Nå i april dukker de første vårblomstene opp rundt om i landet. Av de mest kjente er de gule hestehovblomstene som lyser opp på veikanter og steder med fuktig leirjord. Hestehov er utbredt over hele landet, og planten er så godt kjent blant folk flest at den har fått mange lokalnavn, som for eksempel leirfivel, leirfiol, leirgull, hovblekkje, tælablom, merrablom, hovgras og mange flere.

Hestehoven er en livskraftig plante som finner seg godt til rette der det er åpen eller ustabil jord, for eksempel i sandtak og vegskråninger. De gule kurvblomstene viser seg så snart snøen forsvinner, mens bladene kommer seinere på våren og utover sommeren. Selv om man i tidligere tider også benyttet hestehovens blomster, er det primært bladene vi bruker i urtemedisinen. I kinesisk urtemedisin brukes imidlertid mest blomsterknoppene og blomstene av hestehov.

Hestehov er blant de første vårblomstene.	Bladene utvikles utover sommeren.

Effektiv urt ved luftveisplager

Hovedanvendelsen av hestehovbladene er som et hostestillende middel, noe som også gjenspeiles i plantens vitenskapelig navn. Planten heter Tussilago farfara på latin, og slektsnavnet Tussilago kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Man mener å vite at urtete av hestehovblad har vært brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år.

Den hostestillende virkningen av hestehovbladene skyldes deres mykgjørende og slimløsende effekt, og urten har i århundrer vært et av de mest populære midlene mot brystlidelser. Selv om urten primært brukes til å behandle åndedrettsplager som forkjølelse, bronkitt, hoste og astma, kan den også anvendes som gurglevann til å dempe betennelser i munnens slimhinner. Virkningen tilskrives urtens innhold av slimstoffer (opptil 10 % av tørrvekten), men stoffet tussilagon (en seskviterpen-ester) bidrar kanskje også til virkningen.

Giftige pyrrolizidinalkaloider i hestehov

I de senere år er det innført restriksjoner på innvortes bruk av hestehov. Det skyldes at planten inneholder en viss mengde av pyrrolizidin-alkaloidene senkirkin og tussilagin, stoffer som i høye konsentrasjoner er vist å kunne gi kreft og leverskader. Hvor relevant denne faren egentlig er, strides de lærde om. Innholdet av pyrrolizidin-alkaloid er ikke større enn 0,01 % av tørrvekten av bladene, så man må nok innta relativt store mengder før det er nevneverdig fare for leverskader eller andre bivirkninger. Dessuten er det trolig at urtens andre innholdsstoffer bidrar til å dempe giftvirkningen av de ”skumle” stoffene. Dette er en av fordelene med å anvende urtemedisin. Når man bruker hele urten vil de ulike stoffene den inneholder normalt virke forsterkende og balanserende på hverandre. Derfor opplever man sjeldnere bivirkninger ved bruk av helplantepreparater enn når man bruker en medisin der ett enkelt virkestoff i en plante er tatt ut og brukt isolert.

Som en forsiktighetsregel bør imidlertid personer med leversykdommer unngå å innta hestehov. Barn, gravide og ammende er også grupper som er spesielt ømfintlige for en mulig giftvirkning av medisinsk virksomme urter, og bør kanskje være forsiktig med hestehov.

Anvendelse og dosering

Brukt i moderate mengder skal det ikke være noen fare forbundet med å drikke hestehov-te, noe som bekreftes ved at den tyske Commission E tillater å bruke hestehov innvortes, til tross for plantens innhold av pyrrolizidinalkaloider. Det anbefales imidlertid å begrense inntaket til maks. 6 g tørket urt daglig, og hestehov bør ikke brukes i mer enn til sammen 4-6 uker pr. år. Ved inntak av større mengder hestehov kan det inntreffe bivirkninger som diaré, feber, forhøyet blodtrykk, gulsott, appetittmangel, kvalme og oppkast.

Urtete av hestehov til bruk i forbindelse med luftveisplager lages ved å la to teskjeer opphakkede blad trekke i en kopp kokende vann i 10 minutter før bladene siles fra. Teen drikkes varm, gjerne søtet med honning, og behandlingen kan gjentas inntil tre ganger daglig.

Utvortes bruk av hestehov

Utvortes kan bladene brukes av personer med følsom hud i bløtgjørende badeoljer, ansiktsmasker, kremer og ansiktslotions. Videre kan de anvendes i produkter for dyprensing av fet hud, og ved flass. Bladene kan brukes i naturlig form som omslag ved årebetennelser, leggsår, brannsår, hevelser og ved muskel- og nervesmerter. Behandlingen virker lindrende og helende, noe som nok både skyldes de sårhelende garvestoffene i bladene og innholdet av sink, et stoff som har vist seg å ha betennelseshemmende effekt.

Særlig i Nord-Norge har hestehovblad vært mye brukt som sårmiddel. De ble anvendt på alle typer sår, i tillegg til på verkefingre, svuller, forstuinger osv. Bladene kan både trekke ut materie og gi raskere sårheling. Det sies at det er viktig å stikke hull på bladene før de legges på. Blad kan gjerne samles inn og tørkes for bruk om vinteren. Når de tørkede bladene skal brukes, kan de holdes over vanndamp for å bli myke. Bruk av hestehovblad som sårhelende middel er også kjent fra samisk folkemedisin.

Kjerringråd med hestehov

Det er også knyttet noen kjerringråd til hestehov. Mot hodepine kan man legge friske blad på pannen med undersiden mot huden (husk å bytte blad en gang i blant). Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblad, eller man legger på omslag av friske, knuste blad.

Plukk hestehovblad selv!

Selv om hestehoven er en plante som ”alle” kjenner, er det ikke mange som vet at den er en medisinplante. Med bakgrunn i innholdet av giftige stoffer har man nå gått bort fra å bruke hestehovblad i den godkjente urtemedisinen, og hestehovblad kan være vanskelig å få kjøpt gjennom apotek. Derfor anbefaler jeg at man drar ut og plukker noen hestehovblad selv, som man tørker for å kunne bruke ved behov, både innvortes og utvortes. Merk deg et sted der hestehoven nå står og blomstrer og dra tilbake dit seinere på sommeren for å plukke bladene. Da er det liten sjanse for at du forveksler bladene med andre planter. Sørg imidlertid for at bladene ikke er forurenset av jord, leire eller giftige stoffer fra biltrafikk.

Hvis du sliter med en gjenstridig hoste og ikke har fått hjelp av andre medisiner, mener jeg det er liten fare knyttet til å anvende hestehovblad i urtete for en kortere periode. Å bruke bladene utvortes på sår og andre hudproblemer, skulle ikke medføre noen risiko.

Slik ser hestehovbladene ut.