Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ENGKARSE   

ENGKARSE
Cardamine pratensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Melkeblomst, teblomst, tebuske, karseblomst, myrblomst. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cardamine pratensis L.
Cardamine dentata Schult.
Cardamine nymanii Gand.
Cardamine palustris (Wimm. & Grab.) Peterm. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Jeaggesuorbmagoahti.
SVENSK:  Ängbräsma / Äkta ängsbräsma / Ängskrasse.
DANSK:  Engkarse.
ISLANDSK:  Hrafnaklukka.
FINSK:  Luhtalitukka / Niittyluhtakaali.
ENGELSK:  Cuckoo flower / Lady's smock / Meadow cress / Bittercress / Bog pink / Milkmaids.
TYSK:  Wiesen-Schaumkraut / Wiesenschaumkraut / Himmelfahrtsblume / Kälberschwanz / Käseblume / Regenblume.
FRANSK:  Cardamine des prés / Cressonnette.
SPANSK:  Berro de prado.
 
FAMILIE
Korsblomstfamilien (Brassicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av engkarse
Tegninger av engkarse

BOTANISK BESKRIVELSE

Engkarse er en flerårig, ca. 30 cm høy plante med tydelig rosett av finnete blad med lansettformede til runde småblad og der endebladet er noe større og nyreformet. Stengelbladene er finnete med smale småblad eller fliker. Blomstene har fire blekfiolette eller hvite, 8-12 mm lange kronblad og gule pollenknapper. Blomstene etterfølges av skrått opprette, inntil 4 cm lange skulper. Mange steder vil frøene sjelden modnes og plantene formerer seg da med løsrevne småblad fra rosett- og stengelbladene. Hele planten har en skarp smak. Engkarse blomstrer om våren når gjøken kommer til Europa, derav det engelske navnet Cuckoo flower. I Norge skjer blomstringen i mai og juni. Engkarse har en sirkumboreal utbredelse, og det finnes en rekke småarter eller underarter. I Norge er tre slike underarter skilt ut. 

 
UTBREDELSE
Engkarse er utbredt i det nordlige Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika. Arten er i Norge funnet i alle deler av landet, men planten er mest vanlig i kyststrøkene fra Akershus til Trøndelag. Engkarse forekommer ofte i store mengder i plener og fuktige enger, særlig på Vestlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Nasturtii pratensis herba: Hele planten av engkarse. Urten plukkes om våren eller tidlig på sommeren og brukes helst frisk, men kan også tørkes. Unge skudd, blad og blomster kan brukes som karse i sauser og supper.
 
INNHOLDSSTOFFER
Engkarse er rik på mineraler og vitaminer, særlig vitamin C. Urten inneholder dessuten sennepsoljeglykosider, som gir den skarpe smaken.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, hostedempende, slimløsende, urindrivende og stimulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Dårlig fordøyelse, dårlig appetitt, skjørbuk, nyrestein, hoste og astma.

 

 
ENGKARSE

Som mange arter i korsblomsterfamilien, inneholder engkarse sennepsoljeglykosider. Urten har derfor lignende egenskaper som de vi finner hos vanlig sennep. Det høye innholdet av vitamin C har gjort at engkarse er blitt brukt mot skjørbuk på samme måte som skjørbuksurt (Cochlearia officinalis).

Engkarse er sjelden brukt i våre dagers urtemedisin, men et varmtvannsuttrekk av bladene har i tidligere tider blitt anvendt til å behandle dårlig fordøyelse og for å fremme appetitten. Den blomstrende planten virker krampeløsende, slimløsende, fordøyelsesfremmende, urindrivende og stimulerende. Den kan brukes innvortes til behandling av dårlig appetitt, svak fordøyelse, nyrestein, hoste og astma.

Engkarse kan spises

Bladene og unge skudd av engkarse kan spises rå, eller kokes som en grønnsak. De er rike på mineraler og vitaminer, men har en bitter og skarp smak som minner om matkarse, om enn litt beskere. Bladene er tilgjengelige tidlig om våren og kan være et verdifullt bidrag til salatbollen, eller de kan brukes på smørbrød eller i supper og sauser. Også blomstene og blomsterknoppene kan spises rå, og har på samme måte som bladene en skarp karselignende smak. De er fine å bruke som garnityr. Brukt sammen med andre grønne matplanter, egner engkarse seg til pesto.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av engkarse.

 

Flere bilder av engkarse
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Holmboe, Jens: Gratis mat av ville planter.  Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri 1941.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 10.07.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn