Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KANADABLODURT  

KANADABLODURT
Sanguinaria canadensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Canadablodurt, blodurt, blodrot. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sanguinaria canadensis L.
Sanguinaria acaulis Michx.
Belharnosia canadensis (L.) Nieuwland
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Blodört.
DANSK:  Blodurt / Canadisk blodurt.
FINSK:  Lumikki.
ENGELSK:  Bloodroot / Blood root / Canadian bloodroot / Coon root / Indian paint / Indian plant / Indian red paint / Paucon / Pauson / Red paint root / Red puccoon / Red root / Sanguinaria / Snakebite / Sweet slumber / Tetterwort.
TYSK:  Blutwurz / Kanadische Blutwurz.
FRANSK:  Sanguinaire du Canada / Sang dragon.
SPANSK:  Sanguinaria del Canadá.
 
FAMILIE
Valmuefamilien (Papaveraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kanadablodurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Kanadablodurt er en flerårig, 15-25 cm høy urt med krypende rotstokker. Planten har blågrønne, doggete, grunnstilte, opptil 15 cm lange, langstilkete og håndformede blad med en bølget-lappet kant og grågrønn underside med iøynefallende oransje til fiolette årer. Bladene vokser relativt mye etter blomstring, noe som gjør at de har en stor prydverdi. De vakre, hvite, anemonelignende blomstene kommer enkeltvis, sitter på stengler uten blad, er 2-4 cm brede og har 8-12 kronblad og mange støvbærere. Blomstringen skjer i en kort periode i april og mai, og blomsterstengelen visner ned etter blomstring. To fruktblader vokser sammen og danner en 3-5 cm lang kapsel med mange små frø. Hele planten inneholder en oransjerød plantesaft som er giftig, og som er opprinnelsen til navnet blodurt.

 
UTBREDELSE

Kanadablodurt er viltvoksende i de østlige delene av Nord-Amerika, fra Canada gjennom Florida til det nordlige Mexico. Planten vokser i skyggefulle skoger. Det er vanlig å dyrke kanadablodurt som hageplante, og den kan klare seg i store deler av Sør-Norge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Sanguinariae canadensis rhizoma: Tørkede rotstokker av kanadablodurt der røttene er fjernet.

De litt skjøre rotstokkene graves opp om høsten, noe man kan gjøre med hendene. Plantene må helst være 4-5 år gamle etter deling før de kan høstes, og enda eldre for frøformerte planter. Rotstokken kan tørkes og lagres for senere bruk. Til medisinsk bruk anvendes vanligvis et varmtvannsuttrekk av roten eller saften av frisk rot.

Det homeopatiske middelet Sanguinaria lages av kanadablodurt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Isokvinolinalkaloider (opptil 9 %), med omkring 50 % sanguinarin (et benzofenanthridin) som hovedforbindelse, og en rekke andre, inklusive chelerythrin, sanguilutin, allocryptopin, protopin, berberin og coptisin. Sanguinarin er et svært slimløsende stoff som også er antiseptisk og lokalt bedøvende.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter / Varm og tørr.

Antibiotisk, betennelseshemmende, slimløsende, krampeløsende, stimulerende, styrkende, svettedrivende, avførende, vanndrivende, febersenkende, menstruasjonsdrivende, brekningsfremkallende (ved overdosering), lokalbedøvende, beroligende og munnhygienemiddel.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Luftveisplager som astma, hoste, bronkitt, krupp og halsinfeksjoner, i tillegg til ved dårlig perifer sirkulasjon. Kan brukes utvortes ved hudsykdommer, godartede svulster, nesepolypper og vorter. Som et munnhygienemiddel ved tannkjøttbetennelse (gingivitt) og bakteriebelegg på tennene (dentalt plakk).

Homeopatmiddelet Sanguinaria kan brukes ved irritasjon i slimhinnene (særlig i luftveiene), høysnue, svie og tørrhet i nesen og halsen, astma, bronkitt, strupebetennelse, en brennende smerte i brystet som stråler opp til høyre skulder, revmatisme, hetetokter i forbindelse med overgangsalderen, bankende hodepine og migrene. 

 
 
KANADABLODURT

Det vitenskapelige slektsnavnet Sanguinaria kommer fra det latinske ordet sanguis, som betyr blod, og viser til den røde plantesafta. Artsnavnet canadensis refererer til dens kanadiske opprinnelse.

Indianerne i Nord-Amerika anvendte kanadablodurt som et verktøy under åndelige seremonier, som medisin mot en rekke plager, bl.a. febersykdommer og revmatisme, og som et brekkmiddel. De brukte saften fra planten til kroppsmaling og den knuste roten har blitt påført kroppen som et insektmiddel.

