Noen medisinske ord og uttrykk

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Noen medisinske ord og uttrykk

 

I bøker om urtemedisin (og annen medisinsk litteratur) forekommer det ofte ord og uttrykk som i første omgang kan virke fremmede og uforståelige. Her er en liten liste med ordforklaringer.

Adaptogen:  Et stoff som gjør en organisme bedre i stand til å tilpasse seg endringer i det ytre miljø (omgivelsene) eller i det indre miljø (stress og lignende). Virker ofte regulerende på hormonene. En nærmere beskrivelse av hva adaptogener er, finner du her

Afrodisiakum:  Middel til å vekke eller forhøye kjønnsdriften.

Antidot: Motgift. Middel som minsker eller opphever virkningen av giftige stoffer som kommer inn i kroppen. Begrepet brukes mye i homeopatien.

Antioksidanter:  Stoffer som reduserer mengden av frie radikaler i kroppen. Les mer om antioksidanter og frie radikaler her.

Astringenter:  Astringerende planter inneholder garvestoffer som blant annet kan hjelpe til med å helbrede betennelser, eksem og sår, eller stoppe en diaré. Les mer om astringenter her.

Commission E:  I 1978 etablerte den tyske regjeringen en ekspertkomite, Commission E, som skulle evaluere sikkerheten og effekten av over 300 urter og kombinasjonsprodukter med urter som ble solgt i Tyskland. Resultatene ble publisert som offisielle monografier om de enkelte urtene. Alle disse monografiene er nå oversatt til engelsk av The American Botanical Council og gitt ut i boken "The Complete German Commission E Monographs". Dette verket regnes som en troverdig kilde til opplysninger om sikkerheten ved bruk av ulike urtemedisiner. Les mer om Commission E her.

Dobbeltblind: Begrepet brukes i forbindelse med utformingen av vitenskapelige studier. Mens en dobbeltblind studie foregår vet verken deltagerne eller de medisinske forskerne hvem som får virkelig medisin og hvem som får narremedisin.

Droge:  En droge er en lite bearbeidet råvare fra planteriket, mineralriket eller dyreriket som anvendes i medisinsk hensikt. Drogene kan brukes direkte, dvs. i den formen de finnes på voksestedet, eller de kan gjennomgå en enkel bearbeiding, f.eks. tørking. Kvaliteten på drogen er avhengig av mange faktorer, bl.a. jordsmonnet og de klimatiske forholdene på vokseplassen, og hvordan den er samlet og seinere bearbeidet. De ulike drogene betegnes ofte med latinske navn. Du finner en oversikt over de latinske betegnelsene som brukes i navn på plantedroger ved å klikke her.

Farmakognosi:  Læren om drogekjennskap. Fra gresk: pharmakon = legemiddel, og gignosko = jeg erkjenner.  

Farmakopé: En bok som er utgitt på offentlig foranstaltning, og som inneholder fortegnelse over droger og andre stoffer som apotekene skal være forpliktet til å holde lager av. Stoffene som står opplistet i farmakopéen kalles offisinelle. En farmakopé er altså en offisiell legemiddelfortegnelse. Norge fikk sin første farmakopé i 1854. En ny utgave kom i 1879, tredje utgave i 1895, fjerde i 1913 og femte i 1939. Antallet av viltvoksende norske medisinplanter som er oppført i farmakopéen er lite i de siste utgavene i forhold til i utgaven fra 1854.

Fytoterapi / Fytomedisin (phytoterapi / phytomedisin):  Medisinsk behandling med urter.

GMP:  En forkortelse for ”Good Manufacturing Practice” (god tilvirkningspraksis). Betegnelsen viser til at et produkt er laget etter fastsatte internasjonale retningslinjer med tanke på innhold og renhet. GMP innbefatter også regler for korrekt merking av produktet. Du kan lese mer om GMP ved å klikke her.

GPH En betegnelse som ofte brukes på ferdigpreparater med urter. Forkortelsen står for "Guaranteed Potency Herb", og betyr at hver tablett / kapsel inneholder en garantert mengde av de angitte aktive virkestoffene.

Herbalist:  Urtelege, eller en som driver urtemedisinsk praksis.

Holistisk:  Helhetlig. Kommer av holisme, et helhetssyn ved forklaring av menneskelige forhold og anliggender, i motsetning til isolerte delforklaringer som vedrører enkeltorganer eller funksjoner.

Infusjon:  Uttrekk i varmt vann. Den vanligste måten å lage urtete på.

Innvortes: Det samme som innvendig. Urten inntas gjennom munnen og virkestoffene tas opp gjennom fordøyelsessystemet eller påvirker slimhinnene i magetarmkanalen eller luftveiene. Vær oppmerksom på at når et uttrekk av en urt brukes som munnskyllevann eller gurglevann som spyttes ut igjen, regnes dette som utvortes bruk (se under).

Interaksjon:  Når et legemiddel hemmer eller øker virkningen av andre legemidler. Kan også brukes om urter, når en urt øker virkning av en annen (se synergi), eller når en urt opphever virkningen av en annen. Urter kan også øke eller redusere virkningen av skolemedisinske preparater. Les mer om interaksjoner her.

In vitro:  I reagensglass. Refererer ofte til medisinske laboratorieundersøkelser der det ikke er brukt levende organismer, men der studien foregår på celler i omgivelser utenfor kroppen.

In vivo:  I den levende organisme. Brukes ofte i forbindelse med medisinske studier utført på levende dyr eller mennesker. Slike studier er betydelig mer kompliserte enn In vitro studier, men gir best vitenskapelig belegg for virkningen av de testede stoffene.

Liniment:  Et legemiddel til utvortes bruk i form av mer eller mindre tyktflytende blandinger.

Naturlegemiddel:  Et naturmiddel som er godkjent av Statens legemiddelverk. Les mer om naturmidler og naturlegemidler her.

Nutraceutical: Et matvareprodukt med medisinsk virkning.

Offisinell:  At en plante er offisinell, betyr at den er anerkjent som legemiddel i en farmakopé.  Er en plante angitt som offisinell, har den normalt kunnet la seg skaffe gjennom apotek. Etter liberaliseringen av apotekloven der apotekene selv bestemmer hvilket sortiment de vil føre og hvor de vil kjøpe inn medisiner fra, har betegnelsen offisinell mistet mye av sin verdi.

Placebokontrollert: Betegnelsen brukes når halvparten av personene som deltar i en vitenskapelig studie får ekte medisin, mens den andre halvparten får narremedisin.

Randomisert: Begrepet brukes i forbindelse med utformingen av en vitenskapelig studie, og viser til at personene som omfattes av studien blir helt tilfeldig utvalgt.

Standardiserte produkterUrteprodukter blir standardisert for å sikre at alle partiene av produktet skal inneholde samme mengde av plantens biologisk aktive stoffer, de stoffene som man antar har terapeutisk effekt. Du kan lese mer om standardiserte urteprodukter ved å klikke her.

Synergi (synergetisk virkning):  Flere stoffer i en plante virker sammen slik at effekten blir sterkere. Stoffene forsterker hverandres virkning, noe som gjør at et produkt laget av hele planten ofte vil virke kraftigere enn om man inntar de aktive virkestoffene hver for seg.

Tinktur: Vanligvis et sprituttrekk. En plantes virkestoffer trekkes ut med alkohol. Tinkturer virker normalt kraftigere enn te og avkok. I tinkturer som ikke skal inneholde alkohol blir alkoholen fjernet i etterkant, eller tinkturen blir laget med eddik eller glyserol.

Tonikum:  Et middel som anses å ha en generelt styrkende effekt.

Utvortes: Det samme som utvendig. Urter eller produkter som brukes utenpå kroppen som omslag, liniment, kremer eller salver, og som virker på eller gjennom huden eller i kroppshulrom med utvendig åpning, som munnhulen, nesen, ørene eller skjeden.


Se også siden som beskriver Medisinplantenes egenskaper. Her er det en oversikt med ca. 60 engelske ord som beskriver hvordan urtene virker.

 

   © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7347 Oppdal