Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GUL JASMIN  

GUL SJASMIN
Gelsemium sempervirens
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gul stuesjasmin, giftsjasmin, gelsemium. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gelsemium sempervirens (L.) J.St.-Hil. 
Jeffersonia sempervirens (L.) Brickell
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Giftjasmin.
DANSK:  Stuejasmin / Gelsemium / Stuegelsemine.
FINSK:  Rohtojasminio.
ENGELSK:  Yellow jessamine / Yellow jasmine / Carolina jasmine / Gelsemium.
TYSK:  Gelber Jasmin / Carolina-Jasmin / Gelsemium.
FRANSK:  Gelsémie sempervirente.
SPANSK:  Gelsemio / Jazmín de carolina.
 
FAMILIE
Loganiaceae.

BOTANISK BESKRIVELSE

Gul sjasmin er en alltidgrønn, vedaktig klatreplante som kan bli opptil 6 m høy. Planten har skinnende blanke, ovale til lansettformede, mørkegrønne blad som blir inntil 5 cm lange. Blomstene er ca. 3 cm lange, gule, trompetformede og velduftende, og sitter i klaser. Blomstene etterfølges av en kapsel som inneholder et flatt frø.

 
UTBREDELSE

Gul sjasmin er naturlig utbredt i det sørlige USA fra Virginia til Florida (er delstatsblomsten til Sør-Carolina), og i Mellom-Amerika sørover til Honduras. Plantene foretrekker fuktige forhold på vokseplassen og finnes ofte ved elver. I varme strøk dyrkes gul sjasmin mye som utendørs prydplante, ellers kan den dyrkes som potteplante innendørs.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Til tradisjonell urtemedisin brukes jordstengelen (rotstokken) og røttene, som graves opp om høsten, tørkes og anvendes i avkok og tinkturer. Gul sjasmin er en svært giftig plante og til urtemedisinsk behandling må den bare brukes av profesjonelle utøvere. Til å lage det homeopatiske middelet Gelsemium anvendes den friske barken av roten, som finhakkes og trekkes i alkohol, før middelet potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER

Indolalkaloider (inkludert gelsemin og gelsedin), iridoider, kumariner og garvestoffer. Alkaloidene er giftige og hemmer sentralnervesystemet.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

En bitter, svakt aromatisk urt som er svært giftig, men som virker beroligende, krampeløsende, febersenkende, svettedrivende og smertelindrende.

I homeopatisk form virker urten først og fremst på musklene og nervene som går til musklene, og middelet Gelsemium kan ha en smertestillende, febersenkende, angstdempende og nerveberoligende virkning.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I tradisjonell urtemedisin har gul sjasmin vært brukt innvortes ved feber knyttet til influensa, nevralgier, nervesmerter i ansiktet, muskelsvekkelse, muskelsmerter (myalgi), alvorlige smerter (særlig ved terminale sykdommer eller ulykker), skjelvinger, migrene, isjias, tannverk, meningitt, kikhoste, astma, søvnløshet, forstoppelse og høyt blodtrykk. Utvortes ved interkostalnevralgi og isjias.

Innen homeopatien brukes middelet Gelsemium ved fysisk og intellektuell utmattelse, lammelse med svekkelse og manglende yteevne, døsighet, søvnløshet, revmatiske smerter, barnesykdommer (f.eks. meslinger), influensa, forkjølelse, feber med kaldsvetting, svimmelhet, skjelvinger, muskelkramper, muskellammelse, lidelser i nervesystemet, hodepine, øyenproblemer som tunge øyelokk og røde, såre og verkende øyne med forstørrede pupiller, uklart syn eller dobbeltsyn, ved forventningsangst, frykt, fobier, nervøs diaré og hyppig vannlating.

 
GUL SJASMIN

Denne vakre klatrende planten med de duftende gule blomstene er svært giftig. Gul sjasmin har vært i medisinsk bruk i USA siden 1840-tallet, da en plantasjeeier i Mississippi drakk en urtete laget av røttene til planten (som han trodde var en annen art). Han fikk alvorlige forgiftningssymptomer, men kom seg etter hvert og oppdaget at han ikke lenger hadde feber. Denne tilfeldigheten førte til at planten ble tatt i brukt i urtemedisinen som et febersenkende middel. Til å begynne med ble urten brukt bare av de eklektiske legene, men ble seinere (fra 1863 til 1926) oppført i USA’s legemiddelfortegnelse.

Gul sjasmin i urtemedisinen

Gul sjasmin er en effektiv legeplante som av profesjonelle urteleger gis i små doser som et beroligende og krampeløsende middel. Urten brukes innvortes hovedsakelig ved feber knyttet til influensa, nevralgier (smerter som skyldes irritert eller skadet nerve), og den har ofte blitt gitt ved muskelsvekkelse, muskelsmerter (myalgi), skjelvinger, nervesmerter i ansiktet, migrene, isjias, tannverk, meningitt, kikhoste, astma og alvorlige smerter (særlig ved terminale sykdommer eller ulykker). Urten brukes iblant også mot migrene, søvnløshet og forstoppelse, og for å senke blodtrykket. Moderne forskning har gitt støtte til at gul sjasmin har verdifull og kraftig virkning på nervesystemet, men man skal vite at gul sjasmin er en svært giftig plante, og til innvortes bruk skal den bare gis av kyndig helsepersonell.

Utvortes har gul sjasmin vært brukt ved interkostalnevralgi (nervesmerter mellom ribbena) og isjias (smerte forårsaket av press på en nerve i den nedre del av ryggraden).

Homeopatmiddelet Gelsemium

Det homeopatiske middelet Gelsemium fremstilles ved at frisk rot av gul sjasmin hakkes, trekkes i alkohol, siles og potenseres. Middelet kom i regelmessig bruk fra midten av 1800-tallet, hovedsakelig til behandling av nervelidelser som nervesmerte og isjias.

Gelsemium virker først og fremst på musklene og nervene som går til musklene. Indikasjoner som passer for dette middelet er en generell tilstand av fysisk og intellektuell lammelse med svekkelse og manglende yteevne, revmatiske smerter etter influensa og skarlagensfeber, skjelvinger og kramper av alle slag, som muskelkramper, muskellammelse og pulserende hodepine fra nakken som stråler opp mot bakhodet. Til og med øyelokkene er tunge og vanskelig å holde oppe. Pasienten har feber med svette, men er ikke videre tørst. Når pasienten må late vannet, kommer det store mengder urin, og etter det kan man føle en viss lindring.

Dette middelet regnes som homeopatiens viktigste influensamedisin. Symptomene på influensaen begynner langsomt, noen dager etter at man har vært utsatt for smittekilden, og ofte i det milde og fuktige været som er om våren eller høsten. Pasienten kan være svimmel, man verker over hele kroppen, armene og bena er svake og skjelvende, vedkommende føler seg utmattet, treg, tung, søvnig og apatisk, vil ligge og blir verre ved bevegelse. Man opplever feber med kaldsvetting, hodepine med tunge, hengende øyelokk. Hodepinen føles som et stramt bånd rundt hodet og forsterkes ved bevegelse eller sterkt lys. Et særegent symptom er at hodepinen blir bedre etter rikelig vannlating. Øyeplagene arter seg som røde, såre og verkende øyne med forstørrede pupiller, uklart syn eller dobbeltsyn. Det kan være mangel på tørst, til og med under feber. Ved meslinger bidrar Gelsemium til at utslettet bryter ut, og lindrer de generelle symptomene som er karakteristiske for middelet.

Gelsemium brukes i tillegg mot frykt og fobier, som tannlegeskrekk og redsel for en operasjon eller fødsel. Det er også et middel for andre følelsesmessige problemer, som angst fordi man gruer seg til en ildprøve. Middelet passer for personer som er redde for å miste kontrollen og som har nerver foran store oppgaver, og brukes ofte mot eksamensnerver, sceneskrekk og annen prestasjonsangst som forårsaker skjelving, svekkelse, diaré og hyppig vannlating. Disse personene misliker å bli forstyrret, særlig når de har feber, da de føler seg sløve, døsige og svimle. Gelsemium hjelper også når hjertet hopper over et slag på grunn av opphisselse, foruten ved døsighet og søvnløshet. Generelt er Gelsemium et utmerket middel ved forkjølelse, influensa, betennelser, barnesykdommer og forventningsangst.

De nevnte symptomene bedres ved rikelig vannlating, ved svetting og når man bøyer seg forover, mens symptomene forverres i solen, av varme og fuktighet, av tobakksrøyk og opphisselse, sjokk, stress og bekymringer.

En fornuftig dosering av det homeopatiske middelet Gelsemium i D-6 eller D-30 potens, er 5 piller 2 ganger daglig i lengre tid.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Gul sjasmin er en svært giftig plante og som vanlig urtemedisin må den bare brukes av kvalifiserte utøvere. Gitt i for store doser påvirker urten åndedrettet og bevegelsene, og kan forårsake dobbeltsyn, svimmelhet, lammelse og til slutt død. Det sies at inntak av bare én blomst kan være dødelig for et barn. Gul sjasmin kan også gi allergiske hudreaksjoner, og kontakt med planten kan medføre systemisk forgiftning. Bruk av det homeopatiske middelet Gelsemium er risikofritt.

Hvis gul sjasmin skal brukes i form av tradisjonell urtemedisin, må man ikke gi urten til pasienter med hjertesykdommer, for lavt blodtrykk eller myastenia gravis.

 

 
LITTERATUR
Abascak, Kathy: Herbs & Influenza. How herbs used in the 1918 Flu Pandemic can be effective in ANY Pandemic.  Vashon, WA, Tigana Press 2020.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Dannheisser, Ilana & Penny Edwards: Homøopati. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Hagenmalm, Majlis & Solveig Hagenmalm: Homeopati og healing. Andre reviderte utgave.  Oslo, Orion Forlag AS 2007.
Hayfield, Robin: Homeopati for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.12.2020