Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)

Lakrisrot kan normalisere funksjonen til de hvite blodlegemene og øke produksjonen av antistoffer. Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosesser som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av HIV-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. I en japansk undersøkelse deltok mennesker som var HIV-positive, men som ikke var AIDS-syke. Forskerne viste at glycyrrhizin forsinket utviklingen av AIDS-symptomer hos disse menneskene. I en annen undersøkelse av bløderpasienter som var blitt HIV-smittet gjennom blodoverføringer, viste det seg at glycyrrhizin minsket mengden HIV i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av HIV. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot AIDS. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller. Personer som er HIV-positive, kan tygge på roten eller bruke pulverisert rot i ulike urteteer. Drikk opptil tre kopper te om dagen. Hvis man tar mer, kan man risikere å få hodepine, forstyrrelser i blodets saltbalanse og væskeopphopninger i kroppen. Bruker man lakrisrot over lang tid kan det være nødvendig å øke inntaket av mat med høyt innhold av kalium. Ikke bruk mye lakrisrot hvis du har høyt blodtrykk.

Kilder: M007, U298, U300, U350, U597.

Hvitløk (Allium sativum)

Hvitløk er en kraftig antioksidant, og den øker produksjonen og stimulerer aktiviteten av T-lymfocytter hos mennesker med AIDS. Spiser man 3-5 fedd frisk hvitløk om dagen er det til god hjelp til immunforsvaret og bidrar til å beskytte mot infeksjoner. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk er effektivt til å bekjempe mange av de infeksjoner som oppstår i kjølvannet av HIV-infeksjon, f.eks. herpes, cytomegalovirus og lungebetennelse. Forskere har funnet ut at det muligens er stoffet ajoen i hvitløk som kan tenkes å forhindre delingen av HIV i kroppen.

Kilder: M007, U300, U350, U472, U597.

Løk (Allium cepa)

Løk er en av de beste kilder til antioksidanten quercetin, som særlig sitter i løkskallet. Løk er nært beslektet med hvitløk, og har mange av de samme egenskapene.

Kilde U350.

Prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum)

Prikkperikum hemmer bindingen til og tilgangen for HIV til vertsceller, og bedrer sinnsstemningen. Urten har i flere forsøk vist seg å bedre allmenntilstanden til enkelte AIDS-pasienter. Denne planten inneholder flere verdifulle stoffer, bl.a. hypericin og pseudohypericin, som har antiviral virkning. Begge stoffene har man vist kan drepe HIV, i hvert fall i reagensglassforsøk. Faktisk har man patentert en blanding av hypericin og nedbrytningsprodukter av hypericin som en behandling mot cytomegalovirus, som er et annet virus som hyppig opptrer i forbindelse med AIDS.

Ønsker man å drikke perikum-te for å bedre den psykiske tilstanden, kan man bruke 1-2-teskjeer perikum til en kopp kokende vann og drikke to kopper av dette daglig. I teen kan man gjerne også tilsette nærende urter som brennesle. Ellers er anbefalt dose av prikkperikum 250 mg urt tre ganger om dagen, eller man følgen doseringen på forpakningen.

Kilder: M007, U299, U350, U597.

Solhatt (Echinacea spp.)

Solhatt-arter er blant de mest effektive immunstimulerende plantene vi kjenner til innen vestlig urtemedisin. Stoffene echinacein og echinacosid i plantene besitter den samme virkningen som kroppens eget virusbekjempende stoff, interferon. Echinacea øker dessuten kroppens innhold av et annet stoff, properdin, som hjelper de hvite blodlegemer til å nå fram til de områder hvor de skal bekjempe infeksjon.

Det er motstridende oppfatninger om bruk av solhatt er å anbefale ved HIV-infeksjoner. Denne tvilen bygger på at å stimulere formeringen av T-celler og å øke mengdene av tumor nekrose faktor (TNF) med solhatt (eller andre midler) også kan stimulere formeringen av viruset. Mange urtekyndige hevder også at immunsystemet på en måte kan bli vennet på solhatten slik at virkningen etter hvert blir dårligere. Det kan motvirkes med å gjøre et opphold i inntaket av solhattekstrakt en gang imellom. Av solhattekstrakt kan man følge doseringen som er angitt på forpakningen (som ofte oppgis til 10-20 dråper tinktur i et glass væske, 2-3 ganger daglig). Doseringen kan etter min mening gjerne være høyere, men husk å gjøre opphold i inntaket.

Kilder: U298, U299, U300, U350.

Kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus)

Denne urten er Østens svar på Vestens solhatt. Planten har en kraftig antiviral virkning. Det finnes forsøk som viser at planten stimulerer immunforsvarets celler og gjør dem mer aktive overfor infeksjoner. Kinesisk mjelt øker produksjonen av interferon, som er en gruppe proteiner som regulerer cellenes immunitet.

Kilder: M007, U300, U350, U597.

Aloe vera (Aloe vera)

Det finnes en viss dokumentasjon for at aloe kan ha en gunstig virkning ved HIV. Det skyldes stoffet acemannan, som er immunstyrkende og i laboratorieforsøk er vist å kunne forhindre formeringen av HIV. Den anbefalte doseringen av acemannan er opptil 250 mg fire ganger daglig. Høyere doser har heller ikke vist seg å være giftige, og ifølge det amerikanske AIDS-fondet er det ved pilotforsøk ikke vist noen skadelige bivirkninger av aloe vera hos mennesker. Det kreves 1 liter aloe vera juice for å fremstille ca. 1600 mg acemannan. Det kan imidlertid være vanskelig å drikke nok aloe vera juice til at man får i seg 250 mg acemannan. Aloe vera-juice kan kjøpes bl.a. i helsekostbutikker.

Kilder: M007, U300, U350, U353.

Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie er en viktig ingrediens i karri. Urten inneholder stoffet curcumin, som er en kraftig antioksidant, men kan påvirke HIV/AIDS også gjennom andre mekanismer. Foreløpige studier der HIV/AIDS er behandlet med curcumin, har vist lovende resultater. Det finns ca. 1 % curcumin i gurkemeierot. For å oppnå effektiv dose curcumin (2000 mg per dag), vil en person måtte spise nesten 100 g gurkemeie daglig, noe som anses umulig. Derfor anbefales rene curcumin-preparater fremfor å spise karri. Men å øke inntaket av gurkemeie gjennom å bruke mer karri i maten, kan også gjøre nytte. Ved bruk av ferdigpreparat med curcumin anbefales 2000 mg daglig fordelt på fem inntak av 400 mg.

Kilde: U298.

Islandslav (Cetraria islandica)

Forskere ved universitetet i Illinois har funnet et enzym i islandslav som kan forhindre delingen av HIV på en lignende måte som man finner med andre medisinske preparater som i dag finnes til behandling av AIDS. Islandslav er ikke giftig for de normale cellene i kroppen, og mer forskning i framtida vil vise om det er noen framtid for islandslav i behandlingen av AIDS.

Kilde: U350.

Kjempenattlys (Oenothera biennis)

Oljen fra denne planten, nattlysolje, er svært rik på den viktige flerumettede fettsyren gammalinolensyre (GLA). I en afrikansk undersøkelse har man rapportert at livslengden ble fordoblet hos HIV-rammete som fikk ekstra tilskudd av GLA og oljer med høyt innhold av omega-3 fettsyrer. GLA finnes blant annet i agurkurt, kjempenattlys, solbær og humlekopper. 2-4 kapsler nattlysolje om dagen ser ut til å være et godt tilskudd. Dessuten kan man kombinere det med omega-3 fettsyrer, f.eks. fra fisk (evt. fiskeoljekapsler), eller fra plantekilder som linfrø, portulakk og valnøtter.

Kilder: U350.

Svarthyll (Sambucus nigra)

Hyllebær har århundre lang tradisjon bak seg som middel mot virusinfeksjoner, og blir nå også undersøkt for virkning mot HIV. Bærene kan brukes som en velsmakende saft som kan drikkes kald, eller varm som en toddy.

Kilder: U350.

Russisk rot / sibirsk ginseng (Eleutherococcus senticosus)

Russisk rot er et adaptogen som øker funksjonen til T-celler, NK celler og cytotoksiske dreperceller. Anbefalt dosering av russisk rot er 30-60 dråper tinktur, eller en kopp urtete tre ganger daglig.

Kilde: U597.

Det finnes også andre planter med tilsvarende adaptogen virkning som russisk rot, og jeg mener at rosenrot (Rhodiola rosea) er en urt som må kunne være til nytte ved HIV / AIDS. Det samme gjelder reishi (Ganoderma lucidum) og de andre medisinske soppene som er nevnt under.

Medisinske sopper

Noen sopparter har vist immunstyrkende virkning som gjør at de kan ha stor verdi for HIV-positive. Det gjelder reishi (Ganoderma lucidum), shiitake (Lentinula edodes) og maitake (Grifola frondosa). Den aller mest spennende medisinske soppen for HIV-positive, er imidlertid chaga / kreftkjuke (Inonotus obliquus).

Reishi og maitake inneholder immunstimulerende polysakkarider som kan være til nytte for folk som er HIV-positive. Soppene er vist å ha anti-HIV virkning både i laboratorieforsøk og i forsøk med mennesker. Shiitake brukes medisinsk ved sykdommer som er knyttet til en undertrykt immunfunksjon, inklusive kreft, AIDS, allergier, candida-infeksjoner (i motsetning til vanlig oppfatning i moderne vestlig medisin, som påstår at sopp fremmer gjærsoppinfeksjoner), og hyppige influensaer og forkjølelser.

Kilder: U457, U516, U641. 

Katteklo (Uncaria tomentosa / Uncaria guianensis)

Virker immunstyrkende og hindrer HIV-viruset å spre seg i blodet. Inntas som tabletter / kapsler, eller som urtete. Følg produsentens anvisninger. Katteklo er i Norge klassifisert som legemiddel og kan være vanskelig å få tak i. Egenimport fra et EU-land er mulig, men det kan være vanskelig å vite om det man kjøper er et produkt av høy kvalitet.

Kilder: U261, U543, U714.

Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Hydrastinurt øker produksjonen av interferon, som er en gruppe proteiner som regulerer cellenes immunitet. For sekundære infeksjoner, spesielt trøske, anbefales to tabletter med tørket rot av hydrastinurt to ganger daglig. Mot magelidelser anbefales ca. 20 dråper hydrastinurt-rot i flytende form tre ganger daglig mellom måltidene. Produkter med hydrastinurt kan være vanskelige å skaffe i Norge.

Kilder: M007, U299, U300.

Bergmynte / oregano (Origanum vulgare)

Å dø av AIDS betyr til slutt at kroppen bukker under for et kolossalt oksidativt stress fra en massiv dannelse av frie radikaler i kroppen, sier aidsforskeren i New York, Howard Greenspan. Dette stresset i kroppen skyldes frie radikaler som oppstår på grunn av den cellenedbrytningen som HIV er årsak til. Dr. Greenspan foreslår derfor at man skal øke sitt inntak av antioksidanter kraftig hvis man er HIV-positiv, da antioksidantene fanger opp de frie radikalene og forhindrer deres celleødeleggende virkninger. Derfor anbefales å drikke urtete med mye antioksidantrike krydderurter, f.eks. bergmynte og blåkoll (Prunella vulgaris), og selvsagt lakrisrot (Glyzyrrhiza glabra), både for å forbedre smaken og få med den gode virkningen av glycyrrhizinet.

Kilde U350.

Isop (Hyssopus officinalis)

Isopte inneholder et stoff, MAR-10, som i reagensrørforsøk har vist seg å forhindre HIV i å dele seg, mens det ikke har noen virkning på normale cellers livssyklus. Derfor er det mange forskere som nå overveier en eventuell nyttig virkning av isop i forbindelse med AIDS. Isop er trygg å bruke i urteteer.

Kilder: U350.

Mariatistel (Silybum marianum)

Støttebehandling ved giftskader av leveren. Særlig viktig ved de medisinene som brukes mot HIV / AIDS. Løvetann (Taraxacum officinale) er en annen urt som tradisjonelt er brukt ved leverskader. Denne urten er galledrivende og leverstyrkende, stimulerer fordøyelsen og beskytter mot diaré.

Kilde: U597.