Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > EUROPALERK  

EUROPALERK
Larix decidua
 
ANDRE NORSKE NAVN
Europeisk lerk, lerk. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Larix decidua Miller
Larix europaea DC.
Pinus larix L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Lastaguossa.
SVENSK:  Europeisk lärk / Lärk.
DANSK:  Europæisk lærk.
ISLANDSK:  Evrópulerki.
FINSK:  Euroopanlehtikuusi.
ENGELSK:  European larch / Larch / Common lark.
TYSK:  Europäische Lärche / Lärche.
FRANSK:  Mélèze d'Europe / Mélèze.
SPANSK:  Alerce europeo / Alerce.
 
FAMILIE
Furufamilien (Pinaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av europalerk
Tegninger av europalerk

BOTANISK BESKRIVELSE

Europalerk blir som regel kraftige trær, som i Norge kan blir over 30 m høye og ca. 300 år gamle. Treet vokser raskt når det er ungt og holder seg smalt kjegleformet i mange år, men blir til slutt et stort tre med flat, utbredt krone som består av lange, kraftige, horisontale greiner som nederst gjerne er noe hengende. Kvistene henger, særlig nederst på gamle trær, og disse greinene skygges gjerne ut slik at de dør, blir sprø og lett knekker av. Trestammene er rette, men ikke så regelmessige og kjegleformete som gran (Picea abies). Skuddene er grågule og nålene er 2-3 cm lange. Nålene sitter enkeltvis og spiralstilt på langskuddene og kransstilt i tette knipper på kortskuddene på eldre greiner. De kommer tidlig om våren og beholdes ganske lenge utover høsten. Nålene er svært dekorative, har lysegrønn farge om våren og om høsten blir de gyllengule.

De røde til blekgrønne og ca. 2 cm lange hunnblomstene er sylindriske og kommer på litt kraftigere greiner etter bare få år. Konglene er eggformete, 2-4 cm lange og 2-3 cm brede. De er lysende røde når de er unge, og blir mørkerøde og til slutt kastanjebrune eller stråfargete når de er modne. Konglene sitter oppå kvisten og åpner seg og slipper ut de vingete frøene om høsten. Selv om konglene modnes det første året, blir tomme kongler fra flere år sittende på treet, ofte til hele greina dør og faller av. De blekgule hannblomstene sitter på undersiden av litt svakere greiner i små, halvkuleformede, raklelignende blomsterstander. Hann- og hunn-blomster sitter ofte på samme grein. Pollenet spres tidlig på våren.

 
UTBREDELSE

Det naturlige utbredelsesområdet til europalerk strekker seg over store deler av Mellom-Europa, og treslaget finnes særlig hyppig i Alpene og Karpatene. I Norge er europalerk plantet og til dels selvsådd, helt opp til skoggrensen. Ellers i verden brukes europalerk mye som prydtre i hager og parker.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Til medisin brukes primært innerbarken og en harpiks som utvinnes fra trevirket. Barken flekkes av seint på våren fra trær som er felt, og tørkes for bruk i avkok, pulver og tinkturer. Smaken er astringerende og bitter, og duften minner om terpentin. Innerbarken anses ikke som spiselig, men unge skudd og nåler av europalerk er spiselige rå eller kokt. Kvaen som skilles ut fra treet kan tygges som tyggegummi.

Harpiksen, som dufter som balsam, utvinnes fra stammene av lerketrærne. Man borer små hull i stammene om våren og tapper harpiksen om høsten. Mesteparten hentes fra midten av stammen, og man kan øke mengden harpiks ved å banke på treet. Å bore hull i stammen skader imidlertid treet, og terpentin utvinnes derfor hovedsakelig fra trær som har blitt felt. Harpiksen siles gjennom en klut for å fjerne planteavfall. Av lerkeharpiks lagde man tidligere venetiansk terpentin, som ble solgt under navnet Terebinthina veneta.

 
INNHOLDSSTOFFER

Lignaner (lariciresinol, liovil og secoisolariciresinol), harpiks (bestående av larinolinsyre og laricinolinsyre m.fl.), eterisk olje (som bl.a. inneholder alfa- og beta-pinen, limonen, fellandren og borneol), polysakkarider og gummi (hovedsakelig arabinogalaktan). Bark av europalerk inneholder mye garvestoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter / Varm og tørr.

Bitter, astringerende (sammentrekkende), urindrivende, avførende, alterativ (blodrensende), antiseptisk, desinfiserende, immunstimulerende, betennelseshemmende, dreper innvollsorm, menstruasjonsdrivende, stimulerer lever og milt, blodstillende, sårhelende, slimløsende og lindrer melankoli.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urinveisinfeksjoner, blærekatarr, urinrørsbetennelse, luftveisplager som forkjølelse, influensa, bronkitt, astma og slim i luftveiene, blodig diaré, dysenteri, bendelorm, gulsott, uteblitt menstruasjon, rikelig menstruasjon, revmatisme, urinsyregikt, nevralgier, hudproblemer som byller, frostskader, eksem og psoriasis, hemoroider, indre blødninger, skader, infiserte sår, saktehelende sår, væskeansamlinger, ødemer, giftige insektstikk og ørebetennelse.

Bachmiddelet Larch passer for personer med lav selvtillit og som er usikre, tilbakeholdne, motløse og som har mindreverdighetskompleks.

 

 
EUROPALERK

Larix er lerkens gamle romerske navn. Det latinske ordet decidua betyr «som faller av» og viser til at lerk er det eneste av de viltvoksende bartrærne i Europa som feller nålene. I Norge vokser europalerk i utgangspunktet ikke vilt, men det var et av de første fremmede treslagene som ble plantet som skogstre. Det trives så godt at man nå kan finne europalerk forvillet helt opp til skoggrensen på Østlandet. I Mellom-Europa danner treslaget skoger opp til 2000 moh.

Lerk har verdifullt trevirke

Trevirket av europalerk regnes som svært verdifullt, da det er tungt, seigt, elastisk, slitesterkt, lett å kløyve og tåler godt å bli polert. Det er rikt på harpiks og er derfor værbestandig og motstandsdyktig mot råtesopp og treborende insekter. Av den grunn brukes trevirket ofte til gjenstander som kommer i kontakt med vann, f.eks. båter, stolper, jernbanesviller og hagemøbler. Bark av lerk inneholder mye garvestoffer og har vært noe brukt til garving, men til slik bruk er bark av eik (Quercus spp.) mer effektivt.

Europalerk er et svært produktivt treslag, men siden virket er lite egnet til celluloseframstilling, blir lerk i liten grad dyrket som skogstre. Treslaget dyrkes imidlertid mye som prydtre og er et vakkert innslag både i blomstringstiden om våren og når den gulner og feller nålene om høsten.

Bruk av europalerk som medisin

Hvis man borer et hull i et lerketre, pipler det ut en harpiks som er kjent som venetiansk terpentin. Sevjen eller harpiksen samles fra mai til oktober, og den beste tiden for innsamling er ved fullmåne, for da vil treet inneholde mest sevje. Etter å ha blitt silt for å fjerne planteavfall, kan harpiksen brukes som den er. Generelt kan harpiks fra bartrær påføres skader på trær for å hele sårene, og siden harpiksen har antiseptiske og helbredende effekt kan den også brukes ved skader hos mennesker.

I europeisk folkemedisin blir venetiansk terpentin brukt ved en rekke plager, både innvortes og utvortes. Innvortes kan en dose på fem til åtte dråper inntas sammen med honning for å få fjernet bendelorm, og ellers til behandling av blodig diaré, dysenteri og uteblitt menstruasjon. Barken av lerk kan brukes innvortes også ved indre blødninger, ørebetennelse, gulsott og giftige insektstikk, og til behandling av bronkitt og infeksjoner i nyrer og blære, som blærekatarr og urinrørsbetennelse.

Terpentinen som utvinnes fra lerk har en desinfiserende virkning på bakterier og har blitt brukt til å fremstille liniment for behandling av revmatisme, eksem og psoriasis, og anvendt i inhalatorer for behandling av forkjølelse, influensa, bronkitt, astma og andre betennelsestilstander i luftveiene. En av komponentene i europalerk er stoffet arabinogalaktan, et naturlig forekommende karbohydrat som aktiverer produksjonen av makrofager og kan framvise antivirale egenskaper. Det hindrer "uvennlige" bakterier fra å feste seg til cellene og oppmuntrer og øker bestanden av "vennlige" bakterier som støtter immunsystemet.

Et avkjølt avkok av innerbarken av lerk kan gis som et urindrivende middel ved væskeansamlinger (ødemer). Innerbarken virker også mildt stimulerende på lever og milt, og lindrer melankoli. Barken virker astringerende og man kan bruke lerk ved kroniske blødninger i lungene, tarmene eller magen, og ved for rikelig menstruasjon. Et kaldt ekstrakt av barken kan også brukes som et avføringsmiddel. Man lager urtete av europalerk ved å trekke en teskje av innerbarken i en kopp kokende vann i 30 minutter.

Ved både innvortes og utvortes bruk av harpiksen er det viktig å anvende bare små mengder, da den kan gi nyreskader ved innvortes bruk og blemmedannelse ved utvortes bruk. Generelt bør personer med nyresykdommer unnlate å bruke lerk som medisin.

