Geitrams

Chamerion angustifolium

Geitrams er en svært vanlig plante i Norge og forekommer mange steder i store bestand. Mange kjenner ikke til at dette er en svært anvendelig plante som kan brukes til både mat og medisin.

Startside > Urtemedisin > Artikler > GEITRAMS

 

Mange av våre vanligste viltvoksende planter kan brukes både som medisin og mat. Geitrams Chamerion angustifolium er et godt eksempel og en plante som de fleste kjenner. Den kan opptre i enorme mengder på steder der mennesker på en eller annen måte har forstyrret den naturlige vegetasjonen. Planten har en stor formeringskapasitet og evne til raskt å etablere seg på nye egnede lokaliteter som måtte dukke opp. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø i løpet av vekstsesongen. Frøene er forsynt med en dusk av silkehår og kan føres vidt omkring av vinden og luftstrømmene, for så å spire i vegskråninger, langs jernbanelinjer, på hogstfelt i skogen og på brannflater. At geitrams opptrer så tallrikt på brannflater gjenspeiles i mange av plantens dialektnavn, som eldmerkje, ellmenkje og illmelkje. Grunnen til at geitrams er så vanlig på hogstfelt og brannfelter er at det er en nitrogenkrevende plante som klarer å utnytte det nitrogenet som frigjøres når skogen snauhogges eller brennes.

Folkemedisinsk bruk

Geitrams har i folkemedisinen vært brukt mot mange plager. Bladene har bl.a. vært anvendt som omslag ved ryggsmerter og gikt. Væsken man kunne få ut av geitramsstilken ble brukt på sår og kviser, og de silkeaktige frøhårene på blødninger og sår. Siden planten har en astringerende (sammentrekkende) og sårrensende virkning er geitrams-te blitt anvendt til gurglevann ved betennelser i munn og svelg. 

Geitrams og fordøyelsesplager

I urtebøker utgitt i Sør- og Mellom-Europa er geitrams som oftest ikke omtalt. I deler av Asia er planten høyt verdsatt, og i nordisk urtemedisinsk litteratur er flere anvendelsesområder for planten beskrevet.

Et avkok laget av urten brukes som et blodstillende og betennelsesdempende middel ved mage- og tarmproblemer som sår og magekatarr. Geitrams-te kan på grunn av garvestoffinnholdet brukes ved diaré, men urten kan også virke avførende. Selv om den i våre dager ikke brukes særlig mye finnes det noen urteleger som tyr til geitrams for å lette forstoppelser som skyldes inntak av ugunstig mat. Et stort inntak av urten vil derfor kunne føre til hyppige toalettbesøk. Geitrams stimulerer også enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.

Med bakgrunn i urtens betennelseshemmende og sammentrekkende egenskaper kan man legge friske blad på hudbetennelser og sår som ikke vil gro. Et avkok som lages av bladene eller blomsterstanden har urindrivende og sammentrekkende virkning, og stimulerer utskillelsen av slim. Derfor er geitrams-te blitt brukt for å lette astmaanfall og til behandling av kikhoste. Urten er også blitt brukt for å lette symptomene på skrofulose (forholdsvis godartet tuberkuløs lidelse hos barn og unge, særlig med betennelse i øyets bindehinne og lymfeknutene).

I Russland blir et avkok av bladene drukket på grunn av den beroligende og søvndyssende virkningen. Polakker lager en ekstrakt av rotstokkene eller et avkok av bladene til behandling av hodepine og migrene. Teen anbefales også som en styrkedrikk om våren på grunn av innholdet av C-vitamin. I Tyskland og Østerrike brukes geitrams til behandling av milde prostataplager i et tidlig stadium, på samme måte som dunmjølke Epilobium parviflorum og andre småblomstrede mjølkearter. Hvis mannfolk med prostataplager drikker te av geitrams eller andre mjølkearter trenger de kanskje ikke stå opp så ofte om natten for å tisse! Geitrams-te lages av én teskje tørket urt til 2 dl kokende vann, som får trekke 5-10 minutter før den siles og nytes.

Geitrams mot candida

I følge den finske urtelegen Henriette Kress er en av de viktigste medisinske effektene av geitrams urtens virkning på gjærsoppen Candida albicans. Hun sier at hvis man inntar noen kopper geitramste daglig i minst to måneder vil det kunne ta knekken på candida som har løpt løpsk i blodet. Geitrams hindrer ikke candida å vokse, men gjør at formeringen av soppen stopper opp. Candida er en normal del av vår tarmflora, men når denne gjærsoppen tar overhånd og vokser der den ikke skal være kan man bli utmattet og få andre plagsomme symptomer, særlig om man spiser mat som inneholder gjær eller sukker.

Lider man av candida, vil det kunne hjelpe både å drikke geitrams-te og å holde en gjær- og sukkerfri diett. Ingen vet hvilken bestanddel i geitramsplanten som er virksom mot soppen, men det er et faktum at man må lage te på bladene slik at man får med alle de vannløselige stoffene i urten. Det sies at å bruke bare noen isolerte bestanddeler fra planten ikke fungerer. Geitrams virker visstnok ikke på andre gjærsopper enn candida. Jeg har personlig ingen erfaring med bruk av geitrams mot candida, men da det er en urt som kan inntas over lang tid uten fare for nevneverdige bivirkninger, kan rådet til Kress være verdt på prøve!

 

Utvortes bruk av geitrams

Siden geitrams virker sammentrekkende kan en te av urten brukes utvortes som et svalende bad ved irritert eller solbrent hud. Omslag av frisk urt virker også lindrende på hudutslett, solforbrenninger og insektstikk. Te av geitrams er også bra for å roe betennelser i munn, hals, mage og tarmer. Den kan også hjelpe mot hemoroider. Teen er ikke særlig kraftigvirkende, så det kan ta noe tid før man merker effekten.

Geitrams til mat og drikke

Gjennom lange tider har geitrams blitt brukt til både mat og drikke, noe vi også kan gjøre i våre dager. Blad og unge skuddspisser kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Helt nye skudd kan kokes og brukes som aspargeserstatning. Bladene er rike på A- og C-vitamin, men blir fort beske, så de må brukes til mat bare når de er unge.

Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmelet i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen.

Geitrams som teplante

En te kan lages av de tørkede bladene. Den er naturlig søt og relativt velsmakende. Når planten skal brukes til te bør bladene plukkes før plantene kommer i blomst, da de blir bitre når de blir eldre. I Russland har man verdsatt geitramsen som teplante høyere enn i Vesten. I tsartiden hadde folk flest ikke rå til å kjøpe ekte kinesisk te, og drakk te av geitrams i stedet. Geitrams-te var en gang Russlands mest populære ikke-alkoholholdige drikk, og ble ofte brukt som en forfriskende varm drikk etter måltidene. Nesten alle familiene på landsbygda dyrket geitrams i hagen. Geitrams-te er koffeinfri og virker beroligende. Selv om russerne nå foretrekker svart te som hverdagsdrikk verdsetter de fremdeles geitrams-te for dens medisinske egenskaper.

 

Koporje-te

I den fattigste delen av Ingermanland, ikke langt fra St. Petersburg, lå et gammelt svensk fort som het Koporje. Dette stedet ga navn til den teen som ble laget av geitrams, den ble nemlig kalt Koporje-te (et annet navn var Ivan-te). Folk på dette stedet pleide å brenne skogen for å skape en god grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Koporje-teen ble for øvrig ikke bare brukt av de fattige. Også de rike drakk den, uten å vite om det! I tsartidens Russland florerte nemlig forfalskninger av næringsmidler. Bl.a. kjøpte store firmaer geitrams for å drøye den ekte teen, og opptil 40 % geitramsblad ble tilsatt den kinesiske teen før den ble solgt videre. Dette var noe som foregikk i mange år før det ble oppdaget.

Dette er geitrams

Geitrams er en representant for mjølkefamilien og har det vitenskapelige navnet Chamerion angustifolium. I eldre floraer kan man finne planten under navnene Chamaenerion angustifolium eller Epilobium angustifolium. Geitramsen er en flerårig plante som på næringsrik jord kan bli opptil et par meter høy, og som ofte danner så store og tette bestander at landskapet i blomstringstiden farges rødlilla. Planten er robust, glatt, og har tett i tett med smale blad. Blomstene sitter i en langstrakt, avsmalnende klase. Hver blomst er 20-30 mm stor, og har fiolett eller rosapurpur farge, men hvite eller svært lyse blomster forekommer ofte. Geitrams er utbredt i tempererte områder på hele den nordlige halvkule. Planten er vanlig overalt i Norge, fra fjæresteinene til høyt opp i fjellet.

Av geitramsplanten er det bladene og rota som benyttes. De nye skuddene og margen i stilkene kan, i tillegg til bladene, brukes som mat. Bladene høstes før planten kommer i blomst, og kan tørkes for seinere bruk. Geitrams finnes i så store mengder over hele landet at det ikke bør være vanskelig å finne nok til eget bruk. Geitrams er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ”Ikke-legemiddel” (”Handelsvare”), og kan således omsettes fritt.

De viktigste innholdsstoffene i bladene er garvestoffer (opp til 20 %), slim, sukkerstoffer, pektin og C-vitamin.


Denne artikkelen (med færre bilder enn på denne siden) sto på trykk i bladet Sopp og nyttevekster nr. 2/2008.
For mer informasjon og henvisninger til litteratur og internettsider, se faktaside om geitrams.
Se frimerker med geitrams som motiv.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad