Slektsnavnet Primula betyr "den første om våren", og viser til at dette er en vårblomstrende plante. Det norske navnet nøkleblom antas å komme av likheten mellom blomsterstanden og middelalderens nøkler, eller et nøkkelknippe. Mange sagn knytter seg til marianøkleblom, bl.a. et som forteller at Jomfru Maria mistet nøkkelen til himmelporten ned på jorda, og der den falt ned vokste det opp marianøkleblom som skulle vise hvor hun kunne finne den igjen. Den hellige Hildegard von Bingen, som levde på 1100-tallet, kalte marianøkleblom for Himmelschlüssel, og også fra norske dialekter er navn som himmelsnykkel kjent.

Tradisjonell bruk av marianøkleblom

Marianøkleblom er blitt brukt i form av te, vin og tinktur (sprituttrekk), og er blitt anvendt mot en rekke sykdommer og plager. Blant annet ble urten i eldre tid brukt mot forstyrrelser i sentralnervesystemet, for eksempel epilepsi, skjelving, søvnløshet og svimmelhet. Den hellige Hildegard anbefalte urten mot melankoli. Ellers har te av marianøkleblom og kusymre (Primula vulgaris) vært anvendt som urindrivende og blodrensende middel ved gikt og revmatisme. I folkemedisinen har man dessuten brukt urten mot nevralgier (nervesmerter) og migrene, samt mot plager under menstruasjonen og i overgangsalderen.

Effektiv ved luftveisplager

Det er primært røttene og blomstene av planten som benyttes i urtemedisinen. Begge drogene virker beroligende, slimløsende, krampeløsende og betennelseshemmende, men røttene regnes som mer kraftfulle enn blomstene.

Marianøkleblom brukes innvortes primært ved plager i luftveiene, som forkjølelse, bronkitt, katarrer, tørr hoste, kikhoste og astma. Ved hardnakket hoste, når man har problemer med å få opp slim fra luftveiene, kan behandling med saponinholdige legeplanter som marianøkleblom være virkningsfullt. Spesielt anbefales marianøkleblom ved kronisk bronkitt og hoste hos eldre. Primularot er derfor ofte en bestanddel i teblandinger mot hoste. Medisinsk kan primularot være en fullgod erstatter for den dyrere roten av senega (Polygala senega). Bladene av marianøkleblom har samme egenskaper som roten, men noe svakere virkning.

En beroligende urt

Den beroligende virkningen til marianøkleblom utnyttes ved søvnvansker, hyperaktivitet og rastløshet. Friske eller tørkede blomster (evt. bladene) i en urtete kan også være et bra middel mot spenningsrelatert hodepine. Urtete av marianøkleblom virker dessuten svettedrivende, urindrivende og svakt avførende. Brukes tørkede blomster, kan en normal dosering være te av 1-2 g blomster inntil tre ganger daglig.

Brukt av marianøkleblom mot gikt

Det er innholdet av salisylater i roten som forklarer hvorfor røtter av marianøkleblom i store deler av Europa har vært brukt til behandling av gikt. Denne anvendelsen er bakgrunnen for at røttene i mange gamle urtebøker kalles Radix arthritica.

Utvortes bruk av marianøkleblom

Marianøkleblom kan brukes utvortes i form av omslag ved nevralgier i ansiktet, leddsmerter, hudblemmer og solbrenthet. Uttrekk av planten i destillert vann har vært brukt som ansiktsvann mot misfarging og rynker, og en urtete laget av blomstene kan brukes som hårskyllemiddel for å gjøre håret skinnende, bløtt og velluktende. Uttrekket er også bra til vask av fet hud med tilstoppede porer.

Innholdsstoffenes virkning

Det er gjort få vitenskapelige undersøkelser omkring innholdsstoffene i marianøkleblom og deres virkning. Planten inneholder garvestoffer som er astringerende (sammentrekkende), og selv om mengden av dem er liten, kan dette forklare urtens tradisjonelle bruk i hudkremer og lotioner. Saponinene er viktigst med tanke på den slimløsende virkningen, mens flavonoidene står for den krampeløsende og betennelseshemmende effekten.

Marianøkleblom som mat

I matlagingen kan man bruke bladene av marianøkleblom i salater, eller som fyll i kjøtt. Skal man spise blomstene, må man fjerne alt det grønne, så man bare sitter igjen med den gule blomsten, som smaker svært godt. Blomstene kan dessuten kandiseres og anvendes i desserter og kaker. Av blomstene lagde man tidligere en medisinsk vin som hadde ry for å styrke nervesystemet. Blomstene, og friske eller tørkede blad kan brukes til te. Tørkede blomster og oppmalt rot dufter godt og kan brukes i duftkrukker.

Magiske egenskaper til marianøkleblom

Det blir sagt at en bukett med blomster av marianøkleblom i hjemmet vil gjøre at man føler fred og velvære. For å skremme bort uønskede besøkende, kan man legge tørkete marianøkleblomster under dørmatten ved inngangsdøren. Å bade i et uttrekk av marianøkleblomster sies å gjenskape tapt ungdom. Man lager en urtete ved å la to spiseskjeer av den tørkede urten trekke i varmt vann en halv time og tilsette den avsilte teen til badevannet. Hvis man har urten nær seg, vil det være til hjelp for å finne tapte gjenstander og skjulte skatter, og det vil minne deg på alle de rike gavene som livet gir.

Marianøkleblom er giftig i større mengder. En for høy dosering vil kunne irriterer slimhinnene i magetarmkanalen og gi oppkast og diaré. Bruk ikke marianøkleblom under graviditet, ved allergi for aspirin eller samtidig med blodfortynnende medisin. Noen Primula-arter kan gi en form for kontakteksem som kjennetegnes ved et utslett på hender og underarmene. Overømfintlige personer bør derfor unngå å håndtere Primula-planter.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.