|
I 2005 ble soppen chaga (Inonotus
obliquus) undersøkt for sin mulig beskyttende virkning mot oksidativ
skade på DNA i menneskelige lymfocytter. I studien fant man at en polyfenolekstrakt fra soppen beskyttet disse cellene mot
hydrogenperoksyd-indusert oksidativt stress. En annen studie fra det
samme året fant at et endopolysakkarid i chaga produserte en indirekte
antikreftvirkning via immunstimulering. Endopolysakkaridet i mycelet av
chaga ble identifisert som en kandidat for bruk som en
immunresponsmodulator og indikerte at antikreftvirkningen til endopolysakkaridet ikke direkte påvirker tumoren, men heller virker ved
å være immunstimulerende. Stoffet har også betennelseshemmende
egenskaper. Saitoh Akiko publiserte en artikkel om den antimutagene
virkningen av chaga i 1996, og Mizuno m.fl. har publisert en artikkel om
den krefthemmende og blodsukkersenkende virkningen av polysakkarider fra
chaga.
Ved en studie i Polen
med 48 pasienter som hadde tredje og fjerde stadium av kreft, fant man
at injeksjoner med chaga sammen med koboltsalt var det mest effektive
preparatet. Hos 10 av pasientene ble svulststørrelsen redusert, smertene
ble mindre, blødninger forekom sjeldnere og var mindre intense, og
rekonvalesensen var ledsaget av bedre søvn og appetitt, i tillegg til
at pasientene hadde en generell følelse av bedring. De fleste pasientene
var kvinner som ble behandlet med chaga for brystkreft eller kreft i
underlivet. Andre kliniske studier har vært gjennomført på
lungekreftpasienter med et aerosolpreparat med chaga, og ved uopererbar
underlivskreft hos kvinner. I det siste tilfellet ble et ekstrakt av
chaga gitt som injeksjoner og stikkpiller.
I en studie fra Korea
er det vist at en varmtvannsekstrakt av chaga hadde hemmende virkning på
delingen av tykktarmskreftceller (HT-29) hos mennesker. Den hemmende
virkningen på HT-29 kreftceller ble vurdert ved å behandle cellene med
vannekstrakt av chaga i konsentrasjoner på ¼, ½ og 1,0 mg/ml i 24 og 48
timer. Chaga hemmet celleveksten på en doseavhengig måte, og denne
hemmingen ble fulgt av apoptose (programmert celledød). Den maksimalt
hemmende virkningen (56 %) ble sett når det ble behandlet med chagaekstrakt med styrke 1,0 mg/ml i 48 timer. Man konkluderte med at en
varmtvannsekstrakt av chaga er et brukbart krefthemmende middel ved at
det hemmer veksten av kreftcellene og fremmer apoptose.
Kier rapporterte i 1961
at en vannekstrakt av chaga i ikke-giftige doser viste virkning mot
kreft, og videre er det i in vitro og in vivo studier vist
at oksygenerte triterpener (særlig stoffet inotodiol) fra kreftkjuke har
vist krefthemmende virkning på MCF-7 brystkjertelkreft hos mus. Det er
imidlertid fremdeles noe uklart hvilke av de aktive stoffene som er mest
ansvarlig for den kreftbekjempende virkningen. Noen forskere peker på
triterpenene, særlig obliquol, men disse forbindelsene foreligger i
svært små mengder (mindre enn 0,2 %) i det offisielle russiske
kreftmiddelet Befungin, og det samme gjelder den kjente
antikreftforbindelsen pteroiloglatamnsyrederivat. Av den grunn testet
man i 1983 polysakkaridfraksjonen i Allium-testen, som måler
hemmingen av mitotisk indeks. Polysakkaridfraksjon B fra chaga viste
positiv virkning i testen, men det er behov for mer forskning, siden
fraksjonen ble funnet å være forurenset av mineraler, proteiner og
nukleinsyrer.
Informasjonen på denne siden er hentet
fra boken: Christopher Hobbs: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition,
Healing & Culture. Summertown, Botanica Press 1986.
For mer informasjon om chaga
(og andre kildehenvisninger), se
Fakteside om chaga.
|
