Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KROKFRØ   

KROKFRØ
Xanthium strumarium
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Xanthium strumarium L.

Det finnes to underarter av krokfrø, Xanthium strumarium ssp. strumarium (grønnkrokfrø), og Xanthium strumarium ssp. italicum (brunkrokfrø). I beskrivelser av den medisinske bruken av arten er det ikke skilt mellom disse to underartene.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ljus gullfrö.
DANSK:  Skræppe-Brodfrø.
FINSK:  Karheasappiruoho, Piikitön sappiruoho.
ENGELSK:  Rough cockleburr, Cockleburr, Burweed, Xanthium.
TYSK:  Gewöhnliche Spitzklette, Gemeine Spitzklette.
FRANSK:  Lampourde ordinaire.
SPANSK:  Bardana menor.
KINESISK:  Cang er zi (betegnelse på drogen Xanthii sibirici fructus).
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av krokfrø

BOTANISK BESKRIVELSE
Xanthium er ei planteslekt som inneholder 25 arter. Krokfrø er en ettårig plante som kan bli opptil 1,2 m høy. Urten er rikt forgreinet og har strittende greiner med spredte blad. De langstilkede, grågrønne bladene er stivhårete, ovale til trekantete med hjerteformet grunn, hele eller med 3-5 tannete fliker. Blomsterkurvene er grønnaktige. Hann- og hunn-kurvene sitter hver for seg, men på samme plante. Kurvdekkbladene har rette eller krokete torner.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Grønnkrokfrø kommer fra Mellom-Europa, Sør-Europa og Vest-Asia, mens brunkrokfrø kanskje kommer fra Sør-Amerika og Nord-Amerika. Krokfrø er nå spredt over store deler av verden som et plagsomt ugras, særlig i Australia. I Norge er krokfrø en innført art som er funnet noen ganger på avfallsplasser og skrotemark i lavlandet i Sør-Norge.

Krokfrø kan dyrkes i mager jord på en solrik plass. Planten formeres med frø som sås om høsten eller våren.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktene benyttes. Disse samles når de er modne, og tørkes for bruk i avkok. I kinesisk urtemedisin kalles drogen Xanthii sibirici fructus.

Krokfrø er i Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel i Norge.

 
INNHOLDSSTOFFER
Xanthostrumarin, oleoresin, alkaloider, cerylalkohol, sitosterol og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smertestillende, krampeløsende, styrkende, antibakteriell, sopphemmende, blodrensende og antirevmatisk. I kinesisk urtemedisin brukes urten til åpne passasjene i nesen, ”spre vind” og ”drive ut varme”¨, i tillegg til at den driver bort ”utvortes vind”.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Høysnue, bihulebetennelse, katarrer, hodepine, revmatisme, kronisk leddgikt, lumbago, spedalskhet, kløe og andre hudplager.
 
OMTALE AV KROKFRØ

Innledning

Krokfrø utgjør et kompleks av arter og underarter, og det kan være vanskelig å skille de taksonomiske enhetene fra hverandre. Den gruppen som er naturalisert i Europa regnes ikke å være så medisinsk kraftfull som planter som finnes i Nord-Amerika, men pollenet til europeisk krokfrø skal heller ikke være så problematisk med tanke på allergi. Dette er nemlig en plante som kan forårsake høyfeber og hudreaksjoner hos personer som er allergiske for planter i kurvplantefamilien.

Krokfrø er utseendemessig noe lik storborre (Arctium lappa), og har som denne arten tornete blomsterkurver som lett fester seg i tøyet eller på dyr som kommer i berøring med planten. De fester seg gjerne i saueull, og krokfrø spres derfor oftest med sauer. Navnet strumarium kommer av det latinske struma, som betyr 'oppsvulmede kjertler' og viser til de oppsvulmede fruktene. Bruk av krokfrø ble første gang nevnt i kinesisk medisin under Tang dynastiet (618 - 907 e.Kr.), og urten er også i våre dager en vanlig ingrediens i enkelte kinesiske urteblandinger.

Medisinsk anvendelse av krokfrø

Krokfrø benyttes særlig for å åpne nesen ved bihulebetennelser, katarrer og høysnue. Urten angis også som aktuell ved akutt hodepine og nakkestivhet, revmatisme, leddbetennelser, lumbago og spedalskhet. Utvortes brukes den mot kløe og andre hudproblemer.

Med kinesisk terminologi fjerner urten ”vind” og ”fukt”, og brukes for ”vind-fuktige” og smertefulle tilstoppinger, eller ved hudplager med kløe. Urten åpner nesepassasjen og brukes ved alle nese- og bihuleplager med tykt, seigt slim, og med ofte tilhørende hodepine. Krokfrø fjerner også ”utvortes vind”, og benyttes som en hjelpende urt ved utvortes plager med hodepine som stråler til nakken. Ved ryggsmerter er urten i Kina blitt brukt i en 30% oppløsning til injeksjoner på smertestedet. Krokfrø har en antimikrobiell virkning, og har i in vitro forsøk vist seg å hemme bakterien Staphylococcus aureus.

Anvendelse og dosering

De giftige innholdsstoffene i krokfrø endres ved koking, og de er ikke tilstede i nevneverdig grad etter varmebehandling. Frukter av krokfrø blir derfor bestandig kokt i minst 30 minutter før inntak. Ved innvortes bruk er doseringen 6-15 g urt daglig. Urten har en søt, skarp og noe bitter smak og en ”varm energi”. Det er liten tradisjon for å bruke krokfrø i vestlig urtemedisin.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Planten regnes som giftig, og er vist å kunne gi lammelser hos husdyr. Overdosering kan forårsake kvalme, oppkast, diaré og smerter i underlivet. Da urten er svært uttørkende, er den kontraindikert ved hodepine som skyldes underskudd av yin og blod. Innvortes bruk må ikke pågå over lang tid, og urten må ikke foreskrives til svekkede personer.

 
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 
INTERNETTSIDER
http://www.itmonline.org/arts/xanthium.htm
http://www.medicineatyourfeet.com/xanthiumspp.html
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010