LYSSIV |
Juncus effusus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Rundsev, rundstorr, veikjegras, ljossev. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Juncus effusus
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Veketåg. |
DANSK: Lyse-siv. |
FINSK:
Röyhyvihvilä. |
ENGELSK: Soft
rush / Rush / Bog rush /
Common rush / Rush pith / Juncus. |
TYSK: Flatterige Binse
/ Flatter-Binse / Lockeblütige Binse. |
FRANSK:
Jonc à lier / Jonc épars. |
SPANSK:
Junco de
esteras / junquera. |
KINESISK: Deng
xin cao. |
|
FAMILIE |
Sivfamilien
(Juncaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Lyssiv er et
flerårig siv med 40-120 cm høye, friskt grønne strå som sitter i store, tette tuer.
Slirene mørkebrune eller svartrøde. Stråene er glatte, med 40-70
langsgående striper. Blomsterstanden er oftest et åpent
knippe med blekt brune blomster,
1½-3 mm lange. Lyssiv vokser på fuktig beitemark, i eng og grøfter. Planten
er ikke kalkkrevende.
Dette er en
nesten kosmopolittisk art som forekommer i en rekke raser. I Europa (og
Norge) finnes rasen Juncus effusus ssp. effusus. I Kina
brukes en annen variant av arten,
Juncus effusus var. decipiens. |
|
|
UTBREDELSE |
I Norge er
lyssiv vanlig på Østlandet nord til Ringsaker, og i kyststrøk til
nordover til Nordland. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Junci effusi medulla: Margstrengen i stråene. Droge av god kvalitet er hvit, lang og elastisk.
Lyssiv er lite brukt i vestlig urtemedisin, men brukes en del i kinesisk
medisin (i form av varianten
Juncus effusus var. decipiens). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Ingen opplysninger om
innholdsstoffer er funnet. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Urindrivende.
Lyssiv regnes i kinesisk urtemedisin for en søt og kald urt som påvirker
meridianene Lunge, Hjerte og Tynntarm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Infeksjoner
i blære og nyrer, sparsom og
mørk urin, søvnforstyrrelser hos barn, irritabilitet. |
|
|
 |
|
LYSSIV |
I Norge finnes det en
annen sivart, knappsiv (Juncus conglomeratus), som er temmelig lik
lyssiv, og folk flest har neppe skilt mellom disse to artene. Det sikreste
kjennetegnet for å skille lyssiv og knappsiv er stråets farge, som hos
lyssiv er friskt grønt, mens knappsiv er mer matt grågrønt. Knappsivstråene
er dessuten mer ru enn stråene til lyssiv. Inne i det runde strået hos
begge artene finnes et svampaktig vev som kan frigjøres og anvendes. Man
åpner strået nederst med naglen og skyver margen ut. Den hvite,
svampaktige "tråden" man da får ut, ble i eldre tider brukt som veke
i tranlamper, men de måtte først dyppes i smeltet voks, stearin eller
ister. Det het seg at man måtte ta ut denne margen på voksende måne,
da var den fastere og tykkere enn ellers.
Lyssiv
i kinesisk urtemedisin
Den porøse margen er den delen av planten som
også
benyttes i kinesisk urtemedisin.
Her brukes lyssiv primært til behandling av 'fuktige' og 'hete'
tilstander, særlig ved infeksjoner i blære og nyrer. Urten fremmer
urineringen og vasker ut 'fuktighet'. Den brukes ofte ved søvnforstyrrelser
hos barn når plagen er kombinert med mørk, sparsom urin og
irritabilitet, særlig om natten. Også brukt av voksne ved
innsovningsvansker og urolig søvn som skyldes manglende kommunikasjon
mellom Hjerte og Nyrer (dvs. overskudd av 'Hjerte-Ild' med svakhet i 'Nyre-Yin'). Urten fjerner
'hete' fra Hjerte-meridianen ved å
bevege den nedover til Tynntarm-meridianen, hvor den utskilles gjennom
urinen. Lyssiv brukes gjerne i kombinasjon med
kinesernellik (Dianthus chinensis). |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Urten er
i kinesisk urtemedisin kontraindikert for personer med 'kulde' og 'svakhet' i Milt og
Mage. |
|
 |
Flere bilder av
lyssiv |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Elven,
R:
Johannes Lid & Dagny Tande Lid. Norsk flora. 7. utgåve ved
Reidar Elven (red.).
Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Fægri,
Knut: Norges planter, blomster og trær i naturen. Bind 1.
Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1970. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.08.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|