Ryllik

Achillea millefolium

Ryllik har blitt brukt som medisin i ulike kulturer i mange hundre år. Planten har sårhelende egenskaper, og er ellers et utmerket middel ved dårlig fordøyelse.

Startside > Urtemedisin > Artikler > RYLLIK

 

En gammel medisinplante

Ryllik er en svært vanlig plante i Norge og finnes ellers utbredt i de fleste strøk av verden med temperert klima. Tradisjonene knyttet til bruk av ryllik i medisinen er mangfoldige. Allerede i gamle kinesiske og egyptiske skrifter omtales ryllikens legende evner. Gjennom flere århundrer var den soldatens førstehjelp ved blødende sår, så vel som ved diaré og dysenteri. De gamle romerne kalte planten "Herba Militaris", da den ble mye benyttet i sårsalver, og planten inngikk formodentlig i de romerske legionærers feltutrustning.

Planten er oppkalt etter den greske helten Akilles (Achilleus) som var usårlig over alt, unntatt i hælen. Legenden om Akilles henviser nettopp til plantens sårhelende egenskaper, det ble sagt at Akilles leget mange av sine krigere med ryllikblad under slaget om Troja.

En populær medisinplante også i Norge

Ryllik har helt fram til våre dager vært en av de mest populære legeplantene i Norge. Særlig nordpå var den nærmest et universalmiddel. Den har beholdt sitt gamle ry som middel mot tannverk, og som blodstillende middel ved indre og utvendige blødninger. Te av bladene har lenge vært daglig drikke mange steder. Teen ble også tatt mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær, og kvinner har drukket den ved menstruasjonsforstyrrelser og utflod. Ryllik har for øvrig vært brukt mot nyrestein, urinveisplager og sengevæting, astma og bronkitt, appetittløshet, diaré og innvollsorm, skjørbuk, blodmangel, hodepine og gikt.

Det blir i mange urtebøker vist til at ryllik virker sammentrekkende, krampeløsende og generelt helbredende. Planten skal også ha virkning mot dårlig fordøyelse og betennelser, og den skal kunne senke blodtrykket, stanse blødninger, samt virke urindrivende. Flere av disse virkningene er i dag dokumentert i vitenskapelige undersøkelser.

Mange anvendelsesområder for ryllik

De sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til ryllik fremmer helbredelse av kutt, sår og hudbetennelser, demper diaré og stanser blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen.  I fordøyelseskanalen stimulerer ryllik appetitten og bedrer fordøyelsen.  De antiseptiske egenskapene gjør at ryllik kan dempe infeksjoner som mage- og tarmkatarr. Bitterstoffene stimulerer leverfunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og dårlig fordøyelse som er nervøst betinget.

Inntatt som en varm urtete er ryllik god for å bekjempe feber og infeksjoner ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Brukt som varmt avkok vil den fremkalle svette, som kjøler ned feber og driver ut giftstoffer. Fordi ryllik stimulerer blodomløpet, vil den også kunne lindre åreknuter, hemoroider og årebetennelse, samtidig som blodtrykket kan reduseres. Rylliks urindrivende effekt styrker utskillelsen av væske og giftstoffer via urinen.

En urt med mange aktive innholdsstoffer

Det er mange aktive virkestoffer i ryllik. Chamazulen, som forekommer i den eteriske oljen, har markant betennelseshemmende og antiallergisk virkning. Seskviterpenlaktoner hjelper til å stanse blødninger. Flavonoidene er sannsynligvis ansvarlig for ryllikens krampeløsende virkning, og plantens innhold av kamfer og eugenol er nok forklaringen på at planten hadde ry for å kunne døyve tannverk. Det skulle være ekstra effektivt å tygge friske ryllikblad og stappe dem i hulltennene. Eugenolrik nellikolje brukes da også av tannleger for å roe ned betente nerver.

Ryllik inneholder små mengder av det giftige stoffet thujon og bør derfor brukes med måte, og aldri over lengre tid. Store doser kan gi hodepine og svimmelhet, og forårsake hudirritasjon. Noen personer får allergiske reaksjoner av ryllik, og disse må ikke bruke planten som medisin. Det er ikke kjent noen interaksjoner mellom ryllik og andre medisiner. Ryllik bør ikke inntas av gravide kvinner.

Til nå er det identifisert ca. 120 kjemiske stoffer i ryllik, så når vi drikker ryllik-te inntar vi 120 potensielt virksomme medisiner som eksisterer i et kraftfullt, men samtidig vel avbalansert forhold. Dette er en av styrkene til urtemedisinen i forhold til syntetiske medisiner, som ofte består av bare ett biologisk aktivt stoff. I et helplantepreparat vil de ulike stoffene virke balanserende på hverandre og bl.a. forhindre at urtepreparater gir for sterke bivirkninger.


For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om ryllik.


© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad