Startside > Urtemedisin > Artikler > SVARTHYLL

Verken i Norge eller Sverige er svarthyll opprinnelig viltvoksende, men arten ble tidlig innført fra sydligere land og plantet i hager i Skandinavia. Det finnes en overflod av legeråd knyttet til svarthyll, noe som tyder på at planten var godt kjent og mye brukt, og det er sannsynlig at svarthyll vokste her i landet allerede i tidlig middelalder. Der planten finnes forvillet, er den trolig spredt av fugler som har spist bærene.

Gammel folketro knyttet til svarthyll

Folk hadde i eldre tider stor respekt for svarthyllen. Treet var helliget gudinnen Frøya, og ble derfor tatt godt vare på. I ulike land i Europa mente man at hyllebusken var bolig for en vennligsinnet vette, og det ble ansett som svært risikofylt å hugge ned eller skjære greiner av svarthyllen. Dersom det av en eller annen grunn var helt nødvendig, måtte man med stor ydmykhet be ”hyllemor” om tillatelse, ellers ville man kunne bli utsatt for de forferdeligste ulykker.

I eldre tider ble svarthylltreet ansett for å beskytte mot negativ påvirkning fra det onde og hekser. Mange plantet hylletrær i nærheten av huset for å holde alt fra fluer og mygg til hekser og underjordiske på avstand, noe som for eksempel er kjent fra Russland. Fra flere steder i Europa fortelles det at pinner av hylletre kunne hjelpe mot tannverk. Man skar en flis av hyllen og stakk den inn i tannkjøttet ved den verkende tannen. Deretter satte man flisen tilbake på samme sted hvor den var tatt og bant den fast med rødt ullgarn. Da ble tannverken overført til hyllen. I Schlesien het det at man ble forskånet for tannverk hvis man langfredag bet i en hyllekvist. På Sicilia trodde man at pinner av treet kunne drepe slanger og drive bort røvere, og serbere anvender en grein av svarthyll i sine bryllupsseremonier for å bringe lykke.

I England trodde man at lynet aldri slo ned i et svarthylltre, og en grein som det var slått 3-4 knuter på kunne man bære med seg i lomma for å være beskyttet mot revmatiske lidelser. For å beskytte husdyrene mot trolldom hengte man hyllegreiner over fjøs- og stalldører. Kvister kunne også legges i gravene for å beskytte de døde mot onde ånder. Enkelte steder lagde man kors av svarthyll for å ha på graven. Hvis korset begynte å spire, var det et tegn på at den dødes sjel hadde vandret inn i saligheten.

Svarthyll i folkemedisinen

Det er få andre planter som i Europa har vært så høyt verdsatt for sine medisinske egenskaper som svarthyll. Det ble ansett å være lykkebringende å plante svarthyll, og trærne ble behandlet med respekt og honnør av de som bodde på landsbygda. Nesten alle delene av planten kunne brukes terapeutisk, og svarthylltreet er nærmest for et helt medisinskap å regne.

I folkemedisinen har svarthyll hatt et svært godt rykte, og i The Anatomic of the Elder, en engelsk legebok fra 1664 på mer enn 200 sider, angis det rundt 70 plager og sykdommer som svarthyll angivelig kunne helbrede. Den giftige barken fra svarthylltreet kan gi brekninger og er blitt anvendt som brekkmiddel. Det het seg at den da måtte skaves av oppover, mens bark som ble skavet av nedover skulle fungere som avføringsmiddel. Med bark som ble løsnet ovenfra og ned kunne man kvitte seg med bendelorm.

Det var også vanlig, i hvert fall i England, å bruke hyll til kosmetiske formål. Nicholas Culpeper (1616-1654) oppgir at en låg kokt på hylleblomster kan ta bort fregner og gjøre solbrent hud hvitere og bløtere. Allerede Plinius (23-79) forteller at kvinnene i antikkens Roma brukte bærsaften for å gi håret en vakker svart farge, en tradisjon som holdt seg gjennom mange hundre år og formidles videre av Culpeper.

Hvis man på St. Hans-aften spise hylleblomster som var stekt i smør, skulle man unngå å få feber resten av året. Det ble sagt at man kunne legge friske svarthyllblad på tinningene for å lette hodepine. Et annet gammelt råd mot hodepine var å bruke svarthyllbark og -bær som ble blandet med eddik og lagt som omslag rundt hodet. Svarthyllblad kan gnis i ansiktet for å holde insekter unna, men her må personer med følsom hud være oppmerksom på mulige allergiske reaksjoner.

Svarthyll ved febersykdommer

Innenfor urtemedisinen er svarthyllblomster en av de mest brukte drogene for å øke kroppens svetting, noe som er gunstig ved febersykdommer. Urten kan gis ved sykdommer i luftveiene, som forkjølelse, influensa, betente mandler og halskatarr, og til barn ved meslinger og vannkopper for å få fram utslettet og sette fart i helbredelsen. Ved de første tegnene på sykdom, som verking i kroppen, sår hals, frysninger, rastløshet og feber, vil hylleblomst kunne hjelpe til å stimulere blodomløpet og forårsake svetting. Svarthyllblomster virker ved at de øker følsomheten til kroppens varmereguleringssenter, slik at kroppen har lettere for å svette når den blir utsatt for varmeirritasjon. Hvis man ønsker at kroppen skal begynne å svette, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å drikke svarthyllte, man må også utsette den for en varmeirritasjon. Dette gjør man enklest ved å drikke svarthyllteen så varm som mulig. Hvis man heller vil drikke svarthyllteen kjølig, kan man skape varmeirritasjon ved å legge seg i en varm seng med et ekstra ullteppe rundt seg.

Svarthyllte brukes når man ønsker å fremme svetting for å støtte opp om kroppens eget sykdomsforsvar, men det er særlig ved forkjølelse man foreskriver teen. Den lages av én til to spiseskjeer tørkede svarthyllblomster som man koker opp med en halv liter vann. Dette skal deretter stå og trekke tett oppunder kokepunktet i rundt fem minutter før man siler teen og drikker den så varm som mulig. Ved behov kan man søte teen med en teskje honning. I mange såkalte forkjølelsesteer pleier man å blande inn litt lindeblomster (Tilia cordata) sammen med svarthyllblomstene. Dette gjøres fordi de to urtene gjensidig styrker hverandres virkning, og man får på den måten satt i gang svettereaksjonen enda mer effektivt.

En effektiv urt ved luftveisinfeksjoner

Svarthyllblomster synes altså å ha en spesiell evne til å løse problemer knyttet til luftveissystemet, bl.a. ved at den slimløsende virkningen kan hjelpe til å få ut slim fra luftveiene. Drogen brukes derfor primært ved plager knyttet til bronkier, munn og hals (munnsår, halskatarr og betente mandler), og ved bihulebetennelse og ørebetennelse. Når man også tar med den svettedrivende virkningen, er det lett å forstå at dette er et ideelt middel ved influensa og forkjølelse, men det kan også brukes ved lungebetennelse (såfremt andre nødvendige tiltak samtidig blir satt i verk). Virkningen av svarthyllblomster på de øvre luftveiene blir ytterligere styrket på grunn av urtens betennelseshemmende virkning, og med sin beskyttende virkning på luftveienes slimhinner blir drogen også anbefalt ved astma og allergier.

Svarthyll har en urindrivende og avførende virkning

Gjennom styrking av nyrefunksjonen og den urindrivende virkningen, kan svarthyllblomster med hell benyttes ved nyrestein, revmatisme, artritt og urinsyregikt. Mange revmatikere setter stor pris svarthyllte fordi den angivelig minsker smertene. Spesielt anbefales en vår- eller høstkur hvor man daglig drikker 2-3 kopper urtete laget av svarthyll, gjerne blandet med like deler løvetannblad (Taraxacum officinale) for samtidig å rense leveren. Særlig bærene og barken, men også blomstene av svarthyll, har et godt ry for å kunne regulere aktiviteten i tarmene. Selv om urten er svakt avførende, vil den også kunne dempe diaréer og sørge for at en gunstig bevegelse i tarmene opprettholdes.

Svarthyll virker avslappende

En annen faktor som vi skal huske på, er at svarthyllblomster er nerveberoligende og har en avslappende virkning på kroppen. De er derfor effektive når man sliter med stress, rastløshet, angst og depresjon, og kan hjelpe til å fremme en helbredende hvile. En evt. tørrhoste vil ikke være så stressende, høy kroppstemperatur vil bli senket og pulsen vil dempes, og på toppen av det hele er det en direkte påvirkning på nervesystemet som fører til avslapping av funksjonen til de indre organer. Den som lider bør være svært takknemmelig for kombinasjonen av disse egenskapene hos svarthyll. En varm urtete av svarthyllblomster ved kveldstid sørger for rolig søvn, og er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn under utbrudd av infeksjoner og sykdom.

Utvortes bruk av svarthyll

Et varmtvannsuttrekk av svarthyllblomster, eller en salve som inneholder svarthyll, kan brukes utvortes på kutt og sår, frostknuter, hudutslett, solbrenthet og betent eller irritert hud. Hylleblomstvann er et godt hudpleiemiddel, det renser og motvirker betennelser. Det er også blitt brukt til øyevask ved øyekatarr (konjunktivitt). Trette øyne kan kvikkes opp med kompresser dynket i hylleblomstvann. Svarthyllte kan brukes til munnskylling og som gurglemiddel ved infeksjon og betennelse i munnen og svelget.

Kombiner gjerne svarthyllblomster med andre urter

Svarthyllblomster kan gjerne kombineres med ryllik (Achillea millefolium). Ved forkjølelser og halsbetennelser går urten ellers svært godt sammen med peppermynte (Mentha x piperita) i forholdet to deler svarthyllblomster til en del mynteblad, en blanding som synes å ha en god katarrdempende virkning. Ved vanlig forkjølelse vil en blanding med like deler isop (Hyssopus officinalis) også kunne være fornuftig, men kanskje aller best en blanding av svarthyllblomster, ryllik og peppermynte i like deler.

Svarthyllfruktene modnes normalt i september.	Det finnes mange svarthyllprodukter i helsekostbutikkene.

Svarthyllsaft som influensamedisin

Både forkjølelse og influensa skyldes virus. En typisk influensa kjennetegnes ved høy feber, mens en forkjølelse ikke har feber. Influensa er derfor en akutt feberinfeksjon av type A eller B virus, og som har en tendens til å bryte ut hver vinter. Angrepet kan ramme så mange som 40 % av befolkningen over en periode på 4-6 uker. Influensa er den vanligste epidemien som opptrer årlig, og særlig for eldre kan den resultere i dødsfall på grunn av lungekomplikasjoner.

Så langt har det innenfor skolemedisinen ikke eksistert noen effektiv behandling av influensa, bortsett fra midlertidig å kunne dempe symptomene. Fordi virusets antigen endrer seg for hvert år, har ikke befolkningen særlig stor motstandskraft mot sykdommen. Av den grunn kan influensavaksiner gi resistens mot bare noen få identifiserte stammer av viruset, og trenger ikke å være effektiv mot de mange mye stammene som oppstår gjennom et utbrudd av en epidemi. Influensavaksine må gis årlig, og en del av de som får vaksinen kan oppleve bivirkninger.

I 1992 lagde et team av israelske forskere ved Hadassah University Medical Center i Jerusalem et svarthyllekstrakt som var standardisert til å inneholde tre flavonoider, og som i laboratorieforsøk viste seg å virke på de mest vanlige stammene av influensavirus. Ekstrakten, som selges under navnet Sambucol®, er effektivt til å hemme influensavirusets evne til å trenge inn i cellene, og dermed begrense virusets infeksjonsevne. I en dobbelblind klinisk studie av pasienter som var smittet av influensa under en epidemi i sørlige Israel i 1993 ble halvparten av deltagerne gitt fire spiseskjeer av denne svarthyllekstrakten om dagen, og den andre gruppen ble gitt narremedisin. Resultatet ble at i løpet av 24 timer hadde symptomer som feber, hoste og muskelsmerter bedret seg hos 20 % av pasientene som inntok svarthyll. Etter den andre dagen noterte ytterligere 75 % av pasientene bedring, og i løpet av tre dager var 90 % av de pasientene som fikk svarthyllsaft friske. Dette var et svært signifikant resultat sammenlignet med kontrollgruppen som ikke hadde inntatt svarthyllsaft. Av disse viste 8 % bedring etter 24 timer, og for resten tok det 6 dager før de viste bedring. Videre tester ble utført på pasientene for å bestemme mengden influensaantistoffer. Antistoffer er forbindelser som kroppen naturlig produserer for å bekjempe invaderende sykdomsorganismer som influensa- og forkjølelsesvirus. Det ble funnet at pasienter som tok svarthyllsaft hadde høyere nivåer av antistoffer mot forkjølelse og influensa, noe som indikerte et styrket immunforsvar.

Svarthyll er  middel som virker mildt på kroppen og det liten sjanse for å oppleve noen som helst bivirkning ved bruk av svarthyllsaft. Så langt har den testet positivt mot 10 ulike virusstammer og har blitt brukt av hundretusener, som kan bekrefte at den er effektiv mot influensavirus. Det finnes svarthyllpreparater både i flytende form og som kapsler. De kan også brukes forebyggende når det er stor sjanse for at man kan bli smittet av influensa, og man følger de doseringsanvisningene som er angitt på preparatet.

Svarthyllsaft sammen med andre urter ved forkjølelse og influensa

Ved behandling av forkjølelse og influensa med svarthyll oppnås best resultat hvis man starter behandlingen ved de første symptomene. Svarthyllsaft kan kombineres med inntak av mange andre urter som også er velkjente til behandling ved disse sykdommene. Solhatt (Echinacea sp.) er den mest kjente nordamerikanske urten i denne sammenheng, og den tas gjerne alene med god virkning som en immunstyrkende urt. Kaprifolblomster (Lonicera spp.) var tidligere mye brukt i Vesten, og er fremdeles mye brukt i tradisjonell kinesisk urtemedisin som et antibiotisk middel til behandling av forkjølelser, influensa og infeksjoner i de øvre luftveier. Sitronmelisse (Melissa officinalis), kattemynte (Nepeta cataria) og kamille (Matricaria recutita) er velkjente avslappende urter som fremmer svetting og tillater kroppen på en naturlig måte å komme gjennom sykdomsprosessen. Kanelbark (Cinnamomum verum) blir brukt til å stimulere immunforsvaret og normalisere blodsirkulasjonen. Vitamin C er velkjent som en antioksidant og beskytter mot betennelsessykdommer av alle slag. Kombinasjon av alle disse ingrediensene med svarthyllsaft vil kunne være en god behandling av forkjølelse og influensa, og virker ikke bare lindrende på symptomene, men påvirker også de underliggende årsakene til forkjølelsen og influensaen.

Trigeminusnevralgi

Et medisinsk forsøk ved universitetet i Praha i 1914 viste at svarthyllsaft tilsatt alkohol kunne kurere pasienter med trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet), en tilstand som leger selv i dag vanskelig finner bot for. Best var effekten når man blandet svarthyllsaft med alkohol i forholdet fire deler svarthyllsaft og en del 45 % sprit eller portvin. Daglig inntak skulle være 25 g av blandingen. Virkningen på de 48 pasientene som var med i studien var oppsiktsvekkende god, da trigeminusanfallet ga seg etter 10-14 minutter med denne drikken. Legene som utførte forsøket mente at de pasientene som hadde ansiktssmerter og som ikke reagerte positivt på denne behandlingen, antagelig hadde en annen plage enn trigeminusnevralgi. Har man nervesmerter i ansiktet er det uansett ufarlig å prøve dette rådet.

Andre anvendelsesområder for svarthyllsaft

Plages man av munnsår (herpes simplex) har Sambucol® vist seg å kunne knekke dette viruset i løpet av forholdsvis kort tid. Det samme gjelder Epstein Barr-viruset, som anses å forårsake kyssesyken. For kolikk og diaré er en te laget av tørkede svarthyllbær sagt å være et godt middel. På samme måte som svarthyllblomster, har bærene blitt brukt ved sykdommer som revmatisme og urinsyregikt.

Svarthyll kan brukes til plantefarging. Bladene gir en grønn farge, barken litt urent brunt og bærene fiolette farger. Saften fra svarthyllbærene kan brukes som fargestoff også i vin og matvarer. Men man bør passe på å ikke søle med saften, da det kan være svært vanskelig å fjerne flekkene.

Lag saft av svarthyllblomster

Av friske eller tørkede svarthyllblomster kan man lage en frisk og leskende drikk. Man bruker 20 store klaser med friske hylleblomster (eller tilsvarende mengde tørkede blomster), to sitroner som skjæres i skiver, sukker eller melis etter smak, og 50 g sitron- eller vinsyre. Alt legges lagvis i en krukke før man slår på 1 liter kokende vann. La blandingen stå kaldt i fem dager og rør om av og til. Sil og hell på flasker, som bør oppbevares i kjøleskap eller fryses ved lengre tids lagring. Denne saften er god som drikke til mat og kan også brukes ublandet som salatdressing.