BROKKURT |
Herniaria glabra |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Herniaria glabra
L.
|
Arten LODNEBROKKURT
(Herniaria hirsuta L.), som er viltvoksende i Mellom-Europa, ved
Middelhavet og i Vest-Asia, brukes i urtemedisinen på sammen måte
som brokkurt.
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Knytling
/ Vanlig knytling / Väggräs / Gårdsgräs / Vägört / Backört. |
DANSK: Brudurt. |
FINSK: Ketotyräruoho
/ Tyräruoho. |
ENGELSK: Rupturewort
/ Smooth rupturewort / Glabrous rupturewort / Herniary. |
TYSK: Bruchkraut
/ Kahles Bruchkraut / Glattes Tausendkorn. |
FRANSK: Herniaire / Herniaire glabre. |
SPANSK: Herniaria. |
|
FAMILIE |
Nellikfamilien (Caryophyllaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Herniaria er
ei planteslekt som inneholder 15-20 arter av lave, ettårige eller
flerårige urter, og som finnes utbredt i Europa, Asia og Afrika
(særlig i middelhavsområdet). Brokkurt er den eneste arten som
dyrkes, og den danner et godt markdekke på mager jord.
Brokkurt opptrer
oftest som flerårig, men kan også være ettårig. Planten har pelerot
og nedliggende, korthårete eller snaue greiner som vokser i alle
retninger, slik at det dannes flate, runde matter som kan bli inntil
30 cm i diameter og ca. 4 cm høye. De små, elliptiske eller ovale
bladene sitter motsatt på stengelen. De er gulgrønne og med
hinnetynne øreblad, og er oftest snaue. Blomstene er ørsmå og sitter
i små knipper i bladhjørnene. Begerbladene er grønne og butte,
kronbladene sylforma, og frukten er en nøtt som sitter innesluttet
mellom begerbladene. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i
Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. I Norge har brokkurt en sørlig
utbredelse og er nok flere steder kommet inn i landet via
ballastjord. I våre dager regnes brokkurt som en sjelden plante i
norsk flora, og der den finnes er voksestedet nesten alltid knyttet
til menneskelig aktivitet. Planten vokser på tørr sand- og grusmark på solåpne steder.
Brokkurt kan gjerne dyrkes, men må ha en sandholdig jord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Herniariae herba: Brokkurt. Hele den overjordiske delen av
planten brukes (droge uten rot har best kvalitet). Den blomstrende
planten samles inn og tørkes raskt i skygge ved temperaturer opptil
40 °C.
Klipp av greinene med saks, da drogen kan bli forurenset av mye sand
hvis hele planten rives opp. Den beste tiden for å høste brokkurt er
i juli og august, når planten er i god vekst. Ved høsting bør en
riste av modne frø slik at planten sår seg selv på voksestedet.
Planter som har vokst på solrike og varme steder inneholder mer av
de aktive virkestoffene enn planter som har vokst i skygge. Hvis
urten lagres lenge, eller hvis den ikke er blitt tørket på
forskriftsmessig måte, vil de aktive virkestoffene i urten raskt
brytes ned. Derfor bør man helst bruke frisk urt, eller tørket urt
som har vært oppbevart (i tette beholdere) i kun kort tid. Drogen
har en svakt bitter smak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Brokkurt inneholder kumariner (herniarin, skopoletin og umbelliferon),
flavonoider (isorhamnetin, hyperosid og ulike quercetinglykosider),
fenolsyrer (salisyl-, ferulin-, vanillin-, p-kumarin-, kaffein- og
protokatekin-syre), triterpene saponiner (herniaria-saponiner),
garvestoffer, eterisk olje og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Brokkurt virker
urindrivende, antiseptisk på urinveiene, krampeløsende på blæren,
mildt slimløsende, mildt astringerende (= sammentrekkende), stoffskiftestimulerende og
blodrensende. Ved siden av den urindrivende og mildt slimløsende
virkningen av saponinene, og den urindrivende og krampeløsende
virkningen av flavonoidene, bidrar umbelliferon og herniarin med en
antibakteriell og sopphemmende virkning. Brukt utvortes har brokkurt
en sårhelende virkning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes
ved betennelsestilstander og krampetilstander i urinveiene, som
blærekatarr, urinrørsbetennelse, nyrebekkenbetennelse, nyregrus og
nyrestein med proteinuri (virker også forebyggende mot nyrestein).
Videre kan urten anvendes ved betennelser i de øvre luftveier
(bronkitt, hoste mm.), artritt, revmatisme, nevritt og som et
"blodrensende" middel ved kroniske hudplager som psoriasis. Utvortes
kan urten brukes på byller og verkesår. |
|
|
|
BROKKURT |
Brokkurt ble først
beskrevet i europeisk urtemedisin på 1500-tallet og er i århundrer
blitt brukt som et urindrivende middel ved behandling av kronisk
blærekatarr, urinrørsbetennelse, plager i de øvre luftveier, artritt,
revmatisme og som et "blodrensende" middel. Slektsnavnet Herniaria
kommer av hernia, det latinske ordet for brokk, og skyldes at man
før i tiden trodde at urten kunne helbrede brokk. Dette gjenspeiles også
i det norske navnet brokkurt og det engelske rupturewort.
En urt for
urinveiene
Saponinene og
flavonoidene i brokkurt er antatt å være de mest virksomme
innholdsstoffene. Urten virker urindrivende og svakt astringerende
(sammentrekkende), og har en mildt desinfiserende og krampeløsende
virkning på urinveiene. I andre land blir urten fremdeles noe brukt ved
urinveisplager som blærekatarr, urinrørsbetennelse, irritabel blære og
for å forhindre dannelsen av nyrestein og nyregrus. For å øke virkningen
av urten ved problemer i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive
urteteer) være minst to liter i døgnet. Den farmakologiske virkningen og
eventuelle terapeutiske nytten av urten ved behandling av
urinveissykdommer, er ennå ikke dokumentert gjennom studier med moderne
metoder. I Norge er urten klassifisert som legemiddel og kan derfor være
vanskelig å få tak i.
Utvortes bruk av
brokkurt
Brokkurt virker svakt
sammentrekkende og har derfor vært brukt som grøtomslag for å sette
fortgang i heling av byller og sår.
Bruk helst frisk urt
Brokkurt har den
ulempen at urten taper mye av sin medisinske virkning når den tørkes.
Derfor bør man helst anvende frisk urt. En annen sak er at de aktive
virkestoffene i urten er temmelig flyktige, slik at en urtete med
brokkurt ikke bør koke. Dette i motsetning til blad av
melbær (Arctostaphylos
uva-ursi), som har en lignende virkning på urinveiene, og som må
kokes en viss tid for å få frigjort virkestoffene. Av denne grunn bør
ikke melbærblad og brokkurt blandes i samme te mot urinveisplager, noe
som imidlertid ofte blir gjort. I urteteer kan brokkurt gjerne brukes
sammen med andre urindrivende urter som ikke trenger koking.
Anvendelse og dosering
Når man skal bruke
brokkurt som en urindrivende te, tar man 1-2 g (1 teskje) av urten og
tilsetter kaldt vann som får koke opp, og siden får urten trekke en
liten stund i det varme vannet. En kopp av denne teen kan inntas 2-3
ganger daglig. Noen kommersielle produkter for urinveiene (nyre- og blære-teer) som finnes på markedet i utlandet kan inneholde brokkurt
eller ekstrakt av urten. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om bivirkninger eller
kontraindikasjoner knyttet til brokkurt når urten brukes forskriftsmessig.
Brokkurt bør imidlertid
bare foreskrives av kvalifisert helsepersonell. |
|
 |
Flere bilder av
brokkurt |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown, Deni: The Royal
Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.
London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Thomson,
William A.R.: Medisinske urter.
Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 20.04.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|