Startside > Urtemedisin > Artikler > GEITRAMS

Mange av våre vanligste viltvoksende planter kan brukes både som medisin og mat. Geitrams Chamerion angustifolium er et godt eksempel og en plante som de fleste kjenner. Den kan opptre i enorme mengder på steder der mennesker på en eller annen måte har forstyrret den naturlige vegetasjonen. Planten har en stor formeringskapasitet og evne til raskt å etablere seg på nye egnede lokaliteter som måtte dukke opp. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø i løpet av vekstsesongen. Frøene er forsynt med en dusk av silkehår og kan føres vidt omkring av vinden og luftstrømmene, for så å spire i vegskråninger, langs jernbanelinjer, på hogstfelt i skogen og på brannflater. At geitrams opptrer så tallrikt på brannflater gjenspeiles i mange av plantens dialektnavn, som eldmerkje, ellmenkje og illmelkje. Grunnen til at geitrams er så vanlig på hogstfelt og brannfelter er at det er en nitrogenkrevende plante som klarer å utnytte det nitrogenet som frigjøres når skogen snauhogges eller brennes.

Folkemedisinsk bruk

Geitrams har i folkemedisinen vært brukt mot mange plager. Bladene har bl.a. vært anvendt som omslag ved ryggsmerter og gikt. Væsken man kunne få ut av geitramsstilken ble brukt på sår og kviser, og de silkeaktige frøhårene på blødninger og sår. Siden planten har en astringerende (sammentrekkende) og sårrensende virkning er geitrams-te blitt anvendt til gurglevann ved betennelser i munn og svelg. 

Geitrams og fordøyelsesplager

I urtebøker utgitt i Sør- og Mellom-Europa er geitrams som oftest ikke omtalt. I deler av Asia er planten høyt verdsatt, og i nordisk urtemedisinsk litteratur er flere anvendelsesområder for planten beskrevet.

Et avkok laget av urten brukes som et blodstillende og betennelsesdempende middel ved mage- og tarmproblemer som sår og magekatarr. Geitrams-te kan på grunn av garvestoffinnholdet brukes ved diaré, men urten kan også virke avførende. Selv om den i våre dager ikke brukes særlig mye finnes det noen urteleger som tyr til geitrams for å lette forstoppelser som skyldes inntak av ugunstig mat. Et stort inntak av urten vil derfor kunne føre til hyppige toalettbesøk. Geitrams stimulerer også enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.

Med bakgrunn i urtens betennelseshemmende og sammentrekkende egenskaper kan man legge friske blad på hudbetennelser og sår som ikke vil gro. Et avkok som lages av bladene eller blomsterstanden har urindrivende og sammentrekkende virkning, og stimulerer utskillelsen av slim. Derfor er geitrams-te blitt brukt for å lette astmaanfall og til behandling av kikhoste. Urten er også blitt brukt for å lette symptomene på skrofulose (forholdsvis godartet tuberkuløs lidelse hos barn og unge, særlig med betennelse i øyets bindehinne og lymfeknutene).

I Russland blir et avkok av bladene drukket på grunn av den beroligende og søvndyssende virkningen. Polakker lager en ekstrakt av rotstokkene eller et avkok av bladene til behandling av hodepine og migrene. Teen anbefales også som en styrkedrikk om våren på grunn av innholdet av C-vitamin. I Tyskland og Østerrike brukes geitrams til behandling av milde prostataplager i et tidlig stadium, på samme måte som dunmjølke Epilobium parviflorum og andre småblomstrede mjølkearter. Hvis mannfolk med prostataplager drikker te av geitrams eller andre mjølkearter trenger de kanskje ikke stå opp så ofte om natten for å tisse! Geitrams-te lages av én teskje tørket urt til 2 dl kokende vann, som får trekke 5-10 minutter før den siles og nytes.

Utvortes bruk av geitrams

Siden geitrams virker sammentrekkende kan en te av urten brukes utvortes som et svalende bad ved irritert eller solbrent hud. Omslag av frisk urt virker også lindrende på hudutslett, solforbrenninger og insektstikk. Te av geitrams er også bra for å roe betennelser i munn, hals, mage og tarmer. Den kan også hjelpe mot hemoroider. Teen er ikke særlig kraftigvirkende, så det kan ta noe tid før man merker effekten.

Koporje-te

I den fattigste delen av Ingermanland, ikke langt fra St. Petersburg, lå et gammelt svensk fort som het Koporje. Dette stedet ga navn til den teen som ble laget av geitrams, den ble nemlig kalt Koporje-te (et annet navn var Ivan-te). Folk på dette stedet pleide å brenne skogen for å skape en god grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Koporje-teen ble for øvrig ikke bare brukt av de fattige. Også de rike drakk den, uten å vite om det! I tsartidens Russland florerte nemlig forfalskninger av næringsmidler. Bl.a. kjøpte store firmaer geitrams for å drøye den ekte teen, og opptil 40 % geitramsblad ble tilsatt den kinesiske teen før den ble solgt videre. Dette var noe som foregikk i mange år før det ble oppdaget.