Bildegalleri medisinplanter
Medisin-, krydder- og matplanter fotografert av Rolv Hjelmstad

Startside > Bilder > Medisinplanter > Jordflatbelg  

Jordflatbelg
Lathyrus tuberosus

Jordflatbelg (også kalt knollskolm) er en flerårig, krypende eller klatrende plante med vakre rosenrøde og velduftende blomster. Stenglene er svake, mangler vingekanter og kan bli opptil 1 meter lange. De brer seg utover bakken hvis de ikke har andre planter i klatre i, og jordflatbelg kan på egnede lokaliteter bli et ugras som er vanskelig å utrydde. Bladene sitter i par med én slyngtråd. Planten blomstrer i juli og august og blomstene er ganske store og sitter i glisne klaser på lange skaft fra bladhjørnene. Planten tilhører erteblomstfamilien og har 3-6 cm lange knoller som er svartbrune på utsiden og hvite innvendig. Disse knollene smalner av til en halelignende rot som får knollen til å ligne på en mus, derav det alternative svenske navnet "jordmöss". Blomstene elskes av bier, men dessverre er snegler også svært glade i denne planten. Jordflatbelg er hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. I Norge er den innført som pryd- og nytteplante og kan i sjeldne tilfeller finnes forvillet.

I tidligere tider ble jordflatbelg dyrket i Holland og Frankrike for sine spiselige rotknoller. Fra Norden kjenner vi også til at planten ble dyrket som matplante. Til Sverige ble jordflatbelg innført fra Holland, og på slutten av 1700-tallet ble planten dyrket og servert som en delikatesse på slott og herregårder. Forsøk ble gjort for å lansere jordflatbelg for allmennheten som et alternativ til poteter. Man mente at knollene var mer nyttige, vakrere å se på og mer anvendbare som mat enn potetene. Selv om plantene er enkle å formere uteble fremgangen i dyrkingen, først og fremst på grunn av den dårlige avkastningen og knollenes beskjedne størrelse. Dessverre har jordflatbelg ikke blitt selektivt foredlet, så den gir skuffende små avlinger og knollene har blitt brukt som mat bare i nødsår.

"Dette er en av de nydeligste knollene jeg noen gang har spist, og den har vist seg å være populær hos alle som jeg har spurt om å prøve den", skriver Ken Fern i boken Plants for a Future. Knollene er helt klart delikate, med en nydelig ren smak som minner om en blanding av rå hasselnøtter, ristede kastanjer og bakte poteter, og med en behagelig nøtteaktig struktur. De er rike på både stivelse og proteiner, og kan spises rå, kokt eller bakt, og serveres som tilbehør eller i salater. Når knollene spises rå, gir de skikkelig tyggemotstand, men når de er kokt blir de søte og melaktige. Også de grønne delene av planten er spiselige. De spises kokt i Bosnia-Hercegovina, og i Tyrkia spises bladene i salater. Bladene har et svært høyt innhold av kalium, fosfat og vitamin C, og inneholder også mye proteiner.

 

Bildeoversikt medisinplanter


Foto ©:  Rolv Hjelmstad

OBS!  Bildene må ikke kopieres, lastes ned, eller publiseres andre steder uten skriftlig tillatelse fra fotografen.
ATTENTION!  Images may not be copied, downloaded, or used in any way without a written permission of the photographer.