Startside > Bilder > Medisinplanter > Eseltistel  

Eseltistel er en kraftig plante. Den er toårig og får første året en bladrosett ved grunnen. Andre året skyter de inntil to meter høye stenglene opp. I juli kommer de typiske tistelblomstene med rødfiolette kroner. Planten virker ullhåret og kjennes på den sølvgrå fargen og de kantete, brede vingene som sitter på stenglene. Det norske navnet eseltistel er avledet av det vitenskapelige slektsnavnet Onopordum, som kommer fra det greske ordet onos, som betyr esel, og porde, som betyr fis eller fjert. Åpenbart har inntak av tistelen hatt en viss innvirkning på eslenes tarmfunksjon. I veterinærmedisinen har planten blitt gitt til esler med forstoppelse.

Eseltistel har også vært brukt mot forstoppelse hos mennesker, ved at man kunne spise opphakkede friske blad. I middelalderen ble planten brukt som et godt middel mot kretsløpssykdommer, for eksempel dårlig blodomløp. Planten er også brukt mot allergier som neslefeber og høyfeber. Et avkok av planten skal være virksomt mot feber generelt, og til utvortes bruk kan opphakkete blad brukes som et blodstillende plaster på sår. Saften fra planten har blitt brukt med god effekt i behandling av kreft.

Eseltistel er en spiselig plante. Stilker som er skrelt kan kokes i vann og brukes som erstatning for asparges eller rabarbra. Også bladene kan spises når de er kokt. De høstes før blomstringen starter, og tornene på bladene må fjernes før tilberedning. Når de er kokt, kan blomsterknoppene spises på samme måte som artisjokk. Frøene av eseltistel inneholder rundt 25 % olje av god kvalitet som kan utvinnes og brukes både i matlagingen og til oljelamper. De bomullsaktige hårene på stilkene har av og til blitt samlet og brukt som fyll i puter. Tørkede tistelstengler har vært brukt som ved.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad