Galneurt er en flerårig plante med en tykk, krypende rotstokk. Planten har en bred, opprett vekst, blir 30-50 cm høy, og den snaue stengelen er ofte forgreinet oppe. De inntil 20 cm lange og 8 cm brede bladene har lange bladskaft og kraftige nerver. Bladene er blankt grønne, helrandete og elliptiske. De to-kjønnete blomstene henger på 2-4 cm lange, tynne skaft fra de øvre bladhjørnene. Kronen er klokkeformet med svært korte kronfliker, den er 15-25 mm lang, brunfiolett utenpå og gulaktig eller brungrønn inni. Galneurt blomster fra april til juni og blir bestøvet av insekter. Frukten er en ca. 1 cm stor, kulerund kapsel. Hele planten er giftig!

Galneurt er hjemmehørende i Sørøst-Europa, hvor den vokser i fjellskoger i de østlige Alpene og østlige Karpatene. Planten dyrkes en del i hager (særlig i botaniske hager), og har vært funnet forvillet på noen få steder i Sør-Norge. Galneurt foretrekker et voksested i halvskygge med en humusrik og fuktighetsbevarende jord. Planten formeres med frø som sås om høsten, eller ved deling om våren.

Scopoliae rhizoma / Scopoliae radix: Rotstokk / rot av galneurt.  Scopoliae carniolicae herba et radix: Hele urten med rot av galneurt. Rotstokken med røtter graves opp om høsten, tørkes og brukes på samme måte som roten av belladonnaurt (Atropa belladonna) til ekstraksjon av alkaloider. De overjordiske delene av planten samles når planten står i blomst. Både bladene og rotstokkene brukes som kilde for ekstraksjon av alkaloider.

Alle delene av planten inneholder de giftige tropane alkaloidene hyoscyamin (hovedvirkestoffet), scopolamin og atropin, i tillegg til andre alkaloider i mindre mengder. Videre finnes kumariner (scopoletin og dets glukosider), fenolsyrer (klorgensyre m.fl.). Størst konsentrasjon av alkaloider finnes i rotstokken. Galnebær er kjemisk nært beslektet med bulmeurt (Hyoscyamus niger).

Sekresjonshemmende og krampeløsende virkning på glatt muskulatur, pupilleutvidende, varmende, svettedempende, smertestillende, søvndyssende, mentalt beroligende og hallusinogen.

Kramper i fordøyelsessystemet, gallegangene og urinveiene, kronisk diaré, dysenteri og magesmerter, hysteriske anfall og bipolare lidelser. Utvortes for lindring av revmatiske smerter.

Planteslekta Scopolia er oppkalt etter Antonio Scopoli (1723-1788), som var den første som studerte og beskrev floraen i Slovenia, mens artsepitetet carniolica betyr 'fra Carniola', som er et område i Slovenia.  

Tradisjonell bruk av galneurt

I Slovenia kan urten ha vært brukt til å lage "heksesalver", men den kunne også bli brukt som ingrediens i øl, elskovsdrikker, urteteer og røykelse. I det østlige Preussen ble roten anvendt som et folkelig rusmiddel og afrodisiakum, og planten ble brukt på tilsvarende måte som bulmeurt (Hyoscyamus niger) og belladonnaurt (Atropa belladonna). Det fortelles at kvinner kunne anvende galneurt for å gjøre unge menn til villige elskere. Folk kunne også bruke den for å skape glede og latter, og enkelte ganger ble urten for moro skyld tilsatt i kaffen til en person slik at andre kunne fornøye seg med den tilsynelatende tåpelige oppførselen som det medførte. Hvis man røyker bladene, skal det gi en mild psykoaktiv virkning som kan sammenlignes med det man får ved å røyke bulmeurt (Hyoscyamus niger) og piggeple (Datura stramonium).

Galneurt ble i østeuropeisk folkemedisin anvendt på samme måte som alrune (Mandragora officinarum). I Litauen skal roten ha blitt brukt til å behandle revmatisme, urinsyregikt, tannpine, kolikk og Parkinsons sykdom, og for å fremkalle abort.

Virkningen av galneurt

Det finnes lite dokumentasjon på virkningen av galneurt. Avhengig av dosering, kan alle delene av urten gi en psykoaktiv effekt som er temmelig lik den man får av bulmeurt (Hyoscyamus niger). Lave doser gir en afrodisierende følelse, mens store doser av roten har rusvirkning og kan gi en tilstand som kjennetegnes av uforutsigbare og komiske handlinger. Man har sett at høye doser gir delirium, tap av virkelighetsoppfatning, koma, kraftig utvidelse av pupillene, hodepine, koordinasjonsproblemer og andre symptomer som er typiske også for en overdose av belladonnaurt (Atropa belladonna).

Bruk av galneurt som medisin

De tropane alkaloider fra rotstokkene til galneurt gir en sekresjonshemmende og krampeløsende virkning på glatt muskulatur, og disse alkaloidene kan derfor brukes til behandling av kramper i fordøyelsessystemet, gallegangene og urinveiene. De virker også varmende, svettedempende, smertestillende og utvidende på pupillene. Alkaloidene kan anvendes innvortes til behandling av kronisk diaré, dysenteri og magesmerter, og som et mentalt beroligende middel, f.eks. ved hysteriske anfall og bipolare lidelser. Ofte har de blitt brukt for å forsterke effekten av andre beroligende og smertestillende midler. Urten har vært brukt utvortes for lindring av revmatiske smerter, men ellers har galneurt i form av tørket urt vært lite anvendt som medisin. Generelt er virkningen av galneurt relativt lik den man får av belladonnaurt (Atropa belladonna), men urten anses for å virke mer søvndyssende.

I våre dager brukes galneurt primært for industriell framstilling av alkaloider. Alkaloidene kan finnes i standardiserte kombinasjonsprodukter som anvendes ved krampetilstander i fordøyelseskanalen og urinveiene. Nøye avmålte mengder brukes, slik at daglig dose ikke overstiger 3 mg totalt av alkaloidene (en vanlig enkeltdose er 0,25 mg, mens maksimum enkeltdose er 1 mg).

Galneurt er en giftig urt som ikke er egnet til selvmedisinering. Urten, eller alkaloidene som er utvunnet fra den, må bare brukes i samråd med kvalifisert terapeut. Galneurt er kontraindikert for barn under 6 år, og ved en rekke kliniske tilstander. Overdosering av galneurt gir lignende forgiftningssymptomer som belladonnaurt (Atropa belladonna), bl.a. varmefølelse (på grunn av manglende svetting), tørrhet i munnen, kvalme og rask puls. Tidligere tiders bruk av urten som afrodisiakum førte noen ganger til dødelige forgiftninger. Hvis man blir forgiftet av galneurt, består behandlingen av mye drikke, fremkalling av brekninger og tilførsel av medisinsk kull.

Helsebiblioteket: Belladonnaurt og andre tropanalkaloidholdige planter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.