Utvortes bruk av europalerk

Den pulveriserte barken av europalerk kan påføres som omslag på saktehelende sår. Harpiksen, eller et avkok av barken, demper betennelser og brukes utvortes i form av salve, sittebad eller omslag på infiserte sår og hudproblemer som byller, frostskader, hemoroider, skader, eksem og psoriasis. Omslag kan lages ved å dryppe fem dråper av harpiksen i en skål med vann og bløtlegge et tøystykke i blandingen. Dette tøystykket kan ligge på det aktuelle området i inntil 30 minutter og anvendes én gang om dagen. Urinsyregikt, nevralgier og revmatisme kan også behandles ved utvortes bruk av harpiksen. Et folkemedisinsk råd for å minske opphopning av slim i luftveiene, er å puste inn damp fra et varmt avkok laget av friske årsskudd av lerk. Et slik avkok kan dessuten tilsettes badevannet for å gi et stimulerende bad.

Lerk i Bachs blomstermedisin

Middelet Larch i Bachs blomstermedisin er fremstilt ved koking av blomstrende skudd av europalerk. Det er et middel som passer for personer som mangler selvtillit og som har mindreverdighetskomplekser. De føler at de ikke kan måle seg med andre, og når det er noe de skal i gang med, er de overbevist om at de ikke vil lykkes og tør derfor ikke engang å prøve. Denne usikkerheten kommer ikke av frykt, men heller av et lavt selvbilde. Slike individer vil genuint beundre evnen som andre har og være helt overbevist om at de mangler slike ferdigheter selv. De er følelsesmessig fullstendig overbevist om sin egen udugelighet og tar med andre ord nederlaget på forskudd. Ofte dannes grunnlaget for den dårlige selvtilliten allerede i barndommen, og årsaken til problemene kan være tidligere tabber eller at de stadig har fått høre at de ikke strekker til, ikke er flinke nok og så videre. Kanskje de ikke fullførte skolen og fikk seg noen utdannelse, men man skal være klar over at selv personer med gode evner og god utdannelse kan være like usikre og tafatte. Tilstanden kan til og med være "arvelig" i den forstand at man tar etter foreldre som også mangler selvtillit. Etterhvert blir slike personer mer og mer motløse og usikre, og de velger å holde seg i bakgrunnen og lar andre overta. De kan lett oppfattes som beskjedne, men det er altså ikke der problemet ligger.

De som trenger Larch har evner de ikke får utnyttet fordi de er så usikre på seg selv eller er redde for å dumme seg ut. Larch kan derfor være til hjelp når selvtilliten svikter, f.eks. før en eksamen, når man skal søke jobb, holde en tale eller foredrag, eller delta i en konkurranse. Barn som trenger Larch gjemmer seg bak mor eller far, og er redde for alt nytt som krever noe av dem.

Dyrking av europalerk

Europalerk var et av de første fremmede bartreslagene som ble innført her til landet og ble først plantet på slutten av 1700-tallet. Treet er hardført over det meste av Sør-Norge og kan vokse nordover til Bodø. Det benyttes både som skogstre og prydtre. Europalerk har ingen spesielle jordbunnskrav, men trives best på litt god, dyp og ikke for sur jord. Treslaget er lyselskende, men er relativt lite vindtolerant og får derfor ofte en skjev krone under ugunstige vindforhold. Europalerk formeres med frø som helst bør sås om høsten.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Preparater som inneholder bark eller harpiks av europalerk må ikke brukes innvortes av personer med nyresykdommer. Dette gjelder også ved påføring av harpiks av europalerk over større hudområder. Man må derfor bruke bare noen få dråper av harpiksen både innvortes og utvortes, da større mengder kan gi nyreskader og blemmer i huden. Lerk kan også gi allergiske reaksjoner som elveblest, utslett og kontakteksem. Innånding av terpentin fra lerk kan forårsake akutt betennelse i luftveiene. Bruk av urten av gravide og ammende kvinner bør unngås, da det ikke har blitt gjort studier som har bekreftet at lerk er trygg å bruke av disse. De som har laktoseintoleranse bør unngå preparater som inneholder arabinogalaktaner, som kan finnes i noen kommersielle produkter som er laget med lerk.

 

Flere bilder av europalerk
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Faarlund, Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.  NKS-Forlaget 1981.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Hopman, Ellen Evert: Tree Medicine, Tree Magic.  Custer, Phoenix Publishing Inc., 1991.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lust, John: The Herb Book.  Mineola, New York, Dover Publications, Inc. 2014 
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
More, David & John White: Trær i Norge og Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s 2005.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Scheffer, Mechthild: Bachs Blomsterterapi, teori og praksis.  København. Strubes 1994.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
Plants for a Future
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 29.06.2022