Startside > Bilder > Medisinplanter > Pastinakk  

Pastinakk er en toårig skjermplante som stammer fra Sør-Europa. Den regnes som innført i Norge, men er godt etablert og i rask spredning, særlig langs veikanter i Oslo-område. Pastinakk dyrkes som en rotgrønnsak, men unge blad og bladstilker kan også kokes som grønnsak eller anvendes friske i salater. Blomstene smaker sterkt, men også de kan brukes i salater eller som garnityr. Rota smaker best det første året. Den har en krydret, mild og søtlig smak, og kan brukes i supper, sauser, stuinger og kjøttretter. Pastinakk er en av våre mest hardføre rotfrukter, og blir dessuten søtere etter frost. Overvintrede pastinakkrøtter inneholder tre ganger mer sukker enn de som tas opp om høsten. Viltvoksende pastinakk har som oftest små røtter, men i god og næringsrik jord blir røttene store og saftige. Tidligere ble pastinakkrøtter brukt som kaffeerstatning og til framstilling av øl og vin. Frøene er blitt brukt som krydder og minner litt om karve i smaken. Pastinakk er rik på protein, vitaminer og mineraler.

Pastinakk har også medisinsk virkning og har tradisjonelt vært brukt som et smertestillende og urindrivende middel ved urinveisplager som blære- og nyrestein. Den fremmer appetitten og er bra ved fordøyelsesplager. I middelalderen ble den anbefalt mot leversykdommer og gikt. Munker og nonner ble imidlertid advart mot å spise den, da den ble ansett å øke kjønnsdriften. Et avkok av pastinakk søtet med honning er i folkemedisinen blitt brukt mot hoste. Plantesaften i pastinakk inneholder furanokumariner, og berøring av planten i sterkt solskinn kan gi alvorlige hudirritasjoner. Derfor anbefales det å bruke hansker når man håndterer pastinakkplanter.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad