Startside > Bilder > Medisinplanter > Reveamarant  

Reveamarant (Amaranthus caudatus 'Green Tails')

Reveamarant kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og arten dyrkes over store deler av verden, både som bladgrønnsak og prydplante, men også som medisin. Arten kan brukes som et urindrivende middel og til påføring på skrofuløse sår. Urten er også brukbar ved hemoroider. I Senegal blir røttene kokt med honning og brukt som avføringsmiddel, og i Sør-Afrika blir bladene anvendt som abortmiddel. Bladene har også blitt brukt til te for å lindre lungeplager.

Amarant er rik på vitaminer, mineraler og næringsstoffer. Bladene inneholder mye A-, B- og C-vitaminer, og de er en god kilde for mineraler som kalsium, jern, kalium, sink, kopper og magnesium. Frøene inneholder ulike B-vitaminer, og mineraler som mangan, kalsium, jern, fosfor, sink, kopper, magnesium, i tillegg til protein. Planten har lavt innhold av karbohydrater. Mange steder i verden er amarant en viktig matplante, spesielt i India. De grønne bladene brukes på samme måte som spinat, i grønnsakretter, stuinger, supper og gryteretter. Unge blad og skudd kan brukes friske i salater, men de inneholder mye oksalsyre og kan virke irriterende på magen, så de bør helst gis et oppkok og kokevannet slås bort før bruk.

Amarantfrø kan blandes i frokostblandinger, males til mel, ristes eller brukes til spirer. De kan anvendes i stedet for valmuefrø på bakverk og i grøt. Frøene popper som popkorn, og da får de en sprø smak. De kan også spires på samme måte som alfalfa-frø. Amarantmel kan til en viss grad erstatte vanlig mel i baking, men for mye av melet gir besk smak på bakervarene.

Amarant var i bruk i Sør- og Mellom-Amerika så tidlig som 4000 f.Kr. Aztekerne og urbefolkningen for øvrig brukte amarantplanten både som matplante og i rituelle seremonier, og planten var en viktig ingrediens i inkaenes kosthold. Vakre farger i bladverket og blomsteraksene gjør at mange amarantarter blir dyrket som prydplanter.

Mange andre arter av amarant kan brukes på samme måte som reveamarant som mat og medisin, og nedenfor vises tre slike arter.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad