Spinat er en 20-40 cm høy, ettårig urt. De nederste bladene sitter i en rosett og er større enn stengelbladene. Stengelen er opprett, ugreinet eller med få greiner, og med spredte blad. Bladplatene er 3-12 cm, trekantete til eggformete eller lappete, tynne, lysegrønne, spisse og med avrundet eller spydformet grunn. Blomsterstandene bærer uanselige, gulgrønne og enkjønnete blomster. Hannplanter har blomster i nøster i en aksformet samling. Hannblomstene mangler forblad, men har 4-5 støvbærere og blomsterblad. Hunnplanten har blomster i nøster i bladhjørnene, og hunnblomstene har 2 rørformete, sammenvokste forblad, 4 eller 5 trådformete arr, men mangler blomsterblad. Fra hunnblomstene dannes det små frukter med glatt eller taggete overflate. Det finnes to hovedtyper av spinat, sommerspinat med runde frukter og vinterspinat som har fukter som er utstyrt med 2-3 tagger.

Spinat er opprinnelig hjemmehørende i Sørvest-Asia, i Iran og områdene rundt. Planten nådde Kina rundt 600 f.Kr. og spredte seg videre til Japan og Korea. Spinat kom til Spania på 1000-tallet og spredte seg sakte til resten av Europa gjennom middelalderen. I våre dager er spinat en populær grønnsak som blir dyrket i alle områder av verden med temperert klima og i tillegg til i kjøligere tropiske områder. USA og Kina er trolig de største produsentlandene for spinat. I Norge er spinat i utgangspunktet ikke viltvoksende, men planten kan finnes tilfeldig i nærheten av steder hvor planten har vært dyrket.

Friske blad brukes som grønnsak. Bladene kan også kokes, tørkes eller fryses.

Spinat er næringsrik, men gir kun 22 kcal per 100 g. Proteininnholdet (2,86 %) er ganske høyt til en grønnsak å være, men den inneholder nesten ikke karbohydrater (0,8 %) eller fett (0,35 %). Kostfiberinnholdet er 2,2 g / 100 g frisk urt. Næringsverdien i spinat er primært knyttet til vitamin- og mineralinnholdet.

Når spinat spises frisk er det en utmerket kilde til vitaminer (0,469 mg vitamin A, 5.626 mg betakaroten, 2,03 mg vitamin E, 28 mg vitamin C, 189 µg riboflavin og 194 µg folsyre per 100 g frisk urt), og mineraler (99 mg kalsium, 0,53 mg sink, 0,14 mg kobber, 0,897 mg mangan, 1,0 µg selen og 2,71 mg jern), selv om jernet er bundet opp av oksalsyre og således er lite tilgjengelig for kroppen. Videre inneholder spinat triterpenoide saponiner, fytosteroler, fosfatider (lecitin), oksalsyre (i unge blad 6-8 %, i eldre blad opp til 16 %), histamin (opp til 140 mg/100 g frisk urt), flavonoider (inklusive patuletin, spinacetin, spinatoid, m.fl.), klorofyll (0,3-1,0 %) og nitrater (0,3-0,6 %, men mengden er avhengig av gjødslingen).

Spinat brukes mest som mat og nesten aldri som medisin. Urten virker avkjølende, urindrivende, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende og netthinnebeskyttende.

Først og fremst som næringsrik mat ved utmattethet, under rekonvalesens og for barn i vekst. Kan forebygge anemi (blodfattighet) og synssvekkelse (maculadegenerasjon) hos eldre. 

Spinat stammer fra Iran og omkringliggende områder, og dens ville forgjengere finnes fremdeles på de karrige steppene i sentrale og sørvestre Asia. Herfra ble urten spredt til Kina ca. 600 f.Kr. og videre til Japan og Korea. Araberne introduserte spinat til Spania på 1000-tallet, og den kom snart på middagsbordet hos velstående personer. Det drøyde imidlertid til 1700-tallet før det ble vanlig å dyrke spinat i Europa. På grunn av innholdet av vitamin C, var spinat en viktig matplante tidlig på våren.

Spinat som medisinplante

Selv om spinat først og fremst brukes som mat, kan urten til en viss grad også anvendes medisinsk, som et appetittstimulerende middel, for å stimulere fordøyelsen, og som et verdifullt næringsmiddel ved utmattethet og under rekonvalesens. Spinat inneholder mer jern enn vi finner i kjøtt, og selv om jern i planter ikke tas opp like effektivt som jern fra animalske produkter, vil innholdet av vitamin C i urten bedre på opptaket. Å drikke friskpresset spinatsaft kan være effektivt ved anemi (blodfattighet). Et høyt innhold av folsyre (som forebygger en del misdannelser hos foster), samt innholdet av jern og andre mineraler, gjør at spinat er en ideell grønnsak for gravide kvinner.

I forsøk er det vist at personer mellom 55 og 80 år som regelmessig spiser spinat har en lavere risiko for å miste skarpsyn på grunn av maculadegenerasjon, noe som skyldes at urten har en beskyttende virkning på netthinnen og synet.

En næringsrik grønnsak

Spinat er en svært næringsrik grønnsak og det er nok flere enn Skipper’n som kan ha nytte av denne planten for å oppnå styrke. Bladene spises friske i salater eller kokes og serveres med smør sammen med kjøtt og egg. Kokt spinat brukes også i supper, stuinger, gryteretter, paier, pizza og grønne smoothier. Smaken til spinat er mild med et hint av bitterhet og syrlighet. Den syrlige smaken kommer av innholdet av oksalsyre, som anses ufarlig i de mengdene som normalt spises. Man vet at det er oksalsyre i spinat fordi man får en følelse av at tennene blir som sandpapir når man spiser urten. Grunnen til at dette skjer er fordi oksalater i spinaten binder seg midlertidig til kalsiumet i tennene, men dette forsvinner etter få minutter. For å redusere mengden av oksalsyre kan man koke bladene i et minutt og helle av kokevannet, men hvis man ikke er bekymret for oksalsyren er det mest ideelt å dampkoke spinat, for da blir mesteparten av vitaminene og mineralene bevart. Det er få kalorier i spinat (20-30 kcal per 100 g), men selv om planten er rik på mineraler, er dens rykte som en god kilde for jern er betydelig overdrevet. Det rike innholdet av vitaminer og mineraler gjør imidlertid spinat til en grønnsak som er svært anbefalelsesverdig for idrettsfolk og andre som er fysisk aktive, samt for barn og unge i vekst.

Dyrking av spinat

Spinat formeres med frø og er en enkel grønnsak å dyrke. Frøene spirer raskt og man kan så i flere omganger gjennom sommeren. Spinat som er sådd sent på sommeren kan overvintre. Når spinat dyrkes i Norden hvor vi har lange og lyse dager, har plantene lett for å gå i stokk og blomstre. Tørke framskynder også stokkløping. Det er best å dyrke spinat økologisk, da kunstgjødsel har en tendens til å minske vitamininnholdet. Dessuten bør man være forsiktig med å tilføre nitrogenrik gjødsel til spinat, da nitrogen kan omdannes til skadelig nitritt i bladene.

Ingen helserisiko eller bivirkninger er kjent i forbindelse med bruk av spinat som mat eller medisin i terapeutiske doser. Bladene inneholder imidlertid oksalsyre, som bl.a. reduserer opptaket av kalsium og jern i kroppen. Derfor bør man ikke spise spinat hver dag. Forveller man bladene og heller bort kokevannet, forsvinner imidlertid det meste av oksalsyren. Det relativt høye nitratinnholdet er også en årsak til at man bør unngå å bruke spinat som mat alt for ofte. Hvis man lar kokt spinat stå i romtemperatur over tid kan nitratet omdannes til nitritt, som er skadelig i større mengder. Babyer bør ikke få spinat som mat før etter fjerde måned, dette på grunn av faren for at nitritt kan føre til dannelse av methemoglobin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.