Det vitenskapelige slektsnavnet Heracleum kommer visstnok fra det greske Herakleia, som betyr «til ære for Herkules», noe som viser til størrelsen på en del av artene i denne planteslekta. I sin Herball fra 1597 anbefaler Gerard kystbjørnekjeks mot hodepine, dårlig hukommelse, melankoli og opphisselse. Urten var i eldre tider ellers brukt som blodtrykksenkende middel, til å behandle epilepsi, og ved fordøyelsesbesvær, men er lite anvendt i våre dager.

Bjørnekjeksarter gir fotosensibilitet

Når kystbjørnekjeks er lite brukt som medisin, skyldes det at arten på samme måte som tromsøpalme (Heracleum tromsoensis), kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og flere andre skjermplanter, inneholder furanokumariner som kan forårsake utslett når man har kontakt med plantesaften, samtidig som man utsettes for sollys, noe som kalles at plantene er fotosensibiliserende.

Den medisinske virkningen av kystbjørnekjeks

Kystbjørnekjeks er en aromatisk urt som virker beroligende og svakt slimløsende, og som har en styrkende effekt på fordøyelsen. Med sin blodtrykksenkende egenskap kan urten være nyttige i kombinasjon med andre urter ved høyt blodtrykk. En tinktur laget av de overjordiske delene av planten er blitt brukt for å overvinne generell tretthet, men det er usikkert hvordan dette virker. I homeopatien brukes bladene som et fordøyelsesmiddel og beroligende middel. Indianere i Nord-Amerika lagde en drikk av urten som lindret forkjølelse, hoste, influensa, hodepine, sår hals og krampe. Urten ble av dem også brukt i grøtomslag ved revmatiske smerter, hevelser, blåmerker og byller.

I den grad urten blir brukt i våre dager, er det helst mot halskatarr og bronkitt, og som et fordøyelsesfremmende middel. Roten og bladene av kystbjørnekjeks sies å virke afrodisierende.

Anvendelse av kystbjørnekjeks i mat og drikke

Planten har vært en del brukt til mat og drikke, særlig i østeuropeiske land. Blad og frukter kan kokes og gjæres for å lage et øl som kalles Parst eller Bartsch. Bladstilker kan bindes sammen i bunter og soltørkes til de blir gule og skiller ut et sukkerlignende stoff. Disse stilkene spises som en delikatesse i Russland og Sibir. Unge skudd kan ellers spises rå, eller kokes som asparges.

Kystbjørnekjeks kan virke hudirriterende i sollys (fotosensibiliserende) og må derfor benyttes med forsiktighet. Arten er mindre giftig enn kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, som er mer kjente representanter for planteslekta Heracleum.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.