, hovedsakelig fra sitrongress (Cymbopogon spp.).

Sitronverbena som kulinarisk urt

Bladene av sitronverbena blir enkelte ganger kokt og brukt som spinat, men det er mer vanlig å bruke urten som smakstilsetning i oljer, eddik, salater, drinker, marmelader, geléer og desserter. Den rene, friske smaken passer også godt til fett kjøtt, som svin og and, og i grønnsaksupper. Man kan generelt bruke urten i alle matretter hvor man ellers ville brukt sitron. Sitronverbena har imidlertid en kraftig smak, og må brukes med forsiktighet når den tilsettes i mat og drikke. En delikat og forfriskende te kan lages av bladene, men urten kan gi aroma også til kalde drikker. De tørkede bladene er velegnet å bruke i potpurrier.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Regelmessig og langvarig bruk av urten i terapeutiske doser kan føre til fordøyelsesvansker eller urolig mage. Personer med eksisterende nyresykdom skal unngå store doser av sitronverbena på grunn av den mulige irriterende virkningen av den eteriske oljen. Med bakgrunn i manglende data omkring urtens mulige giftighet, og den potensielt irriterende virkningen av den eteriske oljen, bør store doser av sitronverbena unngås av gravide og ammende. Vær oppmerksom på at utvortes bruk av denne oljen kan gjøre huden sensitiv for sollys. Av den grunn har bruken sitronverbenaolje i våre dager for en stor del blitt erstattet med olje fra sitrongress (Cymbopogon spp.), som også er billigere.

 

Flere bilder av sitronverbena
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Houdret, Jessica: Hagens eget apotek.  Oslo, J.W Cappelens Forlag A/S 2000.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Rau, Heide: Krydderurter på balkong og terrasse.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1997.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.01.2013