Medisinsk bruk av kanadablodurt

Roten er den mest brukte delen av planten, men hele planten har medisinske egenskaper og har blitt brukt både i form av tørket urt og i kommersielle preparater i århundrer. I våre dagers urtemedisin brukes kanadablodurt mest som et slimløsende middel ved hoste, kronisk bronkitt og mye slim i luftveiene, og da den også har krampeløsende virkning brukes den mot astma og kikhoste. Tørket og pulverisert rot er svært etsende og har vært anvendt ved godartede hudsvulster og vorter, og som sniffemiddel for å fjerne nesepolypper. Kanadablodurt kan også brukes i gurglevann mot sår hals og til avvasking ved sopp- og virusinfeksjoner i huden, som fotsopp og vorter. Det finnes både hudirriterende substanser (chelerythin og sanguinarin) samt proteinnedbrytende enzymer i denne planten, og de sistnevnte er velegnet her da de bryter ned vortene, som jo for det meste består av forhornet protein (keratin). Tinktur av kanadablodurt kan brukes som et liniment eller dryppes direkte på vorten.

Urten virker som et stimulerende middel ved dårlig perifer sirkulasjon. Fra 1820 til 1926 var kanadablodurt oppført som et slimløsende middel i USAs legemiddelfortegnelse, men i våre dager blir urten ansett som usikker på grunn av at den undertrykker sentralnervesystemet. Da urten ved overdosering er giftig, må innvortes bruk skje med stor forsiktighet og helst bare under kyndig medisinsk veiledning.

Det aktive stoffet sanguinarin som finnes i roten, angis å ha mulige bakteriedrepende og krefthemmende virkninger. Det brukes ofte i sårsalver, tannkremer og munnskyllevann. Forskning viser at tannkrem som inneholder sanguinarin er moderat effektivt mot en rekke bakterier som hyppig finnes i munnhulen. Stoffet hjelper også med å holde bakterieplakk nede og kan faktisk fjerne plakkdannelse på tennene. I USA brukes ekstrakt av kanadablodurt av enkelte tannleger ved behandling av tannkjøttbetennelse.

Kanadablodurt som homeopatisk middel

Kanadablodurt anvendes også i homeopatien. Planten inneholder det kraftige alkaloidet sanguinarin, som kan forårsake kvalme, brekninger og brennende smerte i magen, og kan være dødelig i store doser. Plantens brennende egenskaper er svært viktig i det homeopatiske middelet som heter Sanguinaria. Middelet brukes primært ved irritasjoner i slimhinnene, særlig i luftveiene, og brukes ved symptomer som høysnue, svie og tørrhet i nesen og halsen, astma, bronkitt, betennelse i området mellom mandlene og strupehodet (farynks), og polypper i nesen eller på strupehodet. Et hovedsymptom for alle disse lidelsene er en brennende smerte i brystet som stråler opp til høyre skulder, og som kan gjøre det vanskelig å løfte armen. Sanguinaria brukes også mot revmatisme i høyre skulder, hetetokter i forbindelse med overgangsalderen, og bankende hodepine og migrene som setter seg over høyre øye.

Anvendelse og dosering

Til munnrens lager man et uttrekk ved å bruke en teskje (0,5 g) av den tørkede rotstokken til en kopp kaldt vann som bringes til kokepunktet og får trekke i 10 minutter. Dette kan inntas tre ganger daglig. Av en tinktur kan man ta 2-4 ml tre ganger daglig. En brekningsfremkallende dose er på 1-2 g.

Dyrking av kanadablodurt

Kanadablodurt er en ganske hardfør staude og tidlig vårblomst som egner seg godt i fjellhager og steinbed. Den trives i sol og halvskygge, eller under busker og trær hvor sollyset slipper gjennom før løvsprett. Kanadablodurt plantes best tidlig om våren, eller i juni etter avblomstring. Etablerte planter bør få stå i ro uten omplanting. Arten formeres med frø som må såes like etter modning, eller de stratifiseres for å framskynde spiringen. Planter kan deles tidlig på våren, eller etter avblomstring i juni, og man må unngå å skade røttene under delingen. En hageform med fylte blomster, Sanguinaria canadensis ‘Flore Plena’, dyrkes mer og blomstrer over en lengre periode enn arten, og kan bare formeres ved deling. Plantene er sjelden utsatt for angrep av skadedyr eller sykdommer.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Kanadablodurt har rotstokker som inneholder en rødoransje, giftig melkesaft som inneholder en rekke opiumlignende alkaloider (som også finnes i andre medlemmer av valmuefamilien) og som ved direkte kontakt virker irriterende på hud og slimhinner. Urten er kontraindikert under svangerskap og amming, og ved glaukom (grønn stær). For store doser virker giftig og vil gi kvalme og oppkast.

Når man bruker en ekstrakt til munnskylling, må man spytte den ut etterpå, og det er best å rense munnen raskt da ekstrakten ved jevnlig bruk vil gi flekker på tennene . Generelt må planten må brukes med forsiktighet og helst kun under veiledning av en kvalifisert terapeut.

 

Flere bilder av kanadablodurt
KILDER
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hopman, Ellen Evert: Secret Medicine from Your Garden. Plants for Healing, Spirituality, and Magic.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2016.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Squier, Thomas Broken Bear: Herbal folk medicine.  New York, Henry Holt and Company 1997.
Sturdivant, Lee & Tim Blakley: The Bootstrap Guide to Medicinal Herbs in the Garden, Field & Marketplace.  Friday Harbour, San Juan Naturals 1999.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 20.02.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn