Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LYSSIV   

LYSSIV
Juncus effusus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Rundsev, rundstorr, veikjegras, ljossev.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Juncus effusus L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Veketåg.
DANSK:  Lyse-siv.
FINSK:  Röyhyvihvilä.
ENGELSK:  Soft rush / Rush / Bog rush / Common rush / Rush pith / Juncus.
TYSK:  Flatterige Binse / Flatter-Binse / Lockeblütige Binse.
FRANSK:  Jonc à lier / Jonc épars.
SPANSK:  Junco de esteras / junquera.
KINESISK:  Deng xin cao. 
 
FAMILIE
Sivfamilien  (Juncaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av lyssiv
Tegninger av lyssiv

BOTANISK BESKRIVELSE
Lyssiv er et flerårig siv med 40-120 cm høye, friskt grønne strå som sitter i store, tette tuer. Slirene mørkebrune eller svartrøde. Stråene er glatte, med 40-70 langsgående striper. Blomsterstanden er oftest et åpent knippe med blekt brune blomster, 1½-3 mm lange. Lyssiv vokser på fuktig beitemark, i eng og grøfter. Planten er ikke kalkkrevende. Dette er en nesten kosmopolittisk art som forekommer i en rekke raser. I Europa (og Norge) finnes rasen Juncus effusus ssp. effusus. I Kina brukes en annen variant av arten, Juncus effusus var. decipiens.
 
UTBREDELSE
I Norge er lyssiv vanlig på Østlandet nord til Ringsaker, og i kyststrøk til nordover til Nordland.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Junci effusi medulla: Margstrengen i stråene. Droge av god kvalitet er hvit, lang og elastisk. Lyssiv er lite brukt i vestlig urtemedisin, men brukes en del i kinesisk medisin (i form av varianten Juncus effusus var. decipiens).
 
INNHOLDSSTOFFER
Ingen opplysninger om innholdsstoffer er funnet.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende. Lyssiv regnes i kinesisk urtemedisin for en søt og kald urt som påvirker meridianene Lunge, Hjerte og Tynntarm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Infeksjoner i blære og nyrer, sparsom og mørk urin, søvnforstyrrelser hos barn, irritabilitet.
 

 
LYSSIV

I Norge finnes det en annen sivart, knappsiv (Juncus conglomeratus), som er temmelig lik lyssiv, og folk flest har neppe skilt mellom disse to artene. Det sikreste kjennetegnet for å skille lyssiv og knappsiv er stråets farge, som hos lyssiv er friskt grønt, mens knappsiv er mer matt grågrønt. Knappsivstråene er dessuten mer ru enn stråene til lyssiv. Inne i det runde strået hos begge artene finnes et svampaktig vev som kan frigjøres og anvendes. Man åpner strået nederst med naglen og skyver margen ut. Den hvite, svampaktige "tråden" man da får ut, ble i eldre tider brukt som veke i tranlamper, men de måtte først dyppes i smeltet voks, stearin eller ister. Det het seg at man måtte ta ut denne margen på voksende måne, da var den fastere og tykkere enn ellers.

Lyssiv i kinesisk urtemedisin

Den porøse margen er den delen av planten som også benyttes i kinesisk urtemedisin. Her brukes lyssiv primært til behandling av 'fuktige' og 'hete' tilstander, særlig ved infeksjoner i blære og nyrer. Urten fremmer urineringen og vasker ut 'fuktighet'. Den brukes ofte ved søvnforstyrrelser hos barn når plagen er kombinert med mørk, sparsom urin og irritabilitet, særlig om natten. Også brukt av voksne ved innsovningsvansker og urolig søvn som skyldes manglende kommunikasjon mellom Hjerte og Nyrer (dvs. overskudd av 'Hjerte-Ild' med svakhet i 'Nyre-Yin'). Urten fjerner 'hete' fra Hjerte-meridianen ved å bevege den nedover til Tynntarm-meridianen, hvor den utskilles gjennom urinen. Lyssiv brukes gjerne i kombinasjon med kinesernellik (Dianthus chinensis).

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Urten er i kinesisk urtemedisin kontraindikert for personer med 'kulde' og 'svakhet' i Milt og Mage.

 

Flere bilder av lyssiv
KILDER
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Elven, R: Johannes Lid & Dagny Tande Lid. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven (red.). Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Fægri, Knut: Norges planter, blomster og trær i naturen. Bind 1. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1970.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 18.08.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn