Startside > Bilder > Medisinplanter > Reinlav  

Reinlavartene har vært brukt en del i folkemedisinen, særlig blant samer. Den øverste delen av laven ble kokt i vann eller melk og brukt mot alle slags luftveisinfeksjoner, fra hoste og luftveiskatarrer til tuberkulose. Tørket og pulverisert reinlav har vært anvendt som sårpulver på infiserte sår. Reinlav inneholder usninsyre som er bakteriedrepende. Denne antibiotiske egenskapen, sammen med en slimløsende og åndedrettsstimulerende virkning, gjør at reinlav kan være til nytte ved luftveiskatarrer. Hos grønlendere, inuitter i Nord-Amerika og blant folk i Sibir er det kjent at man har spist reinlav direkte fra mageinnholdet til reinsdyr som ble slaktet. Det er innholdet av lavstivelse (lichenin) som gjør at reinlav har næringsverdi. Når enzymer bryter ned karbohydratet lichenin fullstendig, får en druesukker, noe som skjer i den mikrobefylte magen hos reinsdyr. Man mener at reinen kan fordøye 80-90 % av karbohydratene i laven. Reinlavene, særlig arten kvitkrull, har i stor utstrekning blitt brukt som dyrefôr, og i nordlige strøk av Skandinavia har reinlav til alle tider hatt stor betydning som beiteplante for rein.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad