Startside > Bilder > Medisinplanter > Soya  

Soyabønnens betydning for menneskeheten er enorm på grunn av dens store proteininnhold. Bønnene bearbeides til forskjellige produkter, bl.a. soyamel, soyamelk, soyaolje, soyaost, soyasaus og soyakaker, lecitin og fôrstoffer. De unge skuddene kan brukes som grønnsak. Soyabønnen er hjemmehørende i Øst-Asia hvor den ville formen fremdeles vokser. Den var ikke kjent i Europa før på 1600-tallet, men har vært dyrket siden oldtiden i Kina, Korea og Japan.

Soyabønner er svært rike på protein, ulike B-vitaminer og K-vitamin og mineraler som jern, kalsium, mangan og magnesium. De har en mild, nøytral og nøtteaktig smak og er svært anvendelige i en rekke matprodukter. Belger, bønner og blader kan kokes og spises som grønnsak, men det aller meste av soyabønnene går til soyaolje og soyamel. Tofu og soyamelk er også viktige produkter. Soyaolje er verdens mest brukte matolje, og soyamel brukes i en rekke produkter i næringsmiddelindustrien. Tofu kan erstatte ost eller kjøtt i mange retter og er en viktig proteinkilde for vegetarianere. Soyamelk kan brukes som erstatning for vanlig melk. Hovedproduksjonen av soyaolje skjer i USA, fulgt av Argentina, Brasil og Kina.

Soyabønnen er den viktigste oljeplanten i verden, til tross for at bønnen inneholder bare 17-20 % olje. Soyaolje har en fettsyresammensetning med 54 % linolsyre, 22 % oljesyre, 11 % palmitinsyre, 8 % alfalinolensyre, 4 % stearinsyre, 0,5 % arakinsyre og <0,5 % palmitolsyre. Foruten oljeinnholdet, er soyabønner svært proteinrike. De inneholder også sterolene stigmasterol og sitosterol, som er viktige råvarer for framstilling av sterolide hormoner, f.eks. kjønnshormonene progesteron, testosteron og østrogen, samt andre hormoner som kortison og hydrokortison. Bønnen inneholder også opptil 3 % lektin, og nesten all lektinproduksjon i verden skjer fra soyabønnen. Lektin er et svært viktig fettstoff i kroppens celler. I næringsmiddel- og legemiddelindustrien brukes lektin som emulgeringsmiddel.

Mesteparten av soyaoljen brukes innen næringsmiddelindustrien, først og fremst til ulike typer margariner, majones og dressingprodukter. Bare en liten del av verdensproduksjonen brukes i kosmetikkindustrien. Soyaolje har en bra fettsyresammensetning og inneholder fettsyrer fra alle tre omega-gruppene. I kosmetiske produkter passer soyaolje i nærende kremer, oljer og lotioner ved fet hud.

Soya har i tusenvis av år vært anvendt i Kina. Urten blir nå brukt for å senke kolesterolet og til behandling av hyperaktivitet, feber, hodepine, anoreksi, kronisk hepatitt og andre leversykdommer. Forskning støtter bruken av soya til behandling av symptomer ved menopausen, i tillegg til beskyttelse mot benskjørhet og ulike krefttyper (primært bryst-, prostata- og endetarmskreft). Soya inneholder stoffer som kalles isoflavoner (f.eks. genistin og diadzin) som kan framvise en svak østrogenvirkning på kroppen. Stoffene fester seg på østrogenreseptorene på cellene og etterligner virkningen av det kvinnelige hormonet, men bare i liten grad. I Japan, hvor inntaket av soya i kosten er høyt opplever bare ca. 25 % av kvinnene hetetokter, sammenlignet med 85 % av amerikanske kvinner. Studier har vist at soya lindrer symptomene ved menopausen og kan være et alternativ til hormonerstatningsterapi. En rekke studier har vurdert bruken av soya for behandling av kreft i bryst, prostata og endetarm. Befolkningen i Asia, som har et kosthold med høyt inntak av soya, har signifikant lavere forekomster av disse krefttypene enn andre befolkningsgrupper. Personer med brystkreft eller som har hatt brystkreft i familien bør være forsiktig med å bruke soyaprodukter, da det er vekslende erfaring med hvorvidt soya har positiv eller negativ virkning på denne sykdommen.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad