Startside > Bilder > Medisinplanter > Skogbingel  

Skogbingel er en giftig, flerårig, 20-40 cm høy plante med krypende jordstengel og tilhører vortemelkfamilien. Den har enkjønnete blomster på henholdsvis hann- og hunn-planter. Hvert kjønn kan danne store bestander (kloner) med underjordiske utløpere i skogbunnen. De opprette skuddene har motsatte mørkegrønne og noe hårete blad som er tannete og som blir svarte når de tørker. Blomstene er gulgrønne og uanselige. Hannblomstene har 3-delt blomsterdekke og 9-12 støvbærere. Hunnblomstene utvikles til en kapselfrukt som deler seg i to. Den todelte frukten skal ha gitt planten navnet bingel, som stammer fra et gammelt tysk ord for testikkelpung. Planten har ikke melkesaft.

Skogbingel har blitt brukt medisinsk, men i rå tilstand er planten giftig. Planten inneholder slimhinneirriterende saponiner, bitterstoff, metylamin og trimetylamin. Man har observert forgiftninger både hos dyr og mennesker som har fått planten i seg. Det ytrer seg ved diaré og blod i urinen, og kan i alvorlige tilfeller forårsake lammelser i blære- og tarmmuskulaturen. Planten har en stinkende sildelukt og en salt og bitter smak, så det er lite sannsynlig at noen finner på å spise så mye av bladene at de blir forgiftet.

Skogbingel vokser i løvskog på næringsrik bunn over hele Europa, og har tidligere blitt dyrket som medisinplante. Planten virker som et brekkmiddel, er kraftig avførende og urindrivende. Skogbingel har en alt for kraftig virkning når den er frisk, men har mindre effekt når den er tørket. Urten inneholder mye kalium, og det er trolig grunnen til at den virker urindrivende. Skogbingel brukes i Frankrike for å tørke opp melkeproduksjonen hos ammende mødre, og også til et daglig uttrekk ved plager i menopausen. Urten har en tendens til å irritere fordøyelseskanalen. Dioskorides påsto at å drikke et avkok av bladene til hannplanten ville øke sjansen for å få et guttebarn, mens hunnplanten favoriserte jentebarn. Han opplyste imidlertid ikke om hvem av partene som skulle drikke avkoket!

Foto ©:  Rolv Hjelmstad